Lene Sinikka Gjems er planteinspektør i Mattilsynet.

YrkesintervjuPlanteinspektør favoritt ikon

Året 2020 har FN utpekt som det Internasjonale plantehelseåret. – Det er gøy for en planteinspektør nå får vi mye viktig fokus, smiler Lene Sinikka Gjems.

Lene Sinikka Gjems
49 år
Planteinspektør
Mattilsynet Region Stor-Oslo

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg vokste opp på gård og interessen for planter og natur kom med morsmelken. Jeg var veldig usikker på hva jeg ville bli. Musikk var en stor del av livet mitt og jeg tenkte på det som et mulig yrke. Valgte å begynne på NMBU og ha musikk som en hobby. Under studiet i plantevitenskap hadde jeg praksisplass og fikk høre om planteinspeksjonen. Å kombinere plantekjennskap, insekter, andre skadegjørere, og ikke minst kontakt med alle typer folk, ble mitt valg. I dag har jeg vært planteinspektør i 23 år. Det har vært et spennende yrkesvalg. Vi er kun 27 planteinspektører på landsbasis. Et lite yrke som tar vare på landets plantehelse og som jeg er veldig stolt av. 

image0_14.jpg

 Lene Sinikka Gjems tar stikkprøver av en plante.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber i Mattilsynet for trygg plantehelse og det overordnede målet vårt er å hindre at uønskede planteskadegjørere blir introdusert og spredd i Norge. Det kan være insekter, sopp, virus og bakterier som skader planter. Oppgavene er varierte, men det aller viktigste er å føre tilsyn med virksomheter som importerer, eksporterer eller produser planter og plantemateriale. Vi driver med kartlegging og overvåking av forskjellige planteskadegjørere. Det vil si at jeg for eksempel tar prøver av poteter for å lete etter skadegjørere. Prøvene sendes til laboratorium for undersøkelse.

Jeg reiser ut til bedrifter. Det er både store og små importører, alt fra veldig store grossister med store lagerhaller – til bitte små hagesentre. Vi rykker ut på meldinger om mistanke om karanteneskadegjørere. Dette er skadegjørere som skal utryddes dersom de oppdages. Det kan være både privatpersoner og produsenter som observerer noe de er redde for. Finner man noe mistenkelig har man plikt til å varsle Mattilsynet. Vi er ni planteinspektører i min region. Vi jobber sammen med plantehelse, i tillegg til tilsyn med gjødsel, plantevernmidler og såvarer. Såvarer er alt fra såkorn til frø av hageblomster.

Det er stor forskjell på arbeidsoppgavene mine i forhold til årstid. Vår og sommer er jeg i feltet flere dager i uken. Om vinteren blir det mer kontoroppgaver som for eksempel revisjon. Det betyr at jeg snakker med bedriftene om deres internkontroll.

I sommerperioden er jeg stadig på tilsyn hos bønder, gartnere og hagesentre. Jeg tar prøver av planter, ser delvis på de selv og sender prøvene videre til NIBIO som er vår forvaltningsstøtte. De driver med forskning på planteskadegjørere, formidling av kunnskap og analyse. Jeg behandler også dispensasjoner for bruk av plantevernmidler. Et eksempel er at det ikke er lov til å bruke plantevernmidler nærmere enn tre meter fra vann. Men i noen tilfeller er det viktig å bruke plantevernmidler for å utrydde fremmede arter som vokser nær vann for at disse ikke skal spre seg. Regelverket er komplekst og jeg behandler den type søknader.

Vi har noen oppgaver vi gjør hvert år og andre fokusoppgaver som varieres fra år til år. Ett av årets fokusoppgaver er å ha tilsyn sprøyting på golfbaner. En oppgave vi gjør hvert år er å kontrollere åkre for floghavre. Det er et ugress som ligner på havre, men blir mye høyere, har mange flere frø i rislene sine og sprer seg farlig fort.

Vi svarer på henvendelser både muntlig og skriftlig og mange ringer på vår vakttelefon med ulike henvendelser. Jeg skriver mange rapporter, avhengig av antall tilsyn. Målet er på sikt å forenkle rapportskriving ved å bli ferdig med rapporten når vi er på stedet. Samtidig jobber vi med å kvalitetssikre rapportene våre godt.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Selv har jeg tatt en master i plantevitenskap ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, NMBU.

Det finnes ingen formell planteinspektørutdanning, men i dag kreves en master i relevant fagområde. Det kan være biologi, plantevitenskap, naturressurser, skogbruksfag eller miljørelaterte fag.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Man må kunne klare å komme seg rundt på ett eller annet vis. Jobben kan tilrettelegges, men er ofte i ulendt terreng og du bør har grei bevegelighet. Det er en forutsetning å være interessert i planter og natur. Hvis ikke blir det vanskelig å gjennomføre jobben.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg har vært i yrket i mange år og føler at jeg gjør noe viktig. Vi er i stadig endring, faget er i endring, utviklingsmulighetene er store og jeg blir aldri utlært.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det kan være utfordrende å ta en avgjørelse som gir økonomiske problemer for bedriften. Jeg må være klar, tydelig og fokusere på å gjøre jobben min som et slags plantepoliti. Jeg synes også det er utfordrende å snakke på telefonen med mennesker som har en helt annen forståelse av et tema enn det jeg forsøker å formidle. Samtidig føles det bra når jeg oppnår at de får en forståelse.

image1_4.jpg

 Lene Sinikka Gjems tar stikkprøver av en plante.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må ha evnen til å snakke med alle typer mennesker, lytte og være god på å veilede om regelverk. Gjøre et komplisert regelverk om til noe forståelig. En interesse for planter og skadegjørere, forvaltning, lover og regler, kommer godt med. Det er et fag med en del juss, så det kan være lurt å ha litt kunnskap om det. Du bør også kunne ta en beslutning og sette ned foten når det trengs.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Med min type utdanning kan jeg gå videre med forskning, jobbe med rådgivning eller annen type forvaltning som på landbrukskontorer, hos fylkesmannen eller i landbruksdepartementet. Jobbe med undervisning på videregående skoler er også en mulighet. Man kan også jobbe som konsulent i private virksomheter eller drifte virksomheter som holder på med planter.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– En begynnerlønn ligger på cirka 450 000 i året. En gjennomsnittslønn er cirka 532 000 korner i året.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg tror vi er kun 27 planteinspektører på landsbasis. Vi trives veldig godt og vil ikke slutte i jobbene våre. Derfor er det ikke så mange jobber. En gang iblant er det ledige stillinger. Noen begynner som vikarer. Konklusjonen er at det ikke er enkelt å få en jobb som denne.

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    • Et lite yrke som tar vare på landets plantehelse og som jeg er veldig stolt av.
    • Det finnes ingen formell planteinspektør-utdanning, men i dag kreves en master i relevant fagområde.

Yrkesbeskrivelser