Planteinspektør

–Jeg liker at jeg kan bidra til å sikre norsk matproduksjon, og at jeg får reise litt rundt i regionen, sier Ingvil.
Dame med brunt hår, briller og svart genser. Hun smiler og ser rett i kameraet. I bakgrunnen er en hekk.
Ingvil Henden Kålås, 35 år
Planteinspektør
Mattilsynet, Sogndal
«Dette yrket passer for de som liker å forstå hvorfor vi har et regelverk og hvorfor vi må følge det. Du må også kunne formidle dette til virksomheter og privatpersoner. »
― Ingvil Henden Kålås
Tekst og foto:
Ingvild Hegge Eriksen
Publisert: 24.02.2025
«Dette yrket passer for de som liker å forstå hvorfor vi har et regelverk og hvorfor vi må følge det. Du må også kunne formidle dette til virksomheter og privatpersoner. »
― Ingvil Henden Kålås
«Jeg bruker mye tid på å ringe kollegaer, diskutere problemstillinger og å dobbeltsjekke på nettsiden til Mattilsynet og lese regelverk. »
― Ingvil Henden Kålås

Hvorfor valgte du å bli planteinspektør? 

– Det er litt tilfeldig, jeg er utdannet biolog med fordypning i planter og økologi, og var på utkikk etter en ny jobb. Jeg fikk jobbtilbud av Mattilsynet i Sogndal, og var egentlig ikke klar over muligheten før jeg så utlysningen og fikk tilbud om intervju. 

Image
Dame i shorts, singlet og caps ser på et plommetre

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber på Mattilsynet i Sogndal, og vi er totalt syv ansatte på dette kontoret, med både inspektører og veterinærer (veterinærene er også inspektører), og en som jobber med regelverk. Jeg jobber som inspektør innen plantehelse. 

Arbeidsdagen min kan starte med en kaffe sammen med de på kontoret, eller ute i distriktet. Hvis jeg sitter på kontoret, kan arbeidsdagen starte med et Teams-møte. Flere og flere møter skjer på Teams. Da kan vi få ny informasjon, oppdatering av regelverk, tips og triks og hvordan Mattilsynet bruker sine verktøy. 

En uke annenhver måned jobber jeg som importvakt. Da må vi følge med på alt som importeres av planter. De som importerer planter kan være privatpersoner eller virksomheter. De må melde inn til oss i Mattilsynet, og så må vi se på importen og om alt er gjort i forhold til regelverket, og om det er virus eller sykdom som følger med plantene.

En del av jobben er å planlegge tilsyn. Tilsyn handler om å sjekke om ting er blitt gjort riktig i forhold til reglene. Da må jeg planlegge hva slags ting som skal kontrolleres, lage meg en sjekkliste, finne kontaktinfo og forberede meg til jeg skal reise til virksomheten, for eksempel en bonde på en eplegård. En del av planlegginga over tilsyn kan også være et digitalt møte. 

Jeg bruker mye tid på å ringe kollegaer, diskutere problemstillinger og å dobbeltsjekke på nettsiden til Mattilsynet og lese regelverk. Vi får også en del henvendelser fra publikum, og det kan være nye problemstillinger og spørsmål. Da snakker jeg med kollegaer for å finne en løsning på problemet. 

Vi er også noen ganger ute og ser på sendingene av planter. Da sjekker vi om det er virus eller insekter i plantene. Plantene må også mottakskontrolleres av importøren, og det må sjekkes at alt er riktig, at sertifikat er med og om det er riktig antall av plantene. 

Vi fører også tilsyn over de som lager kompost. Da kan vi være ute hos virksomheten og høre hvordan rutinene deres er, eller ta prøver. 

Vi jobber også med treemballasje som skal eksporteres. Det skal alltid varmebehandles. Vi fører tilsyn og sjekker at virksomheter har rutiner for dette, og vi tar også stikkprøver for å kontrollere at det er gjort riktig. Vi fører også tilsyn med de som selger og bruker plantevernmiddel, for å sikre at plantevernmiddelet brukes riktig. 

I Mattilsynet har vi også overvåknings- og kartleggingsprogram. Det er større program vi bruker når vi skal ut i felt for å sjekke, for eksempel kompost eller en potetåker. I sommerhalvåret er jeg ute tre dager i uka. Da kan en arbeidsoppgave være å ta prøver av for eksempel plommetrær, se om de har virus og så videre. Vi må sende inn prøver av plommetreet, få tilbake resultatet, og deretter kontakte virksomheten. 

