Hvorfor valgte du dette yrket?

– Den enkle forklaringen er at jeg vokste opp på ei øy på Nordmøre. Der var det få muligheter og valget sto mellom fiskemottak eller fiskebåt. Begge foreldrene mine, og de fleste i familien, var på sjøen. Jeg valgte det jeg kjente til, men innerst inne hadde jeg en drøm å bli pilot. Var overbevist om at jeg ikke hadde nødvendig kapasitet, men underveis har jeg også tatt trafikkflygersertifikat.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg er for tiden utenfor kysten av Angola hvor vi driver seismiske undersøkelser på havbunnen. Fartøyet heter Ramform Vanguard og om bord er det vitenskapsfolk som driver med de seismiske operasjonene og en maritim besetning på 22 personer. Seismiske målinger brukes for å gi et bilde av jordskorpa slik den ser ut under overflaten og er det første steget i arbeidet med å finne olje og gass. Det betyr av vi sleper flere kabler på opptil ti kilometer som undersøker havbunnen. Denne type operasjon er væravhengig og vi jobber i varmere farvann om vinteren. Om noen uker seiler vi mot Nordsjøen hvor vi jobber i sommerhalvåret.

Arbeidstidsordning er fem uker på, fem uker av. Jeg har tolv timers vakter. Mange av timene er på broa hvor jeg følger opp navigasjon og kontrollerer at vi overholder sjøfartsreglene.  Når vi er i produksjon følger jeg med på at alt går som det skal. De som for eksempel skal jobbe i høyden eller sveise, trenger tillatelse av meg. Det er flere følgebåter rundt skipet og mitt ansvar er også å koordinere trafikken rundt fartøyet så blant annet ingen krysser kablene. Vanligvis ligger det medisinske under overstyrmannens ansvar, men fordi vi har både lege og paramedic om bord, har de det daglige ansvaret. Jeg er kapteinens stedfortreder og skulle noe skje med ham, så tar jeg kapteinrollen. Den daglige oppfølgingen av det som skjer på båten er også mitt ansvarsområde. Det betyr en del administrasjon og flere timer foran både en pc og ute på dekk hver dag. Et eksempel er oppfølging av avviks- og servicerapporter, som er en stor jobb. Det er også planleggingen av de få gangene vi legger til kai. Det skjer få ganger i året og krever mye logistikk med tanke på lossing, vedlikehold og mye annet. 

Fartøyet ser ut som et strykejern. Det er 86 meter langt og 40 meter bredt og er et arbeidende skip, men har gode fasiliteter om bord. Jeg bruker fritiden fornuftig og det betyr mange timer i treningsrommet. Er det fint vær og sol er det deilig på dekk. Det er også veldig sosialt og for tiden er vi en internasjonal gruppe fra cirka 15 nasjoner.  

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg har tatt toårig teknisk fagskole på nautisk linje. Jeg hadde på forhånd litt over tre års effektiv fartstid fra fiskeri. Etter det har jeg seilt og løst høyere sertifikater som gis på bakgrunn av fartstid. Jeg har i dag dekksoffiser klasse en. Det har tatt seks år med seilingstid å løse dette sertifikatet. Jeg kan også jobbe som kaptein. Å bli overstyrmann er en trinnvis utdanning som bygger på sertifikater og fartstid. Fagskolen gir et grunnlag for å løse et maritimt sertifikat på ledelsesnivå. Det er også mulig å ta utdanningen på høyskolenivå.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Svaret er ganske enkelt. Får du ikke godkjent helsesjekken, får du ikke lov å reise ut. Du må også tenke på at det ofte er ukurant arbeidstid, ofte med nattevakter.

Image
Lisens
1

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg er privilegert fordi jeg er en av få nordmenn som fortsatt er i utenriksfart. Det har gitt mange fine opplevelser og jeg har sett ufattelig mye. Jeg ville ikke byttet for noe i verden og har gode kollegaer fra mange land. Det er gøy å forholde seg til mange kulturer om bord.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg går glipp av halvparten av oppveksten til mine tre barn og det setter jeg minst pris på. 

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må ha en stor grad av selvstendighet og takle at tempoet er høyt. Du må ha et bevisst forhold til sikkerhet som er det viktigste av alt. Jeg vil påstå at er du en av dem som ikke bruker bilbelte, så passer ikke denne jobben. Vi er ofte dagevis fra land og en plan B er vitalt. Det legges også vekt på tydelig kommunikasjon og at ordet «skippertak» til tider gjelder alle på fartøyet uansett grad.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– I den norske næringen er det jobber i fiskeri, supplybåter, fergesamband, cruisebåter og kystbåter. Det blir stadig mindre å gjøre for den norske sjømann og sjansene for å se verden blir stadig mindre. Mange sikter seg inn på en jobb på land og da tenker jeg spesielt på rederi og shipping, hvor det er en fordel å ha nautisk utdanning. Du bør undersøke om en bachelor kommer godt med, med tanke på en jobb på land. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– For oss i utenriksfart ligger lønnen rundt 700 000 til 800 000 kroner i året.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Sjansene er relativt gode og varierte i Norge. Men det er en sårbar industri fordi en stor del av flåten er avhengig av gode tider og høye oljepriser.

 

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas