Nevrolog

Hvorfor valgte du å bli nevrolog? 

– Jeg hadde en lang vei til legeyrket. På ungdomsskolen og videregående var jeg veldig fokusert på matematikk, og ville jobbe med det. Jeg studerte matematikk et år i Bergen, og dro et år på utveksling til Hawaii. Det var der jeg skjønte at jeg ikke ville gå matematikk videre, og jeg søkte på medisinstudiet i Bergen.

Jeg hadde gode karakterer fra videregående og kunne komme rett inn på medisinstudiet. Mitt råd er å gjøre det så bra du kan på videregående, selv om du ikke helt vet hva du vil videre. Det gjør at flere dører er åpne når du senere skal velge hva du vil studere.

Image

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Som nevrolog er du spesialist i sykdommer i hjernen og nervesystemet. Det kan være sykdommer som Parkinson sykdom, migrene, epilepsi og hjerneslag.

Jeg jobber som kliniker og som forsker i nevrologi. Som kliniker jobber jeg direkte med pasienter. Det betyr at jeg jobber med å utrede hvilken diagnose pasienten har og finne riktig behandling. Som forsker prøver jeg å finne ny kunnskap og behandling for en sykdom som heter Parkinson sykdom. Forskningsarbeid innebærer å skaffe seg kunnskap, lære seg forskningsmetode, samle inn data, og skrive artikler.

Med ny kunnskap kan vi lære mer om sykdommen og finne nye og bedre medisiner. Nå forsker vi på medisiner som vi håper skal kunne bremse sykdomsforløpet til Parkinson sykdom. I dag finnes det ingen medisiner som kan gjøre noe med sykdomsforløpet til denne sykdommen. 

Når jeg jobber klinisk jobber jeg enten på post eller poliklinisk. På post har vi pasienter som er innlagt til utredning og behandling. Noen pasienter kommer inn akutt og andre etter avtale. Til poliklinikken kommer pasienter til timeavtale. Noen kommer med nye symptomer og har en ukjent sykdom, mens andre kommer til kontroll og oppfølging for sin kjente sykdom. Vi undersøker og utreder pasienten, stiller en diagnose og gir behandling. 

Noen nevrologiske sykdommer er kroniske og noen sykdommer er akutte. Kroniske sykdommer som for eksempel Parkinson sykdom har man resten av livet og det krever lang oppfølging. De akutte sykdommene som for eksempel hjerneslag må vi være raskt ute med å behandle, og tid spiller ofte en viktig rolle. 

Arbeidstiden når vi jobber på post eller poliklinisk er fra 8 til 16–1630. Når vi ikke jobber på post eller poliklinisk går vi vakter. Det betyr at man er ansvarlig for alle akutte henvendelser og innleggelser til nevrologisk avdeling. Når man spesialiserer seg i nevrologi går man forvakt. Som forvakt er man i akuttmottaket og tar imot akutte nevrologiske pasienter. Vaktene kan være på dagtid eller nattetid og vakter kan vare mellom 12–16 timer i strekk. Når man blir mer erfaren har man bakvakt. Da er du en som blir konsultert ved behov, og det kan man også gjøre hjemmefra. Da varer en vakt oftest 24 timer.

Som forsker er man veldig fri, og styrer egen arbeidshverdag. Det er et gode å tilpasse dagene selv, og fordi det er så gøy blir du oppslukt og bruker gjerne fritiden også. Det føles ikke som jobb, fordi det er så interessant. Du bestemmer selv arbeidsoppgaver, og hvordan du kommer frem til målet, og jobber veldig selvstendig. 

Hva kreves for å kunne jobbe som nevrolog? 

