Hvorfor valgte du dette yrket? 

– Det var et ønske om å hjelpe mennesker, kombinert med en sterk interesse for vitenskap. Jeg likte tanken om å kunne bruke vitenskap til noe praktisk, og når man samtidig kunne hjelpe og forstå mennesker virket det veldig spennende.

Før studiet tenkte jeg lite på at størsteparten av tiden skulle bli tilbrakt i et terapirom – jeg kunne veldig lite. Det jeg visste om psykologer/psykiatere var det jeg hadde sett på TV-serien Sopranos. Både jobben og studiet ble noe helt annet enn jeg så for meg. Det ble bare mer og mer interessant jo lengre jeg kom i studiet, særlig når jeg kunne begynne å anvende det teoretiske i møte med mennesker på internklinikken.

Image
Mann sitter i stol og smiler mens han snakker med en pasient
Lenke
Linn Kristine Byre Johansen
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber hos Lian & Fjell Psykologtjenester. Som privatpraktiserende styrer jeg dagen min selv. Ofte bruker jeg den første tiden til å se over regnskapet, samt markedsføring og videre optimalisering av nettsiden vår. Daglig drift av firmaet er en viktig del av livet i det private, til forskjell fra det offentlige hvor man slipper dette.

Deretter har jeg vanligvis to pasientsamtaler, som varer fra 45 til 90 minutter. Da sitter jeg gjerne på terapirommet mitt sammen med mennesker som gjerne kanskje sliter med angst eller depresjon.

Etter dette spiser jeg lunsj med kolleger. Vi prioriterer å ha det gøy på jobb, samtidig som vi ofte diskuterer fag og arbeider med å utvikle oss selv som terapeuter. Vi har gjerne fagmøter hvor vi snakker anonymisert om timer vi har hatt, ser på videoopptak fra terapi – og spør for eksempel om innspill på om det er noe man kunne gjort annerledes for å hjelpe klienten enda bedre.

Etter lunsj så har jeg gjerne to samtaler, til før arbeidsdagen er over. Innimellom alle timene er det gjerne en del kommunikasjon med klienter og samarbeidspartnere, samt skriving av journal.

I oppstarten av behandlingen blir vi gjerne kjent med hverandre, og enige om hva vi skal jobbe med sammen, og hvordan. Det er alltid viktig for meg at de jeg treffer skal få styre viktige deler av prosessen selv, og at jeg heller kommer inn og utfordrer eller stiller spørsmål ved ting når jeg merker at de sliter eller står fast.

Ingen terapitime er lik, og da har det gjerne begrenset verdi å forberede seg for mye. Forskjellige psykologer forbereder seg forskjellig, alt ettersom hvilken metode man bruker. Noe som går igjen på tvers av metodene er fokuset på å danne en god relasjon med pasienten, med felles mål og enighet om hvordan man skal nå de målene. Samtidig er det mye forberedelse i det å få veiledning og lese igjennom journal.

For å ta et eksempel: Hvis man skal jobbe med en pasient som sliter med edderkoppfobi, så arbeider man gjerne ut fra eksponeringsterapi. Hos oss har vi faktisk et skap som har en rekke glass med edderkopper av forskjellig størrelse. Da jobber man trinnvis med å forholde seg mer og mer til en edderkopp, uten at man skal følge angsten og trekke seg unna.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– I Norge må man gå profesjonsstudiet på seks år på UiB, UiO, NTNU eller UiT for å bli autorisert psykolog. «Terapeut» er ikke en beskyttet tittel, men «psykolog» er beskyttet og krever autorisasjon. Noen studerer også i utlandet, men må da igjennom en toårig lisensieringsperiode for å kompensere for det de ikke får av praksis i utlandet.

Så vidt jeg kjenner til, finnes det lite forskning på hvilke personlige egenskaper som gjør at du blir en god psykolog, men det er nok et pluss om man er interessert i mennesker og vitenskap. I løpet av studiet blir det mye lesing av forskningspapirer.

Profesjonsstudiet i psykologi har også et sterkt fokus på selvutvikling, særlig på indre utviklingsprosesser. På studiet mitt satt vi for eksempel i grupper og snakket om tidvis personlige og vanskelige ting. Da får man gjerne kjenne på kroppen at det ikke bare er enkelt å åpne opp om det man har inne i seg. Det gir studenten muligheten til å få økt empati for fremtidige pasienter som skal gjøre nettopp dette.

