Psykolog

Hvorfor valgte du å bli psykolog?

– Jeg begynte egentlig å studere politikk, og var interessert i juss og samfunnsspørsmål. Men etter hvert som jeg ble eldre og ble mer kjent med meg selv, kjente jeg at det ikke var der min egentlige interesse lå. Jeg ble mer opptatt av spørsmål om eksistensen – hvem vi mennesker er, hvorfor vi gjør som vi gjør, og hvorfor jeg selv er som jeg er. 

Den nysgjerrigheten kom litt etter hvert, tidlig i 20-årene. Jeg ønsket et yrke der jeg kunne bidra med noe som betydde noe for andre mennesker, samtidig som det var en trygg jobb med en solid utdanning i bunn. Alt dette gjorde at jeg valgte å studere psykologi.

Jeg har alltid vært skoleflink og visste at jeg ville ta en grundig utdanning. Da jeg oppdaget interessen for det indre livet, føltes profesjonsstudiet i psykologi som et naturlig valg. Jeg startet på Universitetet i Bergen, og der ble interessen min for faget bare sterkere.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg bor på Mallorca, så jeg har en litt uvanlig arbeidshverdag som psykolog, fordi jeg har alle samtale med klientene mine i Norge digitalt. Jeg jobber for en onlineklinikk som heter VI-klinikken, og fordi alt foregår på video, kan jeg ta med meg jobben hvor som helst i verden. Det gir en utrolig frihet, og gjør at jeg kan bo på et sted med sol, og kan følge de mulighetene livet byr på, og leve mer spontant. Dette samtidig som jeg hjelper mennesker hjemme i Norge.

Jobben min består i hovedsak av samtaler med klienter som trenger støtte, hjelp eller noen å snakke med. Noen følger jeg over tid, kanskje i flere måneder, mens andre kommer bare én gang for å få avklart en bestemt problemstilling. Jeg opplever at folk som bestiller time privat ofte er veldig motiverte for å gjøre en endring, og det er veldig givende å følge utviklingen deres over tid.

En typisk arbeidsdag starter som regel med å sette meg foran skjermen med en kopp kaffe og forberede dagens samtaler. Jeg kan selv legge opp timeplanen min fra uke til uke, og klientene booker tidene som passer dem. Det gir stor fleksibilitet – både for meg og for dem. 

Mange setter pris på at de kan ta en psykologtime hjemme fra sin egen stue, og jeg opplever at videoterapi fungerer veldig godt. Det menneskelige møtet og tryggheten blir likevel bevart, og for mange føles det faktisk enklere å åpne seg når de sitter i kjente omgivelser.

Etter samtalene bruker jeg tid på å skrive journalnotater, ofte med hjelp fra et KI-system som forenkler skrivearbeidet. En del av jobben foregår også «mellom timene» – jeg går ofte og tenker på menneskene jeg jobber med, og hvordan jeg best kan hjelpe dem videre. Det blir en naturlig del av tankene og hverdagen min.

Ved siden av dette driver jeg et retreatsenter på Mallorca sammen med andre terapeuter og psykologer. Der tar vi imot mennesker som ønsker å jobbe med personlig utvikling og komme i dypere kontakt med seg selv. Det er ikke et behandlingssted, men et sted for refleksjon og vekst. 

Jeg liker veldig godt kombinasjonen – å kunne bruke psykologkompetansen min både i tradisjonell terapi og i mer kreative, helhetlige prosjekter.

Alt i alt har jeg en hverdag med stor frihet, mye variasjon og mange meningsfulle møter – selv om jeg jobber gjennom en skjerm.

Hva kreves for å kunne jobbe som psykolog?

– For å bli psykolog må du komme inn på profesjonsstudiet i psykologi, og det krever et høyt karaktersnitt. Man må enten være naturlig skoleflink eller ha en sterk arbeidsmoral. 

Studiet varer i seks år. De tre første årene handler mye om grunnleggende teori, mens de tre siste årene har hovedvekt på klinisk arbeid, psykiske lidelser og behandling. Det er også praksis i løpet av studiet, og man lærer å tenke som forsker.

