Plastmekaniker

Det beste ved jobben er at ledelsen er opptatt av vår personlige framgang og gir oss muligheter, sier Ida. Hun er den eneste kvinnelige fagarbeideren blant førti menn.
Ida Nilsen er den eneste kvinnelige fagarbeideren blant førti menn. Hun har egen garderobe og smiler til kamera foran skiltet til kvinnegarderoben.
Ida Nilsen, 26 år
Plastmekaniker
Bluegreen i Bamle
«De siste tre månedene har jeg vært med på å ferdiggjøre det vi ser på som et revolusjonerende byggverk i plastindustrien.»
― Ida Nilsen
Intervju:
Bente Delmas
Publisert: 10.08.2023
«De siste tre månedene har jeg vært med på å ferdiggjøre det vi ser på som et revolusjonerende byggverk i plastindustrien.»
― Ida Nilsen
«Jeg liker å ha en varierende arbeidsdag og at arbeidsgiver er opptatt av vår personlige utvikling. »
― Ida Nilsen

Hvorfor valgte du å bli plastmekaniker?

– Valget i seg var litt tilfeldig. Jeg kommer fra Grenland som er et gammelt industriområde. Tradisjonelt utdanner veldig mange herfra seg innen industrirelaterte yrker og jeg var ikke noe unntak. Jeg startet med et yrkesfaglig studieløp som ga meg både fagbrev som platearbeider og studiekompetanse.

Jeg følte ikke jeg var helt i mål og begynte på en bachelor i kjemi på NMBU. Jeg ble veldig lei, hoppet av og reiste hjem til Grenland å jobbe. Jeg var nysgjerrig på plast, søkte jobb som plastmekaniker og fant fort ut at det passet meg bedre enn jobben som platearbeider. Plast er renere, mindre støv og har heller ikke farlige gasser. Gjennom jobben i Bluegreen tok jeg fagbrev som plastmekaniker og fullførte bacheloren i kjemi samtidig. Jeg har stått på – og etter to år i jobben har jeg blitt forfremmet til formann.

Image
Som plastmekaniker har Ida ansvar for vedlikehold og produksjon ved flere maskiner. På bildet bruker hun en stor limpistol for å skjøte plast.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– For tre måneder siden fikk jeg tittelen formann og oppgavene mine nå er litt forskjellige fra da jeg var en vanlig plastmekaniker. Derfor velger jeg å beskrive en arbeidsdag fra tiden før jeg ble formann. Om morgenen fikk jeg tildelt tegninger av det jeg skulle bygge i løpet av dagen. Jeg leste tegningene nøye og fant materialene jeg trengte. Vi freser ut mange av delene vi trenger på verkstedet, og det vi ikke kan lage selv bestiller vi utenfra.

Jeg jobbet på flere ulike maskiner som; fres, bendbord og ekstruder til plastsveising. Jeg matet maskinene med ferdige filer som stilte de inn på eksakte mål for å produsere det jeg skulle lage. Avhengig av det jeg laget gikk jeg fra maskin til maskin for å ferdiggjøre komponenten.

Vi lager små og store ting i termoplast. Min jobb var å sveise eller smelte sammen deler av termoplastmateriale for å lage en sterk og permanent skjøt eller forbindelse. Jeg kunne lage et luftfilter, en kum til kommunen, en avfallstank – eller egentlig hva som helst. Vi har lite serieproduksjon og nesten alle ordrene er unike. Termoplast er et takknemlig materiale å jobbe med, enkelt å gjenvinne, holdbart, vedlikeholdsfritt og tett.

Vedlikehold av maskinene med smøring, rengjøring, justering, feilsøking og utskiftning av slitte og defekte deler var en stor del av jobben. Å ha regelmessig kvalitetskontroll av maskinene er kjempeviktig i forhold til sikkerhetsstandarder og krav til kvaliteten på plastproduktene.

De siste tre månedene har jeg vært med på å ferdiggjøre det vi ser på som et revolusjonerende byggverk i plastindustrien. Et enormt smultringformet anlegg til oppdrettslaks. Jeg har ansvar for alt av maskiner og utstyr som skal inn i maskinrommene, og andre elektriske installasjoner. Det har vært en lærerik reise.

Hva kreves for å kunne jobbe som plastmekaniker? 

– Det grunnleggende som kreves er å være lærevillig og interessert. En god dose stå på-vilje kan kompensere for manglende fagbrev. Men – et relevant fagbrev gir selvsagt større jobbsjanser. Jeg har dobbelt fagbrev, både som platearbeider og plastmekaniker. Flere av oss på verkstedet har dobbelt fagbrev og andre tar fagbrevet internt i bedriften.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Dette passer for alle som ønsker seg en til tider fysisk krevende jobb. Vi har mye utstyr som hjelper oss, men det blir allikevel en del løft og slitsomme arbeidsstillinger. Det er viktig at man kan lese tegninger, er detaljorientert, har litt praktisk forståelse og ikke minst er opptatt av et pent resultat.

Hva liker du best med å være plastmekaniker? 

– Jeg liker å ha en varierende arbeidsdag og at arbeidsgiver er opptatt av vår personlige utvikling. Det er mange muligheter i dette firmaet.

Hva liker du minst?

– Jeg trives i en mannsdominert bransje, men møter fortsatt mennesker som har et problem med at jeg er kvinne. Ikke nødvendigvis i firmaet, men i industrien generelt. For å endre trangsynet trenger bransjen flere kvinner.

Image
Ida Nilsen sitter på huk foran en av verkstedets mange maskiner.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er muligheter i bedrifter hvor de produserer eller former plast. I Pipelife produserer de for eksempel PE-rør, og hos Bilfinger driver de blant annet med støpning i glassfiber. Bedriften jeg jobber i driver mest med polyetylen (PE). Det er altså ulike muligheter innenfor faget og å vite hva man har lyst til å jobbe med før man søker lærlingplass er lurt. Blir man lei av yrket – er fagskole en god løsning for mange. Selv har jeg steget i gradene internt i firmaet og blitt formann.

Hva kan man forvente i lønn som plastmekaniker?

– En vanlig lønn er rundt 450 000 til 500 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som plastmekaniker?

– Bransjen vokser, og jeg tror flere hadde blitt plastmekanikere hvis de hadde visst om dette yrket.

Grenland er Norges navle når det gjelder plate -og plastindustri og her er det gode jobbmuligheter.