Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var ganske tilfeldig. Jeg visste at juristutdannelsen ville være aktuell i flere yrker og jeg ønsket å jobbe med noe samfunnsrelatert.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber i juridisk sekretariat og forbereder asylsaker for nemndledere. Hovedoppgaven min er saksbehandling. Jeg behandler søknadene til asylsøkere som har fått avslag fra UDI, og min oppgave er å behandle søknaden ”med nye øyne”. Jeg innhenter da relevant informasjon, eksempelvis informasjon om landet vedkommende kommer fra eller helseinformasjon. Når en sak er ferdig forberedt sender jeg den til nemndleder som tar den endelige beslutningen. Andre ganger innkaller vi til et personlig møte med søkeren om vi er i tvil. En del av arbeidsoppgavene mine er også å være bisitter i retten der staten er stevnet av en asylsøker som har fått avslag. Min oppgave er da å skrive tilsvar til stevningen, og bistå regjeringsadvokaten som partsrepresentant fra UNE. Da følger jeg forhandlingene og kommer med innspill til advokaten. Det er en god del forberedelser som må gjøres før en slik forhandling.

Image
Lisens
1

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– De fleste som jobber her er enten jurister eller statsvitere. UNE har tre kjerneverdier: pålitelighet, åpenhet og respekt. Disse mener jeg er viktige verdier alle som jobber her bør ha innebygd i seg. Det er viktig at vi behandler alle søknader med respekt, og samtidig klarer å være objektive og rasjonelle.  

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Om du ikke liker å jobbe på kontor kan nok dette være et utfordrende yrke. Mesteparten av arbeidstiden er jeg på kontoret.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker godt at det jeg jobber med er veldig samfunnsaktuelt. Det er en viktig og utfordrende jobb, for hver eneste søknad omhandler enkeltmennesker og deres liv.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Folk har ulike grunner til å søke seg til Norge, og ikke alle oppfyller vilkårene vi har for å få asyl. Som saksbehandler ser jeg mange triste skjebner, men som jeg likevel ikke har muligheten til å hjelpe. Vi er nødt til å forholde oss til det lovverket politikerne gir oss.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Dette yrket passer for alle som er samfunnsengasjerte. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Erfaring fra offentlig forvaltning er veldig relevant i mange jobber, så jeg mener man får med seg verdifull erfaring av å jobbe her. I Utlendingsnemnda (UNE) er vi opptatte av faglig tyngde og vi har mulighet til å ta kurs både internt og eksternt. Selv er jeg medlem av barnefaglig nettverk her i UNE, og har fått gå på mange kurs, seminarer og foredrag som har bidratt til å styrke min kompetanse, og gjøre meg mer aktuell for andre jobber.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– 435.000 kroner i året og oppover.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– De tror jeg er gode.

Hva er egentlig forskjellen på en rådgiver og en konsulent i offentlig sektor? 

– Hos oss i Utlendingsnemnda bruker vi ikke stillingstittelen konsulent, men førstekonsulent. Dersom du er nyutdannet og ikke har arbeidserfaring vil du hos oss bli ansatt som førstekonsulent. Etter at du har opparbeidet deg to års arbeidserfaring (enten her i UNE eller i andre bedrifter som har relevans for jobben) vil du kunne få tittelen rådgiver. Dette forutsetter at du har flere og mer kompliserte arbeidsoppgaver, mer ansvar og så videre enn en førstekonsulent har. 

 

Tekst: Hedda Berge

Vær oppmerksom på at dette intervjuet er over to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
Dette yrket passer for alle som er samfunnsengasjerte. 
Erfaring fra offentlig forvaltning er veldig relevant i mange jobber.
Mesteparten av arbeidstiden er jeg på kontoret.