I tillegg må man ha politiattest for å kunne jobbe med mennesker. 

Jeg tror også det er viktig at man har evne til å tenke både analytisk og kreativt, og at man har en genuin nysgjerrighet på mennesker – på hvorfor vi gjør som vi gjør, og hva som påvirker hvordan vi har det.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Psykologyrket passer for deg som er åpen, nysgjerrig og liker å utforske nye ideer og perspektiver. Om du velger å jobbe som klinisk psykolog, som de fleste gjør i løpet av karrieren, passer det for deg som er glad i mennesker, er empatisk, lyttende og forståelsesfull. Samtidig må du kunne sette grenser – det er viktig for å ikke miste seg selv i andres historier. Mange psykologer må øve seg på dette gjennom hele yrkeslivet.

Som psykolog bruker du deg selv som arbeidsverktøy. Derfor handler mye av utviklingen i yrket om å bli bedre kjent med seg selv – sine mønstre, følelser og reaksjoner. Det er en livslang prosess.

Hva liker du best med å være psykolog?

– Det jeg liker best, er å få være med mennesker på reisen mot endring og større frihet i livet. Det føles veldig meningsfullt å få lov til å komme så nært andre mennesker. Ofte kjenner jeg meg igjen i det de forteller, og ser meg selv i dem – vi mennesker er tross alt ganske like.

Jeg liker også at psykologyrket gir mange muligheter. Jeg jobber nå med terapi, men jeg vet at jeg senere kan gå over i forskning eller mer samfunnsrettet arbeid. Det gir frihet. Yrket passer for et langt og variert arbeidsliv, enten man vil ha trygghet og stabilitet – eller nye utfordringer.

Jeg tror også yrket kommer til å endre seg mye i årene som kommer. Kunstig intelligens vil trolig ta over flere administrative oppgaver, og kanskje også noen typer terapi. Men det menneskelige møtet vil alltid være kjernen. Vi trenger to nervesystemer for at ekte endring skal skje.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst, er journalføringen – selv om jeg vet det er nødvendig. Noen ganger kan det også være tungt å høre om vonde ting som mennesker har opplevd. Det kan være rystende, og noen ganger emosjonelt tappende. Da er det viktig å hente seg inn og ta vare på seg selv.

Mange psykologer går selv til psykolog, og det tror jeg er sunt. Vi har ofte høyere grad av åpenhet og følsomhet enn gjennomsnittet, og da er det ekstra viktig å ha gode strategier for egenomsorg.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som psykolog kan du jobbe med forskning, på samfunnsnivå, i kommuner eller i statlige etater. Du kan også jobbe i det offentlige helsevesenet eller privat, og du kan starte egen klinikk. Noen utvikler sin egen nisje – for eksempel klimapsykologi, arkitekturpsykologi eller andre spesialfelt. 

Det er et yrke med stort rom for kreativitet, og mange muligheter til å skape sin egen vei.

Hva tjener en psykolog?

– Begynnerlønnen i det offentlige ligger vanligvis på rundt 550 000 til 600 000 kroner i året. Lønnen varierer etter erfaring og hvor i landet du jobber. I distriktene kan man ofte tjene litt mer, mens lønnen i byene gjerne er noe lavere. 

Etter flere år i det offentlige kan man tjene opp mot 1 000 000 kroner. I privat praksis kan inntekten være høyere, avhengig av hvor mye man jobber.

Hvordan er sjansene for å få jobb som psykolog?

– Det er generelt gode jobbmuligheter for psykologer. De fleste jeg har studert med fikk jobb raskt, selv om det kan kreve litt søking og noen avslag først. Det eneste unntaket er Oslo, hvor det for tiden er mange søkere og vanskeligere å få jobb som nyutdannet.

I distriktene er behovet stort, og der får man ofte både bedre vilkår og høyere lønn. Det er også mulig å få sommervikariater for å bygge erfaring.