Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har hatt lyst til å bli politi helt siden jeg var lita. Det hele startet vel egentlig med at vi hadde et innbrudd i garasjen hjemme. To politibetjenter kom da hjem til oss for å lete etter spor fra aktuelle gjerningspersoner. De brukte hvitt pulver og pensel for å søke etter fingeravtrykk på håndtaket på bilen vår, som var et mulig sted gjerningsmannen kunne ha avsatt spor. 

Dette synes jeg så veldig spennende ut, og gjorde at jeg fikk øynene opp for politiyrket allerede da jeg var fem eller seks år gammel. 

Videre opp gjennom årene fikk jeg mer kunnskap om hva politiyrket faktisk dreier seg om. Å hjelpe mennesker som opplever å være i en krise, sørge for ro og orden i samfunnet, forebygge og forhindre kriminalitet, avdekke og stanse kriminell virksomhet, og forfølge straffbare forhold. Dette hørtes for meg veldig spennende ut. Det var akkurat en slik jobb jeg ønsket meg.

Det er en variert arbeidshverdag hvor man ikke vet hva dagen vil bringe når man setter seg i bilen og kjører til jobb om morgenen.

Image
Lisens
1
Politibetjent Marthine i politibilen som brukes under ordenspatruljen.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag for meg på etterforskningsavdelingen er å jobbe med straffesakene jeg har ansvar for. Det gjør vi stort sett inne på kontoret på politistasjonen.

Noen dager drar vi også ut til andre steder for å gjennomføre arbeidsoppgaver, for eksempel ut for å sikre spor som kan bli potensielle bevis i straffesakene. Vi gjennomfører også pågripelser og ransakinger. Store deler av dagene innebærer å  avhøre personer som er fornærmet, vitner, mistenkte eller siktede i straffesaker. Vi tar også imot dem som kommer til politistasjonen for å anmelde et straffbart forhold de har blitt utsatt for. 

Etter å ha innhentet forklaringer og sikret spor, må disse gås gjennom. Videre må saken drøftes med påtalejurist og etterforskningsleder. I løpet av arbeidsdagen samarbeider jeg mye med andre kolleger. På avdelingen hjelper vi hverandre med arbeidsoppgaver, samtidig som vi drøfter ulike problemstillinger og utfordringer sammen.

Alt som omhandler straffesaker må dokumenteres skriftlig. Det gjør at arbeidshverdagen innebærer skriving og utarbeiding av politidokumenter på PC, ved bruk av ulike typer programmer. Derfor er det viktig at man trives med dette, og at man er systematisk og grundig. 

Selv om jeg har planlagt hva jeg skal jobbe med i forkant av en arbeidshverdag, kan snus på hodet når jeg møter på jobb om morgenen. Har det skjedd et alvorlig straffbart forhold i løpet av natten, må den saken prioriteres før andre arbeidsoppgaver. Dette gjør arbeidshverdagen både spennende og uforutsigbar.

Jeg jobber også litt på ordensavdelingen. Der kjører vi politipatrulje ute. Får operasjonssentralen melding om brann, trafikkulykke, en slåsskamp eller noe lignende, er det politipatruljene som rykker ut og løser disse oppdragene. Jobber man på ordensavdelingen er det umulig å vite hva som skal skje når man kommer på jobb. Arbeidsdagen kan være alt fra helt rolig uten noen politioppdrag, til veldig hektisk med mange politioppdrag hele dagen, eller natten. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For å bli politi må man ta en bachelorgrad ved politihøgskolen. Søker man opptak på politihøgskolen og oppfyller kravene,  blir man innkalt til å gjennomføre fysiske tester. De fysiske testene består av svømming, styrke og kondisjon. Øvelsene er ikke spesielt krevende. Det kreves at man er i grei fysisk form.

Det er likevel viktig å huske på at deler av utdanningen og yrket videre krever at man er i god fysisk form. I tredje studieår har man blant annet eksamen i fysisk, med styrketester og 3000-meterløp.

Etter å ha gjennomført og bestått delen av opptaket til politihøgskolen som innebærer de fysiske testene, må man bli funnet egnet til å bli politi. Dette vurderes gjennom PC-tester, en gruppeøvelser og et intervju.

Har man bestått alle opptakskravene og opptaksprøvene, er det skole- og konkurransepoengene dine som avgjør om du får tildelt plass på studiet eller ikke. 

Før jeg søkte politihøgskolen var jeg et år i førstegangstjenesten i Forsvaret, og jobbet et år med mennesker. Dette gjorde jeg for å tilegne meg relevant erfaring, før jeg startet på politiutdanningen. Det er ikke et krav, men personlig syntes jeg at det var en fordel å bruke noen år på å bli eldre og modnes litt, før jeg søkte politihøgskolen.

Politiyrket er et til dels krevende yrke, hvor man får mye ansvar og må ta de riktige valgene i kritiske situasjoner.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– I og med at det er forskjellige retninger å gå innenfor yrket, er det ulike krav til hva som kreves, med tanke på hvem yrket passer for og ikke. Det er eksempelvis viktigere at en som jobber som politi ute i gaten liker å være fysisk aktiv, enn det er for en som jobber inne på et kontor.

