Ortopediingeniør

Hvorfor valgte du å bli ortopediingeniør?

-Det var ikke lett å finne ut hva jeg skulle bli og jeg hadde litt flaks da jeg oppdaget dette studiet på åpen dag på OsloMet. Det var full klaff. Jeg ville jobbe med folk, bruke kreativiteten min, ha et praktisk yrke som også inneholdt realfag og faglige utfordringer.  Jeg husker godt følelsen da jeg forsto at jeg hadde funnet et fag som kombinerer alt. En annen real bonus er at de to siste årene i utdanningen er lønnet.

Image

Privat bilde

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

-Dagen min er delt opp i klinikktid med pasienter, kontorarbeid og produksjonstid. Pasientene mine er både voksne og barn, men jeg jobber i et team med særlig fokus på hjelpemidler til barn. Mange av dem har cerebral parese. De fleste pasientene kommer til meg på klinikken, men to dager i uken er jeg på det vi kaller «utreiseklinikk». Det betyr å møte pasientene der de er, enten på en spesialskole, i en spesialbarnehage eller i en barnebolig.

Jeg lager ortoser, et hjelpemiddel som gir støtte til kroppsdelen som trenger det. For det aller meste jobber jeg med såler som støtter føttene eller skinner som støtter ankler og knær. Jeg starter med å bli kjent med pasientens ønsker og behov. Så gjør jeg en funksjonsundersøkelse. Det er en undersøkelse av beinstruktur og muskler for å kartlegge hva pasienten klarer selv og hva en ortose kan hjelpe til med. Kan den gjøre det enklere å gå, å stå eller å sitte? Kan vi sørge for at pasienten får mindre smerter og forebygge feilstillinger? Jeg tar en gipsavstøpning eller en digital skanning for å få en nøyaktig kopi av den kroppsdelen vi skal lage en ortose til. Så starter jeg modelleringsfasen og lager en modell som brukes til å støpe hjelpemiddelet. En ortopeditekniker støper og tar over produksjonen av ortosen. Når hjelpemidlet er delvis ferdig, får jeg det tilbake for å prøve det på pasienten. Da sjekker jeg om ortosen er behagelig eller må korrigeres. Om ortosen skal brukes til å gå med, gjør jeg også en ganganalyse med hjelpemiddelet på.  

Jeg kommer tett på pasientene og spesielt på barna. De vokser fort og trenger raskt nye hjelpemidler. Pasientene er forskjellige, og prosessen må tilpasses hver enkelt. Å bli kjent med hverandre er gull. Å ta en gipsavstøpning kan ta tid og virke litt skummelt for de yngste. Derfor gjør vi stunden så hyggelig som mulig ved å sette på litt musikk de liker, prate og bli kjent underveis. Foreldrene har også behov for trygghet og informasjon. Det er viktig at alle involverte får forklart hva som skal skje med et tydelig og forståelig språk. Man klarer ikke denne jobben alene, og jeg liker godt å jobbe i team. Vi jobber tverrfaglig med teknikere, ortopeder, ergoterapeuter og fysioterapeuter. 

Hva kreves for å kunne jobbe som ortopediingeniør? 

-Jeg tok en treårig bachelorutdanning i ortopediingeniørfag ved OsloMet. Deretter en toårig turnustjeneste som er praktisk opplæring i en bedrift. Den må gjennomføres før man kan søke autorisasjon som ortopediingeniør.  

I Norge er det kun OsloMet som tilbyr studiet og det er et begrenset antall studieplasser. I mitt kull var vi seksten studenter. Man må ha realfag, og snittet for å komme inn på studiet forandrer seg fra år til år.

Venner ble litt misunnelig på meg da de skjønte at mine to siste utdanningsår var lønnet. Lurt å bli ortopediingeniør, tenkte jeg.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

-Det passer nok for de som er glad i folk, et håndverk og utfordringer. Man har relativt kort tid til å bli kjent med og kartlegge pasientenes behov. Det er plass til mange ulike personlighetstyper, men evnen til å skape tillit og å sette seg inn i livets ulike faser og kriser, er viktige egenskaper. Det er et variert fag med mange muligheter.

Hva liker du best med å være Ortopediingeniør? 

-Alle folka jeg møter. Aller best liker jeg utreiseklinikkene. Der får jeg møte pasientene i deres omgivelser. Det er gøy å se at hjelpemidlene jeg lager forenkler folks hverdag. 

Hva liker du minst? 

-En viktig oppgave i mitt yrke er å hjelpe til med å sette realistiske mål. Jeg synes det er vanskelig å se barn eller foreldre ha forventninger barna ikke har forutsetninger for å nå. Noen ganger har de sett mirakelvideoer fra internett. Det er tungt å være den som skal formidle at det er urealistisk å håpe på liknende resultater, men det er flott når vi sammen finner realistiske mål. Særlig for barn med stor grad av funksjonsnedsettelser er mestringsfølelse veldig viktig. 

Image

Privat bilde

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

-Dette er et litt snevert yrke med tanke på kryssløp over i andre yrker. Jeg kan velge å spesialisere meg på andre typer hjelpemidler som for eksempel proteser. Det er det mest naturlige skiftet jeg ville ha gjort. Andre jobber med produktutvikling, salg, forskning, som konsulent eller med utdanning. Mange ortopediingeniører har reist ut med Røde Kors eller andre humanitære organisasjoner for å jobbe i utlandet. 

Hva kan man forvente i lønn som ortopediingeniør?

-Som ferdig autorisert er startlønnen mellom 600 000 og 700 000 kroner i året. Ikke glem at det er to år lønnet turnus før dette. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som ortopediingeniør?

-Vi er en ekstremt ettertraktet yrkesgruppe og det blir ikke utdannet nye folk fort nok. Man får gjerne tilbud i løpet av utdanningen og alle som gikk ut samtidig med meg har relevante stillinger.