Pølsemaker

– Yrket pas­ser best for dem som li­ker å job­be med krop­pen og sam­ti­dig li­ker å lage mat, sier Joachim.
Portrettfoto av mann med hårnett og rød arbeidsfrakk
Joachim Karlsen Lønberg, 41 år
Pølsemaker
Manstad Kjøtt
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Kvalitetskontrollen handler om lukt, visuell kontroll og kontroll av temperatur.»
― Joachim Karlsen Lønberg
Tekst og foto:
Ingrid Nøstdal
Publisert: 21.03.2024
«Kvalitetskontrollen handler om lukt, visuell kontroll og kontroll av temperatur.»
― Joachim Karlsen Lønberg
«Jeg liker at da­ge­ne er va­ri­er­te, at jeg ikke gjør det sam­me hele ti­den.»
― Joachim Karlsen Lønberg

Hvor­for valg­te du å bli pøl­se­ma­ker?

– Fra vel­dig ung al­der har jeg vært in­ter­es­sert i mat og mat­la­ging. Da jeg gikk på ung­doms­sko­len, had­de Gil­de noe som het «Ak­sjon Sko­le­gris» der de reis­te rundt på ung­doms­sko­ler. De had­de med seg en halv gris som de del­te opp i uli­ke de­ler for­an klas­sen, og de for­tal­te om kjøtt­bran­sjen. Det­te syn­tes jeg var så in­ter­es­sant at jeg skjøn­te at pøl­se­ma­ker var et yrke som kun­ne pas­se meg.

Image
En mann i hvite arbeidsklær og hårnett holder et spadelignende redskap i hånda si. Han holder den oppi en metalltralle som inneholder kvernet kjøtt.

Hvor­dan er en van­lig ar­beids­dag for deg?

– Som re­gel star­ter jeg på jobb klok­ka 6. Da be­gyn­ner jeg å kjø­re fram kjøtt og kver­ne det som skal pro­du­se­res. Vi har både lam, stor­fe, svin og kyl­ling. I til­legg la­ger vi ve­ge­tar­pøl­ser. Jeg hol­der på med det­te til pro­duk­sjo­nen for da­gen er fer­dig. Hvor lang tid det tar, kom­mer an på hvor mye pøl­ser som er i be­stil­ling.

På for­mid­da­gen tar jeg også imot va­rer og kon­trol­le­rer kva­li­te­ten på det som kom­mer inn. Det va­ri­e­rer hvor ofte vi får va­rer – det kan være alt fra hver dag til to-tre gan­ger i uka. Det er se­song­ba­sert. For ek­sem­pel er det mye å gjø­re i grill­se­son­gen og før jul. Kva­li­tets­kon­trol­len hand­ler om lukt, vi­su­ell kon­troll og kon­troll av tem­pe­ra­tur. Hvis det for ek­sem­pel er for høye tem­pe­ra­tu­rer på kjøt­tet, må det sen­des til­ba­ke. 

Vi bru­ker stort sett ferskt kjøtt, så det er der­for vi får va­rer så ofte. Men vi får også inn noe fros­sent. Kva­li­te­ten på det må også kon­trol­le­res, men det gjø­res på en an­nen måte. Den vi­su­el­le kon­trol­len blir an­ner­le­des si­den ferskt og fros­sent kjøtt ser for­skjel­lig ut, og tem­pe­ra­tur-­kon­trol­len blir også for­skjel­lig si­den det er van­ske­li­ge­re å kom­me til med tem­pe­ra­tur­må­ler på fros­sent kjøtt for å ta kjer­ne­tem­pe­ra­tu­ren.

Res­ten av da­gen be­står stort sett av å klar­gjø­re for nes­te dag. Jeg vei­er opp kjøtt et­ter be­stil­lin­ger og re­sep­ter. Re­sep­ter er en spe­si­fikk blan­ding av in­gre­di­en­ser, kryd­der og til­set­nings­stof­fer som bru­kes for å lage kjøtt­pro­duk­te­ne. 

I til­legg er det noe kon­tor­jobb. En del av ti­den bru­kes til å leg­ge inn spo­ring på kjøt­tet. Alt kjøt­tet som blir tatt imot, må nem­lig kun­ne spo­res til­ba­ke til bon­de­går­den det kom­mer fra. Det­te er vik­tig hvis vi skul­le få en te­le­fon fra en le­ve­ran­dør om at det er noe galt med kjøt­tet. Alt som er tatt kva­li­tets­kon­troll av, må også no­te­res på egne skje­ma­er. I til­legg må jeg skri­ve ut pla­ner og re­sep­ter. 

