Ornitolog

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har vokst opp i landlige omgivelser på Nordmøre og har alltid hatt en interesse for natur. Som barn var jeg mye ute i skog og mark sammen med familien min, og fattet interesse for både dyre- og planteliv. Fugler har imidlertid alltid vært ekstra spennende, og det ble bare morsommere etter hvert som jeg lærte meg å kjenne igjen artene både på utseende og lyd. Det var ingen av vennene som hadde samme interesse, og først da jeg gikk på videregående traff jeg likesinnede.

Etter videregående gjennomførte jeg førstegangstjenesten i Kystvakten. Vi seilte mye i områdene rundt Svalbard og interessen for biologi ble bare større under oppholdet der. Etter militærtjenesten studerte jeg biologi ved NTNU (Norges teknisk-vitenskapelige universitet). Jeg tok hovedfag i evolusjonærbiologi i 1997 og doktorgrad i samme emne i 2001.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg er ansatt som seniorforsker med spesiell kompetanse på ornitologi ved NINA (Norsk institutt for naturforskning).

Jeg har akkurat landet etter en tur i felten på Svalbard. Der oppe har jeg og en kollega veiledet en masterstudent med sin oppgave på snøspurv. En del av tiden min benyttes til å veilede studenter som jobber med sin master- eller doktorgrad.

Feltarbeid er en del av jobben, og gjennom et år er jeg ute omtrent en måned til sammen. Det kan være en uke her, en uke der og noen ganger en dag eller to. Det er som oftest vår og høst vi er ute i felt, da får vi med oss fuglenes trekk både til og fra hekkeområdene samt hekkesesongen.

Forskningen vi driver er samfunnsviktig, og dreier seg i stor grad om kunnskap vi trenger for å unngå store belastninger på fuglebestandene. Som et eksempel på en aktuell problemstilling er kollisjoner mellom fugl og vindmøller. Vi leter etter løsninger som hindrer fugl i å kollidere med møllene, og har fått en del kunnskap om tiltak som kan hjelpe. Jeg arbeider også med å oppdatere den norske rødlista for fugl, altså hvordan det står til med de ulike fugleartene som finnes i Norge. Dette er både spennende og samfunnsnyttig.

Utenom feltarbeidet er jeg stort sett på kontoret, og det siste året har jeg vært på hjemmekontor på grunn av koronaen. Normalt jobber jeg i NINA-huset i Trondheim. På kontoret jobber jeg videre med data vi har samlet inn i felten. Det må både bearbeides og analyseres.

Forskere ønsker å publisere resultater av forskningen. Vi vil jo at flere får nytte av det vi har lært. Vi bruker en del tid på jobben med å skrive artikler, og få dem publisert. I tillegg skriver vi mange fagrapporter.

En del tid går med til å søke midler til nye forskningsprosjekter. Vi har også gjerne en god del dialog med myndigheter og industri i denne prosessen.

Ellers er det ganske vanlige arbeidsoppgaver som å svare på e-poster og noe møtevirksomhet. Alt i alt er arbeidsdagen gjerne ganske så variert.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For mange er biologistudier utgangspunktet for at man blir ornitologer og/eller forskere på fagfeltet. Når det er sagt, er det mange dyktige ornitologer som er mer eller mindre selvlært eller har lært av mer erfarne ornitologer uten at de har noen formell biologiutdannelse. Hvis du også ønsker å jobbe som seniorforsker, er det nødvendig med en doktorgrad.

Mange starter gjerne sin ornitologikarriere i en lokal fugleforening, og i disse foreningene er det mange veldig dyktige folk. NINA er avhengige av frivillige fugleinteresserte folk i flere av våre forsknings- og overvåkningsprosjekter. Bli med i en slik forening hvis du vurderer ornitologi som yrkesvei, og selvfølgelig gjerne også hvis du bare tenker å dyrke dette som en fritidsinteresse.

