Produksjonselektroniker
Hvorfor valgte du å bli produksjonselektroniker?
– Jeg gikk andre året på yrkesfaglig på «data og elektronikk»-linja. Læreren min sa at firmaet jeg nå jobber for var på jakt etter lærlinger, og det fikk meg til å sette meg inn i hva dette yrket handler om. En produksjonselektroniker jobber med både elektronikk og programmering, og begge deler var noe jeg var interessert i.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Arbeidsplassen min produserer elektronikk, og jeg er en såkalt SMT-operatør. En slik operatør arbeider med produksjon av elektroniske kretskort. Jeg jobber med store maskiner som bygger et kretskort nesten som et sett med lego. Du gir den alle delene, og så setter den det sammen. For det meste går jobben min ut på å produsere nødlys til fly. Det kan for eksempel være lys som guider deg til nødutgangen. Jeg produserer også EXIT-skilt. Jeg setter sammen kretskortene som skal brukes i disse lysene og skiltene.
Kretskort brukes i alt fra datamaskiner og mobiltelefoner til kjøretøy og medisinsk utstyr. Det varierer hvor kompliserte disse kretskortene er; de er for eksempel mye mer avanserte i en mobiltelefon enn i flylysene jeg jobber med. Kretskortene jeg lager, skal sørge for at de ikke lyser for sterkt eller for svakt. Det skal heller ikke være fare for at de eksploderer hvis de får for mye strøm. I tillegg skal kretskortene være laget på en slik måte at de skal ha så lang levetid som mulig.
Som regel vet jeg hva jeg skal gjøre to uker i forveien, men ofte dukker det opp noe jeg må ta hånd om der og da. Arbeidsdagen begynner som regel med at jeg finner ut hva jeg skal produsere, og så stiller jeg inn ulike maskiner for å gjøre det klart. Deretter starter jeg produksjonen. Jeg må følge med på at maskinene gjør det de skal gjøre, og så må jeg fikse eventuelle feil. Det kan være alt fra at de ikke plukker opp en komponent, at noe har kilt seg fast, eller at et kamera på maskinen ikke fungerer. Flylys er et såkalt «klasse 3-produkt», noe som refererer til elektroniske enheter som har høy pålitelighet og ytelseskrav. Disse produktene må oppfylle strenge standarder og spesifikasjoner. Dette innebærer at jeg må sjekke hvert eneste kretskort for feil når de kommer ut av maskinen.
Jeg jobber selvstendig og betjener maskinene alene. Men jeg er en del av en produksjonslinje, så det er mye kommunikasjon med andre som skal jobbe videre med det jeg har jobbet med. Jeg er første del av operasjonen, og de som kommer etter meg, utfører blant annet videre testing og setter kretskortene i dekslene så det ser fint ut.
En gang i uka gjør jeg vedlikehold for å sørge for at maskinene fungerer som de skal. Dette arbeidet tar omtrent to timer. Vi må også gjennomføre et mer omfattende vedlikehold en gang i året, og da tar det omtrent en dag. Jeg gjør også endringer i maskiner og programmene der det er nødvendig.
Hva kreves for å kunne jobbe som produksjonselektroniker?
– Du må ha gått to år på yrkesfaglig med et relevant fag, som data og elektronikk. Deretter er det to år lærlingtid før du tar fagprøven. Hvis du ikke har fagene på yrkesfaglig, er det mulig å ta en privatistprøve etter å ha jobbet en viss tid. Etter prøven kan du starte på lærlingperioden.
Jeg valgte elektro på Vg1, og deretter data og elektronikk på Vg2. Så fikk jeg lærlingplass i bedriften jeg jobber i nå. Arbeidsplassen min er verdens nordligste produsent av elektronikk.
Det er ikke så mange som velger denne retningen på videregående. Jeg tror det handler om at det er for lite informasjon rundt det. Mange tenker at det er mye matte og teori, men dette er et veldig praktisk fag som både er interessant og som gir deg mange muligheter.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Alt vi jobber med et veldig smått, så du må trives med å jobbe med små komponenter. Hvis du har problemer med synet eller skjelver på hendene, kan det være vanskelig. Det er behov for en del teoretiske kunnskaper, men for det meste er dette et praktisk fag. Derfor passer det for de som trives med praktisk arbeid.
Du må også like å jobbe selvstendig siden det stadig dukker opp problemer eller ting du må finne ut av. Du kan ikke være avhengig av at andre skal hjelpe deg hele tiden.
Hva liker du best med å være produksjonselektroniker?
– Jeg liker at arbeidsoppgavene er varierte. Det er alltid nye ting å lære og nye ting å prøve seg på. De maskinene jeg jobber med nå, har jeg jobbet med i omtrent ett år. Men fremdeles er det nye problemer og nye ting å finne ut av nesten hver dag. Det gjør at det aldri blir kjedelig.
Hva liker du minst?
– Hvis jeg får en stor serie med samme produkt, kan det bli litt ensformig. I tillegg kan det være kjedelig hvis det er dager der det ikke oppstår noen problemer eller utfordringer med maskinene og jeg bare blir sittende og følge med. Når det er noe jeg må finne ut av eller løse, får jeg brukt hjernen litt, og da går dagene fortere.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Produksjonselektroniker er et bredt fagfelt, og en SMT-operatør som jeg er, er bare en liten del av det. Jeg hadde lyst til å jobbe på SMT-linja siden jeg synes det var mest interessant under lærlingtida. Men du kan gjøre omtrent alle oppgaver innenfor produksjon.
Hvis du ønsker å videreutdanne deg, er det mange muligheter. Det kan være naturlig å gå videre til en ingeniørutdannelse. Som produksjonselektroniker jobber du tett på forskjellige produkter, mens en ingeniør jobber mer med utvikling av produktene. Selv planlegger jeg å videreutdanne meg til dataingeniør. Men flere andre ingeniørstillinger kan være aktuelle for en produksjonselektroniker. Det kan også være aktuelt å gå videre som maskinteknikker eller til en jobb innenfor romfartsindustrien.
Hva tjener en produksjonselektroniker?
– Som nyutdannet tjener du omtrent 480 000 kroner i året, og det er ikke inkludert overtid. Det er alltid muligheter for å jobbe ekstra hvis du vil tjene mer.
Hvordan er sjansene for å få jobb som produksjonselektroniker?
– De er ganske gode. Det er et relativt spesialisert yrke, men det er et yrke som alle som produserer elektronikk, trenger. Og elektronikk blir jo bare mer og mer viktig i hverdagen. På arbeidsplassen min har vi hatt store utvidelser det siste året. Vi har gått fra å være litt over 20 ansatte til like under 60.
Tilhørende utdanninger
Produksjonselektronikerfag
Du lærer om montering og vedlikehold av datatekniske og elektroniske systemer og enheter.
Finn studier