Det va­ri­e­rer om jeg ut­fø­rer ar­beids­opp­ga­ve­ne ale­ne el­ler sam­men med and­re. Men det er all­tid folk i nær­he­ten, for det er ikke lov å være helt ale­ne på grunn av sik­ker­hets­hen­syn. Når jeg vei­er opp kjøtt og la­ger far­se, står jeg ale­ne. Hvis jeg la­ger pøl­ser, står jeg med to and­re. Det er mest ef­fek­tivt. Hvis vi job­ber med wie­ner­pøl­ser, er det en som trer på tarm ma­nu­elt, en kny­ter pøl­se­ne i bunn så far­sen ikke ren­ner ut, og en hen­ger pøl­se­ne opp på sta­ti­ver. Ar­beids­opp­ga­ve­ne er så­pass va­r­i­erte, så det blir ikke den sta­tis­ke job­bin­gen der du står ro­lig hele ti­den. Det er mye gå­ing og be­ve­gel­se.

Hva kre­ves for å kun­ne job­be som pøl­se­ma­ker?

– Du kan job­be som pøl­se­ma­ker uten ut­dan­ning, men med fag­brev som pøl­se­ma­ker, blir du mer at­trak­tiv på ar­beids­mar­ke­det. Da kan du ta et yr­kes­fag­lig ut­dan­nings­pro­gram som he­ter «Re­stau­rant- og mat­fag». And­re året vel­ger du det som he­ter «mat­pro­duk­sjon», og så føl­ger en to­årig lær­ling­tid som pøl­se­ma­ker. 

Jeg gikk på det som den gang het «Grunn­kurs ho­tell og næ­rings­liv». Der lær­te jeg ge­ne­rel­le ting om mat. Et­ter grunn­kur­set kun­ne man vel­ge en mer spe­sia­li­sert lin­je, og da valg­te jeg kjøtt­lin­ja der jeg lær­te det meste om kjøtt. Jeg be­gyn­te lær­e­ti­den min høs­ten 2000 på Stab­buret, og jeg fikk fag­brev som pøl­se­ma­ker to år se­ne­re. 

Hvem pas­ser det­te yr­ket for, og hvem pas­ser det ikke for?

– Yrket pas­ser best for dem som li­ker å job­be med krop­pen og sam­ti­dig li­ker å lage mat. Og så har du kan­skje en in­ter­es­se for for­skjel­li­ge til­set­tings­stof­fer, og om hva de gjør med kjøt­tet. Du må også tåle å stå og gå mye. Det pas­ser ikke for dem som øns­ker å sit­te på et kon­tor hele da­gen. 

Hva li­ker du best med å være pøl­se­ma­ker?

– Jeg tri­ves godt med den fy­sis­ke del­en av ar­bei­det. Jeg li­ker å job­be med krop­pen. Det klør i fin­gr­ene når jeg må gjø­re ad­mi­nist­ra­tivt ar­beid. Og så li­ker jeg at da­ge­ne er va­ri­er­te, at jeg ikke gjør det sam­me hele ti­den. 

Hva li­ker du mi­nst?

– Det er egent­lig in­gen­ting jeg mis­li­ker. Men i de mest hek­tis­ke pe­ri­ode­ne kan det være be­hov for å star­te på jobb klok­ka 5. Det kan være tungt å måt­te stå opp så gry­tid­lig. Når det gjel­der ar­beids­opp­ga­ve­ne, er det den ad­mi­nist­ra­ti­ve bi­ten jeg li­ker mi­nst. 

Image
En mann i hvite arbeidsklær holder massevis av pølser i hånda. Det ser ut som han er i et fabrikklokale. Ved siden av ham står et stativ med pølser.

Hvil­ke and­re mu­lig­he­ter fin­nes in­nen­for yr­ket?

– Det er uli­ke ret­nin­ger man kan gå når det gjel­der kjøtt­in­du­stri­en. En mu­lig­het er for ek­sem­pel å job­be som bu­tikk­slak­ter, men selv om man også her job­ber med kjøtt, va­ri­e­rer den­ne job­ben mye fra det å være pøl­se­ma­ker. Her går en del av job­ben ut på det vi­su­el­le; at man skal leg­ge frem va­re­ne på en inn­by­den­de måte for kun­de­ne. 

Hvis man øns­ker å vi­de­re­ut­dan­ne seg som pøl­se­ma­ker, kan man ta mes­ter­brev. Da blir fo­ku­set den ad­mi­nist­ra­ti­ve del­en av job­ben.

Hva tje­ner en pøl­se­ma­ker?

– Det lig­ger på rundt 500 000 kro­ner i året in­klu­dert over­tid.

Hvor­dan er sjan­se­ne for å få jobb som pøl­se­ma­ker?

– Det vil all­tid være et be­hov for pøl­se­ma­ke­re, for alle spi­ser mat. Det er stør­re sjan­se for å få jobb hvis man har fag­brev si­den man da har bak­grunns­kunn­ska­pen som trengs. Og med fag­brev, får man gjer­ne også et stør­re an­svar i job­ben. 

Tilhørende utdanninger

Pølsemakerfaget

Du lærer om produksjon av deiger, farser, pølseprodukter og ulike påleggsvarer.

Finn studier