Pølsemaker

– Yrket pas­ser best for dem som li­ker å job­be med krop­pen og sam­ti­dig li­ker å lage mat, sier Joachim.
Portrettfoto av mann med hårnett og rød arbeidsfrakk
Joachim Karlsen Lønberg, 41 år
Pølsemaker
Manstad Kjøtt
«Kvalitetskontrollen handler om lukt, visuell kontroll og kontroll av temperatur.»
― Joachim Karlsen Lønberg
Tekst og foto:
Ingrid Nøstdal
Publisert: 04.03.2024
«Kvalitetskontrollen handler om lukt, visuell kontroll og kontroll av temperatur.»
― Joachim Karlsen Lønberg
«Jeg liker at da­ge­ne er va­ri­er­te, at jeg ikke gjør det sam­me hele ti­den.»
― Joachim Karlsen Lønberg

Hvor­for valg­te du å bli pøl­se­ma­ker?

– Fra vel­dig ung al­der har jeg vært in­ter­es­sert i mat og mat­la­ging. Da jeg gikk på ung­doms­sko­len, had­de Gil­de noe som het «Ak­sjon Sko­le­gris» der de reis­te rundt på ung­doms­sko­ler. De had­de med seg en halv gris som de del­te opp i uli­ke de­ler for­an klas­sen, og de for­tal­te om kjøtt­bran­sjen. Det­te syn­tes jeg var så in­ter­es­sant at jeg skjøn­te at pøl­se­ma­ker var et yrke som kun­ne pas­se meg.

Image
En mann i hvite arbeidsklær og hårnett holder et spadelignende redskap i hånda si. Han holder den oppi en metalltralle som inneholder kvernet kjøtt.

Hvor­dan er en van­lig ar­beids­dag for deg?

– Som re­gel star­ter jeg på jobb klok­ka 6. Da be­gyn­ner jeg å kjø­re fram kjøtt og kver­ne det som skal pro­du­se­res. Vi har både lam, stor­fe, svin og kyl­ling. I til­legg la­ger vi ve­ge­tar­pøl­ser. Jeg hol­der på med det­te til pro­duk­sjo­nen for da­gen er fer­dig. Hvor lang tid det tar, kom­mer an på hvor mye pøl­ser som er i be­stil­ling.

På for­mid­da­gen tar jeg også imot va­rer og kon­trol­le­rer kva­li­te­ten på det som kom­mer inn. Det va­ri­e­rer hvor ofte vi får va­rer – det kan være alt fra hver dag til to-tre gan­ger i uka. Det er se­song­ba­sert. For ek­sem­pel er det mye å gjø­re i grill­se­son­gen og før jul. Kva­li­tets­kon­trol­len hand­ler om lukt, vi­su­ell kon­troll og kon­troll av tem­pe­ra­tur. Hvis det for ek­sem­pel er for høye tem­pe­ra­tu­rer på kjøt­tet, må det sen­des til­ba­ke. 

Vi bru­ker stort sett ferskt kjøtt, så det er der­for vi får va­rer så ofte. Men vi får også inn noe fros­sent. Kva­li­te­ten på det må også kon­trol­le­res, men det gjø­res på en an­nen måte. Den vi­su­el­le kon­trol­len blir an­ner­le­des si­den ferskt og fros­sent kjøtt ser for­skjel­lig ut, og tem­pe­ra­tur-­kon­trol­len blir også for­skjel­lig si­den det er van­ske­li­ge­re å kom­me til med tem­pe­ra­tur­må­ler på fros­sent kjøtt for å ta kjer­ne­tem­pe­ra­tu­ren.

Res­ten av da­gen be­står stort sett av å klar­gjø­re for nes­te dag. Jeg vei­er opp kjøtt et­ter be­stil­lin­ger og re­sep­ter. Re­sep­ter er en spe­si­fikk blan­ding av in­gre­di­en­ser, kryd­der og til­set­nings­stof­fer som bru­kes for å lage kjøtt­pro­duk­te­ne. 

I til­legg er det noe kon­tor­jobb. En del av ti­den bru­kes til å leg­ge inn spo­ring på kjøt­tet. Alt kjøt­tet som blir tatt imot, må nem­lig kun­ne spo­res til­ba­ke til bon­de­går­den det kom­mer fra. Det­te er vik­tig hvis vi skul­le få en te­le­fon fra en le­ve­ran­dør om at det er noe galt med kjøt­tet. Alt som er tatt kva­li­tets­kon­troll av, må også no­te­res på egne skje­ma­er. I til­legg må jeg skri­ve ut pla­ner og re­sep­ter. 

