Nyrelege

Hvorfor valgte du å bli nyrelege?

– Grunnen til at jeg ble lege er fordi jeg ville jobbe med mennesker. Hvordan menneskekroppen, den ultimate maskinen, fungerer, synes jeg alltid har vært veldig spennende. Det trigget meg å kunne sitte på en unik kunnskap om kroppens funksjoner og forstå hvordan man kan reparere dem.

At jeg ble akkurat nyrelege var litt mer tilfeldig. Det begynte med min første jobb etter turnus på seksjon for nyresykdommer. Det viste seg raskt at nyrefaget var veldig variert og spennende. Jeg ble tidlig dratt inn i forskning og fikk dermed en naturlig tilhørighet i miljøet. Variasjonen i arbeidsoppgavene og detektivarbeidet for å komme til riktig diagnose var det som gjorde at jeg ble i dette fagfeltet. Og selvfølgelig hyggelige kollegaer og et godt arbeidsmiljø.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag starter med et felles morgenmøte klokken 08.00. Da går vi gjennom pasienter som har kommet inn på avdelingen det siste døgnet og andre pasienter med akutte nyreproblemer på andre avdelinger. Vi diskuterer vanskelige kasus og kartlegger hvilke pasienter som trenger dialysebehandling. Etter morgenmøte varierer det litt hvilke stasjoner vi jobber på. Denne variasjonen i arbeidet passer meg bra. Jeg kan for eksempel være på dialysen en dag, og på sengepost en annen dag. En dag i uken gjør jeg nyrebiopsi, en prosedyre der vi tar en liten vevsprøve fra nyren. Ved hjelp av ultralyd og en biopsipistol tar vi ut nyrevev for å kartlegge nærmere hvilken diagnose som foreligger. Vi gjør også andre prosedyrer som ultralyd og urinmikroskopi.

Jeg har også poliklinikk en dag i uken, der jeg har mange faste pasienter. Hit kommer det typisk nyretransplanterte pasienter og andre med kroniske nyresykdommer som følges regelmessig. Vi blir derfor veldig godt kjent med pasientene, noe jeg liker godt.

I tillegg til å være overlege på nyreseksjonen er jeg også førsteamanuensis ved universitetet. Typisk en dag i uka har jeg derfor undervisning for medisinstudenter. Dette kan være vanlig klasseundervisning, kliniske demonstrasjoner, kursing i ultralyd eller andre praktiske prosedyrer. Det er veldig hyggelig å bli kjent med de yngste kollegaene, få de interessert i nyrefaget og kanskje til å spesialisere seg innen dette feltet.

Jeg gjør noe forskjellig og variert hver eneste dag i uka. Her på Haukeland Universitetssykehus har vi en stor dialyseavdeling, men vi har også det vi kaller «satelittdialyser», som er egne dialyseenheter ute i distriktene. Mange dialysepasienter må til behandling opp til flere ganger i uka og da er det fint at behandlingstilbudet er i nærheten. Typisk vil vi da reise ut til disse avdelingene en gang hver tredje uke.

En dag i uken har vi vakt fra klokken 08.00–20.00. Da samarbeider vi tett med andre avdelinger og behandler pasienter med nyresvikt som trenger akutt behandling, typisk intensiv- og overvåkningsavdelinger. Hver åttende helg har vi også helgevakt.

Hva kreves for å kunne jobbe som nyrelege?

– Du må først gå medisinstudiet på seks år, før turnustjeneste på sykehus og i distriktet. Deretter må du ta en spesialisering i indremedisin, som typisk tar fem til seks år. Etter det vil det være to–tre år med spesialisering i nyremedisin. På denne måten skaffer man seg en solid grunnmur for å kunne jobbe med avanserte og kompliserte tilstander som nyrelege. Det er en lang utdanning, men et viktig poeng er at etter medisinstudiet jobber man som lege og har full lønn underveis.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Som nyrelege må du være glad i å kommunisere med mennesker, kanskje særlig med tanke på at man har en pasientpopulasjon med gjengang av pasienter. Du bør også like å lete etter løsninger sammen med kollegaer, det å kunne arbeide i team og generelt kommunisere med kollegaer. I tillegg er det fint å generelt være nysgjerrig og glad i forskning hvis man skal drive med vårt fag. Det er mye spennende utvikling i både forståelse av ulike nyretilstander og behandling av disse.

Jeg mener dette fagfeltet kan passe de aller fleste, men dersom du er veldig utålmodig og ønsker hovedsakelig å gjøre praktiske ting med hendene, bør du kanskje søke deg til et annet medisinsk fagfelt.

Hva liker du best med å være nyrelege?

– Jeg liker aller best variasjonen med faget, at det er så mange ting man kan drive med og at jeg ikke gjør det samme hver dag. Det å komme frem til riktige, kompliserte diagnoser er også meget tilfredsstillende. Og som nevnt, er det veldig fint å følge pasienten gjennom et livsperspektiv. Dette er jo litt unikt i legeyrket, å få følge pasientene såpass fast.

Hva liker du minst?

– Jeg liker ikke å se små barn som er syke med nyresvikt og som trenger dialyse. Det kan være ganske tøft og vanskelig. I tillegg er det en liten nedside med dette yrket at man må arbeide i helger, som krever litt ekstra planlegging gjennom året.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er vanligst å jobbe som nyrelege på sykehus, men det er også mulighet å jobbe privat. Du kan også gå den akademiske veien og drive med undervisning og forskning. Dersom du jobber privat, vil du nok arbeide som indremedisiner hovedsakelig, og ikke bare nyrelege. Generelt er det svært mange muligheter og forskjellige ting man kan jobbe med som lege.

Hva kan man forvente i lønn som nyrelege?

– På sykehus kan man forvente en lønn på mellom 1,2 og 1,4 millioner kroner i året som overlege i nefrologi med full vaktturnus.

Hvordan er sjansene for å få jobb som nyrelege?

– Sjansene er større dersom du har mulighet til å starte på et mindre sykehus. Dersom du viser interesse for faget og forskning, er vi absolutt ute etter gode folk og talenter. Men det vil altså være større sjanser for å få jobb hvis man ikke er låst til ett sted og kan flytte på seg. Man kan være heldig og få jobb på universitetssykehus, men da bør man binde seg til et forskningsmiljø på et tidlig tidspunkt