Det hender også at en produsent ringer inn og har en bekymringsmelding. Kanskje har de sett en sykdom på plantene sine, og da tar de bilder og sender til oss, slik at vi kan se på symptomer og ta prøver. 

Siden vi har fleksitid, betyr det at arbeidsdagen kan starte mellom klokka 07.00 til klokka 09.00. Jeg jobber mandag til fredag. Vi har ulik arbeidstid på sommeren og vinteren. På sommeren jobber vi 7 timer, og resten av året jobber vi 7,75 timer. På sommeren, jobber vi mer ute, og på vinteren skjer det mindre, og da sitter vi mer på kontoret. I hele Sør og Vest har vi et godt fungerende team, og vi kommuniserer godt over telefon og utveksler tips og erfaringer innen plantehelse.

Hva kreves for å kunne jobbe som planteinspektør? 

– En planteinspektør må ha mastergrad i biologi, helst plantevitenskap, men økologi og botanikk er også bra. Jeg studerte biologi, og har en mastergrad i økologi ved NTNU.

Du må ha førerkort siden en stor del av jobben handler om å kjøre ut til virksomheter. Jeg har kjørt fra Sogndal til Måløy, og det er nesten tre timer én vei.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Dette yrket passer for de som liker å forstå hvorfor vi har et regelverk og hvorfor vi må følge det. Du må også kunne formidle dette til virksomheter og privatpersoner. Det en fordel å like planter og biologi, og være litt praktisk og kunne jobbe ute siden dette er en del av arbeidsdagen også.

Hvis du ikke respekterer regler eller kan formidle reglene, vil du ikke trives som planteinspektør. 

Hva liker du best med å være planteinspektør?

– Det er varierte arbeidsdager. På sommeren er jeg masse ute. Og så har jeg gode kollegaer som deler erfaringer og utfordringer. Jeg liker også at jeg kan bidra til å sikre norsk matproduksjon, og at jeg får reise litt rundt i regionen. 

Hva liker du minst? 

– Når jeg må komme med kjipe vedtak eller restriksjoner til virksomheter, for eksempel hvis sykdom blir påvist. Dette kan få stor betydning for deres drift og planer. For eksempel hvis en bonde får sykdom i epletrærne og må ta ned alle epletrærne. Det er veldig uflaks og uheldig, men vi gjør det for å skjerme for videre produksjon for bonden. Ellers så er det litt dumt med gamle og utdaterte veiledere, og at det tar tid å oppdatere regelverk. 

Image
Dame sitter på et kontor med pc-skjermer og en blomst i kanten av bildet

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe med forskning hos for eksempel NMBU eller NIBIO. Du kan også jobbe med produksjon, sortutvikling og bærekraftig bruk av plantevernmidler. 

Andre muligheter er landbruksrådgivning eller forvaltning hos Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet, Landbruksdirektoratet, Landbruks- og matdepartementet eller hos Statsforvalteren og kommunene (landbrukskontoret). Du kan også jobbe på hovedkontoret til Mattilsynet, der det jobbes mer med utvikling av regelverk og samarbeid med EU. 

Hva kan man forvente i lønn som planteinspektør?

– Dette er ikke eksakt vitenskap, og vi ser at vi ikke lyser ut stillinger som planteinspektør så ofte innenfor dette fagområdet. Men basert på lønnsstatistikken vår ser vi at en planteinspektør lønnes fra 600 000-700 000, alt avhengig av kvalifikasjoner. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som planteinspektør?

– Sjansen er relativt liten. Jobben som planteinspektør finnes bare i Mattilsynet, og det er et avgrensa tall på stillinger. Mange blir lenge i jobben, og i det siste har det heller ikke blitt lyst ut stillinger når folk har sluttet. 

Tilhørende utdanninger

Plantevitenskap

Du lærer om hvordan klima påvirker miljø, plantenes vekst og utvikling, og hvordan naturskader kan rettes opp på miljøvennlig måte.

Finn studier
Gartneri og hagebruk

Du lærer om planlegging, drift og ledelse i gartneryrket.

Finn studier
Biologi

Du lærer om levende organismer i plante- og dyrelivet. Faget har fokus på evolusjon og økologi.

Finn studier
Veterinærutdanning

Du lærer om hvordan dyrs kropper fungerer, sykdommer og behandlingsmetoder. Du får også kunnskap om legemidler og hva som kan gjøre dyr syke.

Finn studier