– Du må gå profesjonsstudiet i medisin, som tar 6 år. Deretter er du i turnustjeneste i 1,5 år, før du spesialiserer deg. Et spesialiseringsløp tar til sammen 5 år, og du jobber som lege i spesialisering (LIS). Jeg studerte medisin ved Universitetet i Bergen, og begynte å jobbe som nevrolog her på Haukeland etter turnustjenesten, som lege i spesialisering. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Legeyrket har mange forskjellige spesialiseringer, slik at alle kan finne en arbeidshverdag som passer godt. Noen spesialiseringer krever lite pasientkontakt, andre krever mer. Nevrologi krever en del pasientkontakt, og empati er en veldig viktig egenskap. God pasientkontakt gjør at pasientene følger rådene dine bedre, det gjør det lettere å avdekke symptomer og finne riktig diagnose, fordi du er bedre til å få frem informasjon. Du må kunne sette deg inn i og forstå pasientene. 

Legeyrket er et fag som er i konstant utvikling. Det er hele tiden ny og spennende kunnskap, så du må like å holde deg oppdatert. Du blir aldri ferdig utlært, og du må fortsette å oppdatere din kunnskap, være interessert i faget og følge med på ny forskning. 

Hva liker du best med å være nevrolog? 

– For meg er hjernen er det mest spennende organet i kroppen. Vi kan mye om hjernen, men det er mye vi fortsatt må finne ut av.

Bare siden jeg begynte for 10 år siden har det vært store fremskritt i faget, og mange endringer i hvordan vi behandler pasienter. Det er et utrolig spennende fagfelt, som er i konstant utvikling. Det er rett og slett veldig mye som skjer i dette faget, og det kommer til å fortsette slik fremover også.

Som forsker får du lete etter ny kunnskap i et felt som interesserer deg. Det er jo alle forskeres drøm å bidra med å finne ut noe ingen har funnet ut av før. Forskning innen nevrologi er en lagsport, og du samarbeider med kollegaer innen mange felt, nasjonalt og internasjonalt. 

Hva liker du minst?

– Det kan være krevende når du er under spesialisering og har en del nattevakter. Vakter er spennende, men kan være slitsomt. 

I nevrologi er det noen alvorlige sykdommer som vi har lite behandling for. Vi må formidle triste budskap til noen pasienter, og da er det viktig å møte dem på en så god måte som mulig. Det å gi tunge beskjeder til pasientene kan være vanskelig, men som andre ting blir det bedre med erfaring, selv om det ikke blir lettere, og du blir flinkere til å gjennomføre disse samtalene.

Image

Lisens

1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som nevrolog kan man jobbe på sykehus eller man kan jobbe som privatpraktiserende nevrolog. Som nevrolog jobber vi i hovedsak med nevrologiske problemstillinger. Men som lege kan man spesialisere seg i veldig forskjellige fagfelt. Noen jobber med indremedisin og spesialiserer seg i for eksempel hjerte eller infeksjonssykdom. Noen blir kirurger og jobber med å operere pasienter. Noen blir radiologer eller patologer, da jobber man med å granske bilder og vevsprøver. Noen blir allmennleger og jobber da som fastlege. Medisin er et fleksibelt fag, så selv om du er ferdigutdannet kan du bytte fagfelt og velge en annen spesialisering. 

Hva kan man forvente i lønn som nevrolog?

– Som overlege og spesialist på sykehus har du ca. 850 000 kroner i året i grunnlønn. Du har utvidet arbeidstid og vakter, noe som gjør at lønnen blir høyere. Det kan variere etter hvor mye du jobber, men er ofte noe høyere.

Hvordan er sjansene for å få jobb som nevrolog?

– Det finnes alltid muligheter for jobb, men hvis en skal få den stillingen på det stedet en ønsker, er det et begrenset antall plasser. Det kan ta litt tid, men hvis man er målrettet er det fullt mulig. Som nevrolog kan du jobbe ved alle de store sykehusene i Norge, og det er også mulig å jobbe internasjonalt.

Målet når en jobber på sykehus er gjerne en overlegestilling, men akkurat når du får det er avhengig av tilgjengeligheten.