Det finnes for øvrig et fuglekjennskapskurs ved NORD Universitet som kan anbefales for de som ønsker en karriere som fugletaksører eller andre oppgaver innen ornitologi.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Hvis man drømmer om å jobbe ute i felt, trenger man både god fysikk, godt syn og god hørsel. Hørsel er minst like viktig som syn når det kommer til artsidentifikasjon. Ofte kan vi høre fuglene synge, men uten at vi ser dem.

Ute i felt må man belage seg på all slags vær, og ikke være prippen på litt enkel komfort. Tålmodighet er også en viktig egenskap.

Når det er sagt, kan man også finne oppgaver som ornitolog uten å foreta strabasiøse turer ut i de bratteste lier eller bløteste myrer. Mange gode fuglelokaliteter ligger for eksempel nært vei hvor det kan være tilrettelagt for de som har nedsatt bevegelighet. I tillegg kan man studere fugler gjennom materiale som allerede er samlet inn, for eksempel ved museer eller som del av forskningsprosjekter. Man kan derfor dyrke ornitologi både som hobby og jobb selv om man har nedsatt fysikk.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Å være ute i felt er nok høydepunktet hvis jeg skal velge én ting. Kanskje får jeg se en fugleart jeg ikke har sett før, eller noe annet spennende der ute i naturen.

Som forsker er en del av jobben å skrive forskningsartikler til vitenskapelige tidsskrifter. Det er en høy terskel for å få dem akseptert og publisert i de beste tidsskriftene. Når jeg får tommel opp for en artikkel, er det også et høydepunkt.

Hva liker du minst ved jobben din?

– Som forsker må man søke om økonomiske midler til forskningen sin, og det er en slags evig kamp som for mange kan være litt slitsomt og stressende. Når man har jobbet som forsker i noen år lærer man seg å få et mer avslappet forhold til dette, og man blir mer rutinert i å hente inn slike midler.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben til?

– Først og fremst må du ha en genuin interesse for ornitologifaget, og det er en fordel å like å være ute i skog og mark. Dersom du ønsker en karriere som forsker i tillegg til ornitologi må du kunne trives med mange år på skole og universitet.

Når en driver med forskning er det viktig å være ærlig og redelig om forskningen du driver med. Selv om man har egne meninger om mange av de problemstillingene man forsker på, er det særdeles viktig å gjennomføre prosjektene på en objektiv og etterrettelig måte.

Du trenger også å kunne jobbe selvstendig, men samtidig fungere godt i et team og du må være strukturert. Du må kunne lytte til andre, se folk og være inkluderende.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor dette yrket?

– Om det ikke er forskning som er drømmen din, har du flere andre muligheter til å jobbe innen ornitologifaget. Kunnskap om naturen er det alltid bruk for. Flere offentlige etater, som for eksempel Statsforvalteren og NVE (Norges vassdrag og energidirektorat) trenger dyktige fagfolk, og dette kan gjerne være ornitologer. I tillegg kan ulike konsulentfirmaer søke folk med kompetanse på fuglekunnskap.

Du kan også ha stor nytte av ornitologikunnskaper som naturfaglærer ved skoler på mange ulike utdanningsnivåer.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Med en doktorgrad kan du forvente en startlønn på rundt 570 000 kroner i året. Som ornitolog uten doktorgrad er nok lønnen i gjennomsnitt noe lavere, men dette varierer alt etter hvor man er ansatt og hvilken stilling man har. Dersom du jobber som forsker kan du i noen tilfeller tjene over 1 million kroner i året, men det krever gjerne at man har lang fartstid i faget.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Å få en fast stilling som forsker kan være vanskelig og ta lang tid. Å få arbeid som konsulent eller lærer kan være enklere, og kanskje spesielt dersom man har en master- eller doktorgrad. Det finnes også flere eksempler på dyktige ornitologer som har startet sine egne, private foretak og har suksess med dette.