Pølsemaker
Hvorfor valgte du å bli pølsemaker?
– Fra veldig ung alder har jeg vært interessert i mat og matlaging. Da jeg gikk på ungdomsskolen, hadde Gilde noe som het «Aksjon Skolegris» der de reiste rundt på ungdomsskoler. De hadde med seg en halv gris som de delte opp i ulike deler foran klassen, og de fortalte om kjøttbransjen. Dette syntes jeg var så interessant at jeg skjønte at pølsemaker var et yrke som kunne passe meg.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Som regel starter jeg på jobb klokka 6. Da begynner jeg å kjøre fram kjøtt og kverne det som skal produseres. Vi har både lam, storfe, svin og kylling. I tillegg lager vi vegetarpølser. Jeg holder på med dette til produksjonen for dagen er ferdig. Hvor lang tid det tar, kommer an på hvor mye pølser som er i bestilling.
På formiddagen tar jeg også imot varer og kontrollerer kvaliteten på det som kommer inn. Det varierer hvor ofte vi får varer – det kan være alt fra hver dag til to-tre ganger i uka. Det er sesongbasert. For eksempel er det mye å gjøre i grillsesongen og før jul. Kvalitetskontrollen handler om lukt, visuell kontroll og kontroll av temperatur. Hvis det for eksempel er for høye temperaturer på kjøttet, må det sendes tilbake.
Vi bruker stort sett ferskt kjøtt, så det er derfor vi får varer så ofte. Men vi får også inn noe frossent. Kvaliteten på det må også kontrolleres, men det gjøres på en annen måte. Den visuelle kontrollen blir annerledes siden ferskt og frossent kjøtt ser forskjellig ut, og temperatur-kontrollen blir også forskjellig siden det er vanskeligere å komme til med temperaturmåler på frossent kjøtt for å ta kjernetemperaturen.
Resten av dagen består stort sett av å klargjøre for neste dag. Jeg veier opp kjøtt etter bestillinger og resepter. Resepter er en spesifikk blanding av ingredienser, krydder og tilsetningsstoffer som brukes for å lage kjøttproduktene.
I tillegg er det noe kontorjobb. En del av tiden brukes til å legge inn sporing på kjøttet. Alt kjøttet som blir tatt imot, må nemlig kunne spores tilbake til bondegården det kommer fra. Dette er viktig hvis vi skulle få en telefon fra en leverandør om at det er noe galt med kjøttet. Alt som er tatt kvalitetskontroll av, må også noteres på egne skjemaer. I tillegg må jeg skrive ut planer og resepter.
Det varierer om jeg utfører arbeidsoppgavene alene eller sammen med andre. Men det er alltid folk i nærheten, for det er ikke lov å være helt alene på grunn av sikkerhetshensyn. Når jeg veier opp kjøtt og lager farse, står jeg alene. Hvis jeg lager pølser, står jeg med to andre. Det er mest effektivt. Hvis vi jobber med wienerpølser, er det en som trer på tarm manuelt, en knyter pølsene i bunn så farsen ikke renner ut, og en henger pølsene opp på stativer. Arbeidsoppgavene er såpass varierte, så det blir ikke den statiske jobbingen der du står rolig hele tiden. Det er mye gåing og bevegelse.
Hva kreves for å kunne jobbe som pølsemaker?
– Du kan jobbe som pølsemaker uten utdanning, men med fagbrev som pølsemaker, blir du mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Da kan du ta et yrkesfaglig utdanningsprogram som heter «Restaurant- og matfag». Andre året velger du det som heter «matproduksjon», og så følger en toårig lærlingtid som pølsemaker.
Jeg gikk på det som den gang het «Grunnkurs hotell og næringsliv». Der lærte jeg generelle ting om mat. Etter grunnkurset kunne man velge en mer spesialisert linje, og da valgte jeg kjøttlinja der jeg lærte det meste om kjøtt. Jeg begynte læretiden min høsten 2000 på Stabburet, og jeg fikk fagbrev som pølsemaker to år senere.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Yrket passer best for dem som liker å jobbe med kroppen og samtidig liker å lage mat. Og så har du kanskje en interesse for forskjellige tilsettingsstoffer, og om hva de gjør med kjøttet. Du må også tåle å stå og gå mye. Det passer ikke for dem som ønsker å sitte på et kontor hele dagen.
Hva liker du best med å være pølsemaker?
– Jeg trives godt med den fysiske delen av arbeidet. Jeg liker å jobbe med kroppen. Det klør i fingrene når jeg må gjøre administrativt arbeid. Og så liker jeg at dagene er varierte, at jeg ikke gjør det samme hele tiden.
Hva liker du minst?
– Det er egentlig ingenting jeg misliker. Men i de mest hektiske periodene kan det være behov for å starte på jobb klokka 5. Det kan være tungt å måtte stå opp så grytidlig. Når det gjelder arbeidsoppgavene, er det den administrative biten jeg liker minst.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det er ulike retninger man kan gå når det gjelder kjøttindustrien. En mulighet er for eksempel å jobbe som butikkslakter, men selv om man også her jobber med kjøtt, varierer denne jobben mye fra det å være pølsemaker. Her går en del av jobben ut på det visuelle; at man skal legge frem varene på en innbydende måte for kundene.
Hvis man ønsker å videreutdanne seg som pølsemaker, kan man ta mesterbrev. Da blir fokuset den administrative delen av jobben.
Hva tjener en pølsemaker?
– Det ligger på rundt 500 000 kroner i året inkludert overtid.
Hvordan er sjansene for å få jobb som pølsemaker?
– Det vil alltid være et behov for pølsemakere, for alle spiser mat. Det er større sjanse for å få jobb hvis man har fagbrev siden man da har bakgrunnskunnskapen som trengs. Og med fagbrev, får man gjerne også et større ansvar i jobben.
Tilhørende utdanninger
Pølsemakerfaget
Du lærer om produksjon av deiger, farser, pølseprodukter og ulike påleggsvarer.
Finn studier