Arbeidshverdagen er krevende på ulike måter, og at du liker å være i god fysisk form vil alltid være en fordel. Det er likevel viktig å huske på at uansett hva du ønsker å jobbe med som politibetjent, må man først gjennom den generelle bachelorutdanningen, som innebærer krav om å være i god fysisk form.

Yrket passer ikke for deg som ønsker en jobb uten stressende situasjoner. Enten man jobber på ordensavdelingen og kjører politipatrulje, svarer på nødtelefoner på politiets operasjonssentral, eller arbeider med straffesaker på etterforskningsavdelingen, vil yrket innebære at du havner i stressende situasjoner.

Politiyrket passer heller ikke for dem som ikke ønsker å jobbe med mennesker. Store deler av politiets hverdag går ut på møter med ulike typer mennesker.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det jeg liker best er nok at jeg hele tiden blir utfordret. Jeg lærer noe nytt på jobb hver dag. Det finnes mange ulike typer straffesaker, som igjen innebærer bruk av ulike typer lover, regler og instrukser. Jeg får virkelig brukt hodet mitt når jeg er på jobb og blir utfordret til å tenke kreativt. Jeg får være med på å undersøke, avdekke og stanse straffbare forhold. Jeg får være med på å utgjøre en forskjell for noen. Dette gjør yrket givende.

At jobben er utfordrende gjør at mestringsfølelsen stor når man får til ting. Jeg kjeder meg heller aldri. Det er alltid noe å gjøre på etterforskningsavdelingen, det gjør arbeidshverdagen innholdsrik.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det jeg liker minst er nok mangelen på ressurser. Det er ofte mye som skjer samtidig, og man føler ikke alltid at man strekker til. I slike situasjoner skulle man gjerne ha vært litt flere folk på jobb, slik at man hadde hatt bedre tid til å gjennomføre hver arbeidsoppgave så grundig som mulig.

Image
Lisens
1
Marthine inspiserer glattcella inne på politikontoret i Bodø.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg vil anbefale denne jobben til de som liker utfordringer, en tidvis hektisk arbeidshverdag og å samarbeide med andre.

Personlige egenskaper som det å være strukturert, kreativ, nøye, initiativrik, løsningsorientert og nysgjerrig er viktig i jobben. God kvalitet i etterforskningen av straffbare forhold er vesentlig med tanke på oppklaring av straffesaker, samt hvilke konsekvenser utfallet av straffesaken kan få for dem det gjelder. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange ulike retninger å gå innenfor politiyrket. Man kan jobbe som politibetjent på ordensavdelingen, som etterforsker, kriminaltekniker, hundefører, i rytterkorpset, utrykningspolitiet, Politiets utlendingsenhet, livvakt, beredskapstroppen, med digitalt politiarbeid og så videre. Det finnes også ulike spesialiseringer innenfor fagfeltene. Som etterforsker kan man for eksempel spesialisere seg innen avhør av barn, økonomisk kriminalitet, skjulte etterforskningsmetoder med mer.

Etter å ha fullført og bestått bachelorutdanningen ved politihøgskolen blir man det som kalles generalist. At man er generalist vil si at man har fått en generell opplæring i politiyrket. Videre kan man velge å spesialisere seg innenfor det fagfeltet man ønsker.

Det er også mange som gjør forskjellige ting i løpet av sin politikarriere, noe som vil si at man kan ha en karriere med veldig ulike typer arbeidsoppgaver, og likevel jobbe innenfor politiet. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Når man er ferdig på politihøgskolen og begynner å jobbe, starter man som politibetjent 1. Grunnlønnen for en etterforsker som er politibetjent 1, er på rundt 400 000 kroner i året. Starter man på ordensavdelingen som politibetjent 1, har man en litt lavere grunnlønn, men samtidig får man turnustillegg. Disse tilleggene tilsvarer opp mot 100 000 kroner i året.

Etter hvert som man har jobbet en stund og opparbeidet ansiennitet, og kanskje også spesialisert seg ved å ta kurs og etter- og videreutdanninger, vil man stige i gradene og dermed få høyere lønn.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Sjansene for å få jobb i politiet rett etter endt studie har de siste årene vært ganske vanskelig. Det ordner seg heldigvis for de aller fleste etter hvert, og i mellomtiden er det ikke noe problem å få jobb innenfor andre relevante yrker som psykiatri, fengsel, barnevern, som vekter og lignende, med politiutdanningen.

Det er likevel håp for at det vil bli lettere å få jobb fremover, da politihøgskolen nå tar inn færre studenter i året enn hva de har gjort tidligere. Man må likevel ofte ta vikariatstillinger, og være villig til å bosette seg på mindre populære plasser i starten. Det er også viktig å gjøre det så godt man kan under studieløpet ved politihøgskolen, jobbe for å få gode karakterer, og kanskje ha en relevant jobb ved siden av studiene.

I tillegg er det også flere som tar ulike årsstudium eller andre utdanninger, før eller etter politihøgskolen, som de kombinerer med politiutdanningen. Slik stiller de sterkere i jobbsøkerprosessen.

Politi er samtidig et veldig trygt yrke å velge med tanke på fremtiden, da det alltid vil være behov for politi i samfunnet.

Tekst:
Isabell Grønnslett