Ortopediingeniør

– For at ingeniøren skal kunne lage et bra produkt, er det viktig med både tid og tillit, forteller Tom Robertson.
Ortopedingeniør Tom Robertson portrett
Tom Robertson, 29 år
Ortopediingeniør
Sophies Minde Ortopedi
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Jeg kjenner ingen som har slutta i denne jobben.»
― Tom Robertson
Tekst og foto:
Hege Enersen Bjerkelien
Publisert: 22.02.2022
«Jeg kjenner ingen som har slutta i denne jobben.»
― Tom Robertson
« Jeg brenner for å hjelpe disse barna.»
― Tom Robertson

Hvorfor valgte du å bli ortopediingeniør?

– Det var kun tilfeldigheter. Jeg kommer fra en by i Skottland der nesten alle jobber i oljebransjen, og hadde tenkt at jeg også ville havne der. Det var ikke noe jeg egentlig ønsket meg, men jeg visste ikke om noe annet som ville gi en sikker jobb.

En dag hadde vi et foredrag på skolen. Det kom en kar på besøk som hadde mistet både armer og bein, og hadde fire proteser. Han fortalte om den dramatiske klatreulykken der han selv skadet seg, kameraten døde og en vanvittig redningsaksjon ble satt i gang. Han ble reddet, men måtte amputere hender og bein, og med hjelp av gode proteser har han klart å fortsette både med fjellklatring og annen ekstremsport. Hans historie, og hva protesene gjorde mulig, fascinerte meg så mye at jeg ville jobbe med ortopediske hjelpemidler. Før dette ante jeg ikke hva en ortopediingeniør var.

Image
Mann i helseuniform med skjegg holder en ferdig produsert ortose til et lite barn, den skal brukes som en støtte til ankelen.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Jobben min er å lage såkalte ortoser til pasienter som trenger støtte og posisjonering til deler av kroppen. Ortopediingeniører lager også proteser, men jeg har spesialisert meg på ortoser til barn. En ortose er et hjelpemiddel som støtter, stabiliserer eller gjenoppretter en tapt funksjon. De mest vanlige ortosene lages for fot, ankel, knær, rygg, håndledd og som ståhjelpemiddel.

Av pasientene som kommer til meg, har omtrent halvparten CP, cerebral parese. Den andre halvparten har diverse diagnoser eller skader som for eksempel Downs syndrom eller ryggmargsbrokk.

Jeg har i snitt fire pasienter på besøk hver dag. Hvis de trenger en ortose, lager jeg en avstøpning av kroppsdelen som trenger støtte. Avstøpningen er grunnlaget for å tilpasse hjelpemiddelet maksimalt og det er viktig at den blir helt riktig.

Det er ortopediteknikeren som lager selve ortosen. Teknikeren og jeg blir enige om hvordan ortosen skal se ut, hvilket materiale som er best å bruke og hvilken farge og mønster den skal ha. Farge og mønster er det pasienten selv som velger på forhånd. Det er barn jeg jobber med, og dette er jo viktig for dem. Vi har massevis av farger og kule mønstre. Her kan du for eksempel velge mellom prinsesser, biler, dinosaurer, enhjørninger, katter, hunder og superhelter. Her får du det meste, og ortosene blir skikkelig tøffe.

Når jeg har overlatt produksjonen til teknikeren, tar det omtrent tre uker til den er ferdig og klar for å testes. Da kommer pasienten tilbake og vi må prøve den, tilpasse og eventuelt justere. Siden jeg jobber med barn, må jeg ofte lage nye avstøpninger og ortoser. Barna vokser, jo, og da må vi lage nye. Jeg har selv ønsket å jobbe med barn, og jeg brenner for barneortoser.

Med hver pasient følger det med litt papirarbeid, organisering og praktisk arbeid med sliping av avstøpningen. Jeg har kontakt med flere andre yrkesgrupper som leger, fysioterapeuter, ortopediteknikere og ergoterapeuter. Ingen gjør denne jobben helt alene, det krever samarbeid.

