Musikkpedagog

Hvorfor valgte du å bli musikkpedagog? 

– Begge foreldrene mine er musikere og musikkpedagoger, så man kan si at jeg har det i blodet. Da jeg gikk på musikklinja på videregående, var drømmen å bli popstjerne. Nå ser jeg tilbake på det og ler, både fordi det var urealistisk, men også fordi jeg landet ganske langt unna popstjernedrømmen. Til tross for det vil jeg likevel si at jeg landet i drømmeyrket mitt. 

Jeg studerte utøvende sang på Griegakademiet, og tok pedagogikk integrert i studiet. Det var da jeg var ute i praksis at jeg fant ut at jeg ville undervise. Jeg ble alltid ekstremt nervøs da jeg skulle synge offentlig, men i undervisningssituasjonen følte jeg endelig at jeg kunne være meg selv fullt ut, og jeg var trygg og komfortabel.

Image

Foto: Susanne Olufsen Storli

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber for tida 75 prosent som musikkpedagog på en videregående skole. Det vil si at jeg har litt ekstra tid til forberedelser og retting. Jeg har både undervisning i klasserommet, i mindre grupper og én-til-én-undervisning. I tillegg er jeg kontaktlærer. I år underviser jeg i komposisjon, ensembleledelse (dirigering), sang og piano. Hvilke fag jeg skal undervise i, kan variere fra år til år.

I komposisjonsundervisningen bruker jeg både tavla, PowerPoint, musikkeksempler, og piano for å demonstrere for elevene. Opplæring av notasjonsprogram er også på programmet. Undervisningen består ellers mye av individuell veiledning av komposisjonsoppgavene deres. 

Ensembleledelse er et praktisk fag hvor jeg stort sett benytter mesterklasseprinsippet, hvor en og en elev står foran klassen/ensemblet og dirigerer, mens jeg veileder dem gjennom det. I instrumentalundervisningen tar vi i bruk mindre rom med piano, og jeg demonstrerer og forklarer hva de skal gjøre.

Jeg bruker en del tid på planlegging av undervisning og retting av prøver, og da sitter jeg som oftest på kontoret eller et øvingsrom. Ellers liker jeg også å samarbeide med kollegaer, og er ikke redd for å spørre om hjelp eller tips. Vi har også møter hvor vi samarbeider og diskuterer både undervisning og elever.

I pausene sitter jeg en del i sofaen på linja med elevene. Vi er en musikklinje med 15 elever på hvert trinn, så det gir gode muligheter for å bli godt kjent, og skape gode relasjoner med elevene. 

Som kontaktlærer er jeg opptatt av å bli kjent med elevene både faglig og personlig. Jeg mener også det er viktig å kjenne elevene godt med tanke på instrumentalundervisningen. Det foregår én-til-én, og musikk er et såpass personlig og følelsesmessig fag, at det er viktig at eleven føler seg trygg på læreren og situasjonen.

Jeg syns dagene mine er varierte og fleksible. Utenom undervisningen legger jeg mye opp til hvordan jeg disponerer tiden selv. Jeg jobber gjerne litt ekstra i ukedagene så jeg kan bruke helgene sammen med familien min. Jeg syns det er en fantastisk jobb, ingen dager er like, og jeg får sjansen til å jobbe med fantastiske kollegaer og elever. 

Hva kreves for å kunne jobbe som musikkpedagog? 

– For å bli musikkpedagog finnes det flere ulike musikkstudier. Du må også studere pedagogikk. 

Jeg har en variert utdanning som består både av teori og praksis. Jeg har en mastergrad i musikkvitenskap, som er teoretisk rettet, og en bachelorgrad i klassisk utøvende sang, som er praktisk rettet. I tillegg har jeg tatt praktisk pedagogisk utdanning (PPU) som er spesielt rettet mot å undervise i musikk. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Hvis du brenner for musikkfaget og liker å jobbe med mennesker, kan dette være noe for deg. Du må være i stand til å se elevene, og skape gode relasjoner med dem. 

Hvis du verken liker å jobbe med mennesker eller musikk, eller sliter med å snakke foran eller med folk, er ikke dette yrket for deg. 

Hva liker du best med å være musikkpedagog? 

– Det beste med å være musikkpedagog, er å få sjansen til å se elevene utvikle seg og kjenne på mestringsfølelse. Det å bli god til å spille et instrument, krever enormt med øving og selvdisiplin, men når du får til noe du har øvd på i lengre tid, er alt verdt tida. Det å se ansiktene til elevene lyse opp når det skjer, er en helt fantastisk følelse.

Det er også en stor ære å få bli kjent med så mange fine ungdommer og å se dem vokse i løpet av de tre årene for å bli sterke personligheter med egne meninger og holdninger. 

Hva liker du minst? 

– Det jeg liker minst ved jobben min, er å sette karakterer på elevene. Spesielt i instrumentalundervisningen (som i mitt tilfelle er sang). Å synge er tett knyttet opp til identitet og følelsesliv, så en dårlig karakter kan lett oppfattes som et personangrep. 

Image

Foto: Marthe Tangnæs Opedal

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Med en master i musikk og pedagogikk, blir du lektor, og kan da undervise blant annet i grunnskolen, på videregående skole, folkehøgskole, kulturskole og privat. Mange musikkpedagoger kombinerer undervisning med frilansjobbing, for eksempel som dirigent, komponist, utøvende musiker og så videre. Du kan med andre ord ha en veldig variert hverdag hvis du ønsker det. 

Hva kan man forvente i lønn som musikkpedagog?

– Startlønn som lektor i videregående skole er 629 300 kroner i året, og så får du ekstra hvis du er kontaktlærer. Du går opp i lønn ut ifra hvor lang ansiennitet du har – altså hvor lenge du har jobbet. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som musikkpedagog?

– Sjansene for å få jobb som musikkpedagog avhenger av hvor du ønsker å jobbe. Det er mangel på musikklærere i grunnskolen, så der er det større sjanser for å få jobb enn på for eksempel videregående. Det er også større sjanser å få jobb utenfor de store byene. Hvis du er villig til å bosette deg i mindre byer eller bygder, er det ofte færre søkere. 

Mitt råd er å skaffe deg kontakter og bli litt kjent der du ønsker å jobbe, enten i studietida eller ved utplassering i praksis.