Produksjonselektroniker

– Jeg jobber med store maskiner som bygger et kretskort nesten som et sett med LEGO, sier Peder.
Peder Harila, 20 år
Produksjonselektroniker
Barel AS, Kirkenes
«Arbeidsplassen min er verdens nordligste produsent av elektronikk.»
― Peder Harila
Tekst og foto:
Ingrid Nøstdal
Publisert: 06.03.2024
«Arbeidsplassen min er verdens nordligste produsent av elektronikk.»
― Peder Harila
«Mange tenker at det er mye matte og teori, men dette er et veldig praktisk fag som både er interessant og som gir deg mange muligheter. »
― Peder Harila

Hvor­for valg­te du å bli produksjonselektroniker?

– Jeg gikk and­re året på yr­kes­fag­lig på «data og elek­tro­nikk»-lin­ja. Læ­re­ren min sa at fir­ma­et jeg nå job­ber for var på jakt et­ter lær­lin­ger, og det fikk meg til å set­te meg inn i hva det­te yr­ket hand­ler om. En produksjonselektroniker job­ber med både elek­tro­nikk og pro­gram­me­ring, og beg­ge de­ler var noe jeg var in­ter­es­sert i. 

Image
En mann med hvit arbeidsskjorte og øreklokker på hodet skriver på noe som ligner på en PC. Han er i et lokale som ser ut som en fabrikk. Bak PC-en er det en slags maskin. Ulike typer rør er i taket.

Hvor­dan er en van­lig ar­beids­dag for deg?

– Ar­beids­plas­sen min pro­du­se­rer elek­tro­nikk, og jeg er en så­kalt SMT-ope­ra­tør. En slik ope­ra­tør ar­bei­der med pro­duk­sjon av elek­tro­nis­ke krets­kort. Jeg job­ber med sto­re ma­ski­ner som byg­ger et krets­kort nes­ten som et sett med lego. Du gir den alle de­le­ne, og så set­ter den det sam­men. For det meste går job­ben min ut på å pro­du­se­re nød­lys til fly. Det kan for ek­sem­pel være lys som gui­der deg til nød­ut­gan­gen. Jeg pro­du­se­rer også EXIT-skilt. Jeg set­ter sam­men krets­kor­te­ne som skal bru­kes i dis­se ly­se­ne og skil­te­ne. 

Krets­kort bru­kes i alt fra da­ta­ma­ski­ner og mo­bil­te­le­fo­ner til kjø­re­tøy og me­di­sinsk ut­styr. Det va­ri­e­rer hvor kom­pli­ser­te dis­se krets­kor­te­ne er; de er for ek­sem­pel mye mer avan­ser­te i en mo­bil­te­le­fon enn i fly­ly­se­ne jeg job­ber med. Krets­kor­te­ne jeg la­ger, skal sør­ge for at de ikke ly­ser for sterkt el­ler for svakt. Det skal hel­ler ikke være fare for at de eks­plo­de­rer hvis de får for mye strøm. I til­legg skal krets­kor­te­ne være la­get på en slik måte at de skal ha så lang le­ve­tid som mu­lig. 

Som re­gel vet jeg hva jeg skal gjø­re to uker i for­vei­en, men ofte duk­ker det opp noe jeg må ta hånd om der og da. Ar­beids­da­gen be­gyn­ner som re­gel med at jeg fin­ner ut hva jeg skal pro­du­se­re, og så stil­ler jeg inn uli­ke ma­ski­ner for å gjø­re det klart. Der­et­ter star­ter jeg pro­duk­sjo­nen. Jeg må føl­ge med på at ma­ski­ne­ne gjør det de skal gjø­re, og så må jeg fik­se even­tu­el­le feil. Det kan være alt fra at de ikke pluk­ker opp en kom­po­nent, at noe har kilt seg fast, el­ler at et ka­me­ra på ma­ski­nen ikke fun­ge­rer. Fly­lys er et så­kalt «klas­se 3-pro­dukt», noe som re­fe­re­rer til elek­tro­nis­ke en­he­ter som har høy på­li­te­lig­het og yt­el­ses­krav. Dis­se pro­duk­te­ne må opp­fyl­le stren­ge stan­dar­der og spe­si­fi­ka­sjo­ner. Det­te in­ne­bæ­rer at jeg må sjek­ke hvert enes­te krets­kort for feil når de kom­mer ut av ma­ski­nen. 

Jeg job­ber selv­sten­dig og be­tje­ner ma­ski­ne­ne ale­ne. Men jeg er en del av en pro­duk­sjons­lin­je, så det er mye kom­mu­ni­ka­sjon med and­re som skal job­be vi­de­re med det jeg har job­bet med. Jeg er før­s­te del av ope­ra­sjo­nen, og de som kom­mer et­ter meg, ut­fø­rer blant an­net vi­de­re tes­ting og set­ter krets­kor­te­ne i dek­sl­ene så det ser fint ut. 

En gang i uka gjør jeg ved­li­ke­hold for å sør­ge for at ma­ski­ne­ne fun­ge­rer som de skal. Det­te ar­bei­det tar om­trent to ti­mer. Vi må også gjen­nom­fø­re et mer om­fat­ten­de ved­li­ke­hold en gang i året, og da tar det om­trent en dag. Jeg gjør også end­rin­ger i ma­ski­ner og pro­gram­me­ne der det er nød­ven­dig.

Hva kre­ves for å kun­ne job­be som produksjonselektroniker?