Her på Sophies Minde er hele prosessen med å lage hjelpemidler samlet på ett sted. Det gir oss de aller beste forholdene for å lage gode produkter. Teknikerne som lager selve produktet er bare en etasje unna, og det er lett å ta en tur opp trappa for å snakke med dem. Det er enkelt for meg å vise dem akkurat hvordan jeg vil ha et produkt, og det er lett å fikse det hvis det ikke passer helt. 

Hva kreves for å kunne jobbe som ortopediingeniør?

– Man må ha en treårig utdannelse i ortopediingeniørfag, og to år i turnus. Jeg tok utdannelsen min i hjemlandet mitt, Skottland, før jeg flyttet til Norge.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det er viktig at man har evne til å skape tillit hos pasientene. For at ingeniøren skal kunne lage et bra produkt, er det viktig med både tid og tillit. Det krever et nært samarbeid med pasienten. Tiden kan vi lett skaffe oss, men tillit må man skape gjennom å være vennlig, imøtekommende og forståelsesfull. Litt humor skader heller ikke, når vi skal lage avstøpninger tar det fort ganske lang tid, og en spøk eller to gjør ventetiden litt mindre kjedelig.

Alle mine pasienter er barn, og jeg møter både dem og foreldrene. De er i en sårbar situasjon, og det er viktig at de får god støtte fra oss. Selv om man har lært seg faget og har papirene i orden, vil ikke denne jobben passe for en som mangler de rette personlige egenskapene. Enten pasientene er barn eller voksne, er det mennesker vi jobber med, og alle sammen skal føle seg vel her hos oss.

Det er også viktig å kunne samarbeide bra med andre kollegaer. Vi er mange folk inne i bildet, og det blir umulig å gjøre en god jobb for pasienten hvis vi ansatte ikke jobber sammen.

Hva liker du best med å være ortopediingeniør?

– Det å hjelpe barn. De får et bedre liv av ortosene jeg lager, og ingen ting er bedre enn akkurat det. Det er dessuten veldig hyggelig å møte barna. Her om dagen var det en som kom hit dagen etter at han hadde bursdag. Han var lei seg ... fordi han ikke hadde vært hos meg på bursdagen sin! Tenk at han hadde lyst å komme til meg den dagen han hadde bursdag! Det blir jo ikke hyggeligere.

Hva liker du minst?

– Når jeg har sagt ja til for mye, og jobben blir alt for stressende. Nå som jeg har jobbet i noen år, har jeg lært meg hvor mye som er smart å ta på seg. Jeg sier nei litt oftere, og da går alt fint. Jeg har heldigvis muligheten til å styre dagen min selv.

Image
Mann i helseuniform filer en støpt form av en liten barnefot som brukes når ortosen skal lages.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket ditt?

– Selve utdannelsen er veldig spesialisert, og den kan egentlig bare brukes til dette yrket. Allikevel kan vi spesialisere oss på typer av hjelpemiddel og typer pasienter. Jeg lager ortoser til barn, noen lager proteser til voksne, andre igjen ortoser til voksne og så videre. Det trengs veldig mange forskjellige typer produkter, og her er det mange muligheter. På en såpass stor bedrift som Sophies Minde Ortopedi, kan alle spesialisere seg, og bli ekspert på sitt område.

Man kan dessuten jobbe over alt i verden, alle steder er det mennesker som trenger hjelp. Her har man også muligheten til å gjøre en innsats for fattige land.

Hva kan man forvente av lønn som ortopediingeniør?

– Det er vanlig å tjene mellom 500 000 og 700 000 i året, alt ettersom hvor lenge man har holdt på.

Hvordan er sjansene til å få jobb som ortopediingeniør?

– Ortopediingeniører er ettertraktede, det er et underskudd av oss så du er garantert jobb hvis du har riktig utdannelse og egenskaper.

Er det vanlig å bli lenge i dette yrket?

– Ja, veldig. Jeg kjenner faktisk ingen som har slutta i denne jobben. Det er et godt tegn på trivsel!

Tilhørende utdanninger

Ortopediingeniørfag

En ortopediingeniør er en ingeniør som har spesialisert seg på utvikling, design og produksjon av ortopediske apparater og utstyr som brukes i behandlingen av muskel- og skjelettplager.

Finn studier