Plastmekaniker
Hvorfor valgte du å bli plastmekaniker?
− Jeg hadde aldri hørt om yrket før på slutten av vg2 på yrkesfag. Da var jeg utplassert hos Bilfinger på plastavdelingen. Jeg syntes jobben virket spennende, og det gjorde at jeg ønsket å bli lærling i samme bedrift.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
− Oppgaven min som plastmekaniker er å sveise plast og drive med glassfiberlaminering. Det vi lager brukes til rør for ulike kunder – noen til vann, andre til luft eller syre. Vi lager ikke nye rør fra bunnen av, men skjøter og laminerer dem sammen. Vi reparerer lekkasjer eller monterer nye rør ved å sette sammen deler. Vi har strenge prosedyrer vi må følge for at skjøtene skal være tette og holde lenge uten å sprekke eller lekke. Som regel er vi to som jobber sammen på hvert oppdrag, for det er mye løfting og flytting. Rørene er lange, og det er viktig å måle nøyaktig, så det er greit å ha en som holder i den andre enden.
Dagen starter vanligvis med et morgenmøte. Der samles alle, først og fremst for å kunne ta opp saker dersom det er noe spesielt som må nevnes. Etterpå snakker jeg gjerne med prosjektlederen min som forteller meg hva jeg skal jobbe med. Oppdragene varer vanligvis mellom en dag og en uke.
Det går mye i vedlikehold – reparere, slipe og tilpasse rør. Vi bruker mye vinkelsliper. Da har jeg på en engangsdress og en heldekkende maske med lufttilførsel. Det trengs fordi glassfiberstøvet klør veldig og er ikke bra å få på huden. Det er heller ikke bra å puste inn dette støvet. Når jeg laminerer, bruker jeg ikke denne dressen. Men grunnet bruk av sterke kjemikalier, bruker vi noe som heter «airstream» som gir frisk luft. Poenget med lamineringen er å bygge opp styrke i rørene når vi skjøter dem sammen.
Jeg driver også med plastsveising. Da er det ingen laminering, men kutting og sveising. Først skraper vi røret for å fjerne belegg slik at sveisen fester seg godt. Deretter sveiser vi med en plasttråd som smeltes inn i materialet.
Mye av jobben foregår på verkstedet vårt. Men siden vi er et utleiefirma, innebærer det at noe av jobben skjer utplassert på andre steder. Som regel er det firmaer som holder til i nærheten. Men jeg har også hatt oppdrag for firmaer lenger unna. For eksempel utførte jeg en jobb for et firma i Kristiansand som varte i et halvt år. Da bodde jeg på hotell i ukedagene og dro hjem i helgene. Akkurat nå jobber jeg på Rafnes industripark på Herre. Her skal jeg være i fire uker og blir satt til forskjellige oppgaver. Jeg jobber med diverse vedlikehold: reparerer lekkasjer eller bytter ut hele rør. Røret jeg holder på med akkurat nå, skal brukes til lut.
Vi jobber fra klokka 07.00 til 15.00, men hvis det er behov, har vi mulighet til å jobbe overtid. Da kan arbeidsdagen vare fra 07.00 til 19.00, og noen ganger på lørdager. Det meste av jobben foregår inne i fabrikker, men det er også noe arbeid som foregår utendørs.
Hva kreves for å kunne jobbe som plastmekaniker?
− Jeg tok yrkesfaglig linje på videregående på det som da het teknologi- og industriell produksjon (TIP), men som nå har skiftet navn til teknologi- og industrifag (TIF). Deretter var jeg lærling i to år, før jeg i august 2025 fikk fagbrev som plastmekaniker. Jeg fikk fast jobb samme sted som jeg var lærling.
Man kan jobbe som plastmekaniker uten å ha fagbrev, og i bedriften min er det en del som gjør det.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
− I dette yrket bør du være i god fysisk form. Ofte jobber du i utfordrende stillinger – det kan være trangt, og det kan være ulike hindringer i veien for jobben du skal gjøre. I tillegg er vi mye i bevegelse og må klatre opp og ned for å utføre jobben. Det er også viktig at du er nøyaktig. Når vi får en jobb, går vi ut fra en tegning av røret vi skal jobbe med, men målene som står der, stemmer ikke alltid helt. Derfor må vi kontrollmåle selv for at alt skal bli riktig. I tillegg er det viktig å kunne samarbeide med andre. Man er som regel rundt folk hele tiden.
Hva liker du best med å være plastmekaniker?
− Det jeg liker best, er å se resultatet av det vi gjør. Noen ganger starter vi fra ingenting og bare i løpet av en uke ser vi at ting tar form og blir ferdig. Det er gøy å få et fysisk bevis på jobben man har gjort. Jeg trives også veldig godt med arbeidsmiljøet – jeg kommer godt overens med alle på jobb, enten de er på min alder eller snart pensjonister.
Hva liker du minst?
− Jeg liker ikke å jobbe ute i dårlig vær. Det er kjedelig å bli våt og kald. Det bør heller ikke være for varmt.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
− En mulighet er å gå videre på fagskole. Jeg har selv kommet inn på fagskole for videreutdanning i maskinteknikk. Da kan jeg eventuelt gjøre noe innenfor prosjektledelse. Med en videreutdanning vil jeg også kunne få mer ansvar i industrien.
Hva tjener en plastmekaniker?
− Det kommer an på hvor mye overtid man jobber, men lønna ligger som regel mellom 600 000 og 700 000 kroner i året.
Hvordan er sjansene for å få jobb som plastmekaniker?
− Jeg fikk fast jobb med en gang, og det samme gjelder alle jeg kjenner som har tatt denne utdannelsen. Jeg er usikker på hvordan det er i resten av landet, men i området her jeg bor, er det flere plastfirmaer og dermed gode muligheter for å få jobb innenfor dette feltet.
Tilhørende utdanninger
Plastfaget
Du lærer om å utvikle, framstille og optimalisere produkter basert på plastmaterialer på en bærekraftig måte.
Finn studier