Det va­ri­e­rer om jeg ut­fø­rer ar­beids­opp­ga­ve­ne ale­ne el­ler sam­men med and­re. Men det er all­tid folk i nær­he­ten, for det er ikke lov å være helt ale­ne på grunn av sik­ker­hets­hen­syn. Når jeg vei­er opp kjøtt og la­ger far­se, står jeg ale­ne. Hvis jeg la­ger pøl­ser, står jeg med to and­re. Det er mest ef­fek­tivt. Hvis vi job­ber med wie­ner­pøl­ser, er det en som trer på tarm ma­nu­elt, en kny­ter pøl­se­ne i bunn så far­sen ikke ren­ner ut, og en hen­ger pøl­se­ne opp på sta­ti­ver. Ar­beids­opp­ga­ve­ne er så­pass va­r­i­erte, så det blir ikke den sta­tis­ke job­bin­gen der du står ro­lig hele ti­den. Det er mye gå­ing og be­ve­gel­se.

Hva kre­ves for å kun­ne job­be som pøl­se­ma­ker?

– Du kan job­be som pøl­se­ma­ker uten ut­dan­ning, men med fag­brev som pøl­se­ma­ker, blir du mer at­trak­tiv på ar­beids­mar­ke­det. Da kan du ta et yr­kes­fag­lig ut­dan­nings­pro­gram som he­ter «Re­stau­rant- og mat­fag». And­re året vel­ger du det som he­ter «mat­pro­duk­sjon», og så føl­ger en to­årig lær­ling­tid som pøl­se­ma­ker. 

Jeg gikk på det som den gang het «Grunn­kurs ho­tell og næ­rings­liv». Der lær­te jeg ge­ne­rel­le ting om mat. Et­ter grunn­kur­set kun­ne man vel­ge en mer spe­sia­li­sert lin­je, og da valg­te jeg kjøtt­lin­ja der jeg lær­te det meste om kjøtt. Jeg be­gyn­te lær­e­ti­den min høs­ten 2000 på Stab­buret, og jeg fikk fag­brev som pøl­se­ma­ker to år se­ne­re. 

Hvem pas­ser det­te yr­ket for, og hvem pas­ser det ikke for?

– Yrket pas­ser best for dem som li­ker å job­be med krop­pen og sam­ti­dig li­ker å lage mat. Og så har du kan­skje en in­ter­es­se for for­skjel­li­ge til­set­tings­stof­fer, og om hva de gjør med kjøt­tet. Du må også tåle å stå og gå mye. Det pas­ser ikke for dem som øns­ker å sit­te på et kon­tor hele da­gen. 

Hva li­ker du best med å være pøl­se­ma­ker?

– Jeg tri­ves godt med den fy­sis­ke del­en av ar­bei­det. Jeg li­ker å job­be med krop­pen. Det klør i fin­gr­ene når jeg må gjø­re ad­mi­nist­ra­tivt ar­beid. Og så li­ker jeg at da­ge­ne er va­ri­er­te, at jeg ikke gjør det sam­me hele ti­den. 

Hva li­ker du mi­nst?

– Det er egent­lig in­gen­ting jeg mis­li­ker. Men i de mest hek­tis­ke pe­ri­ode­ne kan det være be­hov for å star­te på jobb klok­ka 5. Det kan være tungt å måt­te stå opp så gry­tid­lig. Når det gjel­der ar­beids­opp­ga­ve­ne, er det den ad­mi­nist­ra­ti­ve bi­ten jeg li­ker mi­nst. 

Image
En mann i hvite arbeidsklær holder massevis av pølser i hånda. Det ser ut som han er i et fabrikklokale. Ved siden av ham står et stativ med pølser.

Hvil­ke and­re mu­lig­he­ter fin­nes in­nen­for yr­ket?

– Det er uli­ke ret­nin­ger man kan gå når det gjel­der kjøtt­in­du­stri­en. En mu­lig­het er for ek­sem­pel å job­be som bu­tikk­slak­ter, men selv om man også her job­ber med kjøtt, va­ri­e­rer den­ne job­ben mye fra det å være pøl­se­ma­ker. Her går en del av job­ben ut på det vi­su­el­le; at man skal leg­ge frem va­re­ne på en inn­by­den­de måte for kun­de­ne. 

Hvis man øns­ker å vi­de­re­ut­dan­ne seg som pøl­se­ma­ker, kan man ta mes­ter­brev. Da blir fo­ku­set den ad­mi­nist­ra­ti­ve del­en av job­ben.

Hva tje­ner en pøl­se­ma­ker?

– Det lig­ger på rundt 500 000 kro­ner i året in­klu­dert over­tid.

Hvor­dan er sjan­se­ne for å få jobb som pøl­se­ma­ker?

– Det vil all­tid være et be­hov for pøl­se­ma­ke­re, for alle spi­ser mat. Det er stør­re sjan­se for å få jobb hvis man har fag­brev si­den man da har bak­grunns­kunn­ska­pen som trengs. Og med fag­brev, får man gjer­ne også et stør­re an­svar i job­ben. 

Tilhørende utdanninger

Pølsemakerfag

Du lærer om produksjon av deiger, farser, pølseprodukter og ulike påleggsvarer.

Finn studier