– Du må ha gått to år på yr­kes­fag­lig med et re­le­vant fag, som data og elek­tro­nikk. Der­et­ter er det to år lær­ling­tid før du tar fag­prø­ven. Hvis du ikke har fa­ge­ne på yr­kes­fag­lig, er det mu­lig å ta en pri­va­tist­prø­ve et­ter å ha job­bet en viss tid. Et­ter prø­ven kan du star­te på lær­ling­pe­ri­oden.

Jeg valg­te elek­tro på Vg1, og der­et­ter data og elek­tro­nikk på Vg2. Så fikk jeg lær­ling­plass i be­drif­ten jeg job­ber i nå. Ar­beids­plas­sen min er ver­dens nord­ligs­te pro­du­sent av elek­tro­nikk.

Det er ikke så man­ge som vel­ger den­ne ret­nin­gen på vi­de­re­gå­en­de. Jeg tror det hand­ler om at det er for lite in­for­ma­sjon rundt det. Man­ge ten­ker at det er mye mat­te og teo­ri, men det­te er et vel­dig prak­tisk fag som både er in­ter­es­sant og som gir deg man­ge mu­lig­he­ter. 

Hvem pas­ser det­te yr­ket for, og hvem pas­ser det ikke for?

– Alt vi job­ber med et vel­dig smått, så du må tri­ves med å job­be med små kom­po­nen­ter. Hvis du har pro­ble­mer med sy­net el­ler skjel­ver på hen­de­ne, kan det være van­ske­lig. Det er be­hov for en del teo­re­tis­ke kunn­ska­per, men for det meste er det­te et prak­tisk fag. Der­for pas­ser det for de som tri­ves med prak­tisk ar­beid.

Du må også like å job­be selv­sten­dig si­den det sta­dig duk­ker opp pro­ble­mer el­ler ting du må fin­ne ut av. Du kan ikke være av­hen­gig av at and­re skal hjel­pe deg hele ti­den.

Hva li­ker du best med å være produksjonselektroniker?

– Jeg li­ker at ar­beids­opp­ga­ve­ne er va­ri­er­te. Det er all­tid nye ting å lære og nye ting å prø­ve seg på. De ma­ski­ne­ne jeg job­ber med nå, har jeg job­bet med i om­trent ett år. Men frem­de­les er det nye pro­ble­mer og nye ting å fin­ne ut av nes­ten hver dag. Det gjør at det ald­ri blir kje­de­lig. 

Hva li­ker du mi­nst?

– Hvis jeg får en stor se­rie med sam­me pro­dukt, kan det bli litt ens­for­mig. I til­legg kan det være kje­de­lig hvis det er da­ger der det ikke opp­står noen pro­ble­mer el­ler ut­ford­rin­ger med ma­ski­ne­ne og jeg bare blir sit­ten­de og føl­ge med. Når det er noe jeg må fin­ne ut av el­ler løse, får jeg brukt hjer­nen litt, og da går da­ge­ne for­te­re.

Image
En mann med hvit arbeidsskjorte og øreklokker på hodet sitter ved et slags skrivebord med mye utstyr. I hånda holder han et kort. Han studerer kortet gjennom noe som ser ut som et slags forstørrelsesglass.

Hvil­ke and­re mu­lig­he­ter fin­nes in­nen­for yr­ket?

– Produksjonselektroniker er et bredt fag­felt, og en SMT-ope­ra­tør som jeg er, er bare en li­ten del av det. Jeg had­de lyst til å job­be på SMT-lin­ja si­den jeg sy­nes det var mest in­ter­es­sant un­der lær­ling­ti­da. Men du kan gjø­re om­trent alle opp­ga­ver in­nen­for pro­duk­sjon.

Hvis du øns­ker å vi­de­re­ut­dan­ne deg, er det man­ge mu­lig­he­ter. Det kan være na­tur­lig å gå vi­de­re til en in­gen­iør­ut­dan­nel­se. Som produksjonselektroniker job­ber du tett på for­skjel­li­ge pro­duk­ter, mens en in­gen­iør job­ber mer med ut­vik­ling av pro­duk­te­ne. Selv plan­leg­ger jeg å vi­de­re­ut­dan­ne meg til da­ta­in­gen­iør. Men fle­re and­re in­gen­iør­stil­lin­ger kan være ak­tu­el­le for en produksjonselektroniker. Det kan også være ak­tu­elt å gå vi­de­re som ma­skin­tek­nik­ker el­ler til en jobb in­nen­for rom­farts­in­du­stri­en.

Hva tje­ner en produksjonselektroniker?

– Som ny­ut­dan­net tje­ner du om­trent 480 000 kro­ner i året, og det er ikke in­klu­dert over­tid. Det er all­tid mu­lig­he­ter for å job­be eks­tra hvis du vil tje­ne mer.

Hvor­dan er sjan­se­ne for å få jobb som produksjonselektroniker?

– De er gan­ske gode. Det er et re­la­tivt spe­sia­li­sert yrke, men det er et yrke som alle som pro­du­se­rer elek­tro­nikk, tren­ger. Og elek­tro­nikk blir jo bare mer og mer vik­tig i hver­da­gen. På ar­beids­plas­sen min har vi hatt sto­re ut­vi­del­ser det siste året. Vi har gått fra å være litt over 20 an­sat­te til like un­der 60. 

Tilhørende utdanninger

Produksjonselektronikerfag

Du lærer om montering og vedlikehold av datatekniske og elektroniske systemer og enheter.

Finn studier