Hvorfor valgte du dette yrket?

Jeg vokste opp på en gård på Sem i Tønsberg, der faren min drev med korn, grønnsaker og bær. Det var naturlig for meg å søke frilandsgartnerlinja på videregående, og der fikk jeg tips av en veileder om å studere på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. Der studerte jeg plantevitenskap, siden det var det jeg var mest interessert i. Yara delte den gang ut stipend for relevante masteroppgaver, og jeg søkte og fikk stipend.

Jeg flyttet etter hvert til Trøndelag og startet som rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag, og var det i seks år. Da vi akkurat hadde bestemt oss for å ta over hjemgården min, dukket det opp en ledig stilling i Yara Norge, noe som ikke skjer så ofte. Jeg valgte å gripe sjansen, og fikk jobben.

Image
Mann i svart jakke forteller til folk som står rundt og peker på planter i en lang drivhus-tunell
Lenke
Privat
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det som er bra med å være agronom er at det er varierte arbeidsdager og at ingen dager er helt like. I vekstsesongen blir jeg ofte invitert ut på markdager, samlinger ute i felt sammen med bønder, for å dele råd om gjødsling. Dette krever gjerne litt forberedelser, så det går en del tid til å forberede innlegg, enten det er på webinarer på nett eller ute i åkeren. Jeg bidrar med artikler til ukentlige nyhetsbrev i sesongen, hvor vi tar opp tidsaktuelle råd knyttet til gjødsling. Vi har også et blad som heter Gjødselaktuelt, som går ut to ganger i året, hvor jeg skriver artikler om gjødsling.

Et annet ansvarsområde jeg har i Yara Norge er presisjonsverktøy. Yara har satset stort på digitale verktøy for bonden, og dette er under kontinuerlig utvikling. En del av arbeidsdagen i sesong går derfor med til å gi støtte til bønder som har agronomiske spørsmål knyttet til verktøyene, enten det er Yara N-Sensor, som er en traktormontert sensor som varierer gjødslingen i sanntid, eller satellittverktøyet Atfarm, som bruker satellittbilder til å lage kart for variabel tildeling av nitrogen.

I tillegg til å være et norsk selskap, er Yara et stort internasjonalt selskap, og det gjør at en del av arbeidsdagen også går med til møter med kollegaer i andre deler av verden. Dette kan være spennende, men kan også være utfordrende språkmessig. Yara Norge er en del av Yara Norden, og jeg har etter hvert blitt kjent med mange gode kollegaer ifra ulike land.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For å jobbe som agronom er landbruksutdanning på masternivå en forutsetning. I tillegg er det ingen ulempe å skaffe seg relevant erfaring fra andre deler av landbruket, som f.eks. rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving. Ofte får man en ganske bratt læringskurve når man kommer fra studiet og ut i felt, og det er mye som må læres av erfaring, gjerne i tett samspill med bønder som vet hvor skoen trykker.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Hvis du tenker at man er ferdig utlært når studiene er over så passer nok ikke dette yrket for deg. Det er viktig å fortsatt kunne tilegne seg ny kunnskap og erfaring, og være nysgjerrig. Det er heller ikke yrket for den som ikke liker å omgås folk, da en viktig del av jobben er å være en støttespiller for andre.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Det beste med å være agronom, er at det er en variert jobb, at jeg har gode kollegaer rundt meg, og at det er rom for å utvikle seg faglig i jobben. I tillegg får jeg treffe veldig mange dyktige bønder og lærer veldig mye av disse som vi får bruk for på hjemgården vår også.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Siden vi bor i Tønsberg er pendlingen til Oslo det jeg liker minst med jobben. Heldigvis er Yara en fleksibel arbeidsgiver og jeg har en hjemmekontoravtale som gjør at det går opp med både familien min og gårdsdriften.

Image
To menn i t-skjorter står og ser på plantene i en åker med hjelp av et instrument den ene holder i hendene.
Lenke
Privat
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg vil anbefale å bli planteviter i en slik bedrift for de som er interessert i landbruk, har interesse for presisjonsverktøy, behersker engelsk, og liker å omgås andre folk.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Agronom er så vidt jeg vet en ettertraktet yrkestittel, og det er rift om dyktige folk i Norsk Landbruksrådgiving, og hos andre arbeidsgivere.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Dette vil nok variere med arbeidsgiver, ansiennitet og tidligere erfaring.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er stor etterspørsel etter gode agronomer og plantevitere, og det er mange i landbruksnæringa som snart når pensjonsalder, så utsiktene til å få jobb etter utdannelsen er gode. 

Tekst:
Jonina Reynisdottir
Ofte får man en ganske bratt læringskurve når man kommer fra studiet og ut i felt, og det er mye som må læres av erfaring.
Det er stor etterspørsel etter gode agronomer og plantevitere, og det er mange i landbruksnæringa som snart når pensjonistalder, så utsiktene til å få jobb etter utdannelsen er gode.