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Godt spørsmål – det vet jeg ikke sikkert. Min umiddelbare reaksjon er at hvis du skal jobbe klinisk og relasjonelt med mennesker, så er det en fordel om du interesserer deg for dem – og har en god evne til å kjenne empati. Hvis du har store vansker med sistnevnte, er kanskje ikke klinisk psykolog den beste veien å gå. Det er nok også en fordel å ha rimelig god psykisk helse selv for å kunne tåle og hjelpe mennesker som har det vanskelig, selv om ting ikke på være perfekt. Samtidig har jeg ikke noen oversikt over forskning på hvem som blir dårlige psykologer.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Det aller beste er variasjonen, og muligheten til å bli bedre. I andre jobber jeg har hatt, med mye kjedsomhet og repetisjon, har jeg gledet meg til å bli ferdig for dagen. Som psykolog, derimot, må jeg bruke meg selv hele tiden, og jobber med noe som er i konstant endring. Hver pasient er forskjellig fra den forrige, og krever en annen innfallsvinkel. Det mest morsomme og meningsfylte er når man ser fremgang hos pasientene. At alt arbeidet sammen har ført til en positiv endring, og at de har det bedre i livet sitt.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Det som er det beste er også noe av det vanskeligste. Man ofte må være så «på» når man treffer andre. Det er jo ikke alltid man har sovet like godt, eller har det så bra selv. Da kan det være slitsomt å måtte være så påkoblet andre mennesker og prøve å hjelpe dem. Jeg kan bli skuffet hvis jeg ikke klarer å hjelpe personen foran meg så godt som jeg skulle ønske. Når jeg ikke har en bra dag så hjelper jeg andre dårligere. Derfor er jeg veldig opptatt av å gjøre det jeg kan for å sørge for at jeg har det fint i eget liv – og aktivt arbeider med å ikke bli overarbeidet.

En annen ting er det administrative. Det er mye journalføring, mye kommunikasjon med samarbeidspartnerne, NAV og fastleger. Det kan ta vekk fokuset fra det jeg liker best; å snakke med folk.

Image
Fire mennesker står sammen og prater i en grønn park.
Lenke
Linn Kristine Byre Johansen
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– De som er interessert i mennesker, og som har en godt utviklet evne til å føle empati med andre. Du må være godt over middels interessert i mennesker, for du jobber med mennesker hele tiden. Du må være glad i videreutvikling, og du må også utvikle deg som terapeut. Det er ikke alltid like lett, det ser vi når vi må evaluere oss selv på film. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Når det kommer det til det kliniske, kan du jobbe med alt fra barn til voksne og eldre, par og grupper. Du kan jobbe i kommunen, eller du kan spesialisere deg på ett felt, og bli skikkelig god på det. Det finnes noe for alle – de færreste vet hva de vil drive med før de har prøvd seg litt frem i arbeidslivet.

Du kan også jobbe som coach eller rådgiver i diverse bransjer, eller bli organisasjonspsykolog. Da jobber man gjerne med bedrifter og lederutvikling – eller med utvikling av arbeidsmiljø. Det er også muligheter til å drive med forskning, eller jobbe mer administrativt med helse i Staten.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Når man er ferdig utdannet, så ligger gjerne lønnen på 500–550 000, avhengig av hvor man jobber. Dersom man er villig til å flytte på seg litt ut av byene, så kan man få gode ordninger. Som psykologspesialist i det offentlige går gjerne lønna opp til 700–800 000. I privatpraksis er det i større grad opp til deg selv og hvor mange pasienter du tar daglig. Utfordringen er at man blir sliten av mange pasienter, som man burde være forsiktig med slik at man får gitt best mulig hjelp.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Sjansene er veldig gode, samtidig som det spørs litt på hvor du vil jobbe. I Oslo sentrum er det mange om beinet. Hvis du er villig til å jobbe litt utenfor, så ordner det seg som regel. Jeg startet med å jobbe på Bærum sykehus, og da måtte jeg pendle ut av Oslo. Det var for å opparbeide erfaring, etterhvert ble det enklere å få jobb nærmere byen.

Man er ganske ettertraktet som psykolog, spesielt i landlige strøk. Da kan man jo bo på mange spennende steder. Jeg jobbet et semester i Kristiansund og omegn – som var en fantastisk opplevelse.

Det er også en mulighet for å starte opp helt for seg selv, slik jeg har gjort de siste årene. Det er ikke for alle – men et fint alternativ for dem som liker å drive for seg selv.

Tekst:
Utdanning.no
Det mest morsomme og meningsfylte er når man ser fremgang hos pasientene.
Du må være godt over middels interessert i mennesker, for du jobber med mennesker hele tiden.
Jeg kan bli skuffet hvis jeg ikke klarer å hjelpe personen foran meg så godt som jeg skulle ønske.