Musikkpedagog

Hvorfor valgte du å bli musikkpedagog?

– Jeg har alltid drevet med mye forskjellig innen musikk, og fant ut at jeg også trivdes i en undervisningsrolle – det å jobbe med hvordan man kan lære seg musikk. Jeg har hatt fantastiske lærere selv i faget, og når jeg ser tilbake er det mye takket være dem at jeg gjør det jeg gjør nå. Det er fint å få være med å spre musikkgleden.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Her på videregående har jeg undervisning fra cirka klokken 08.00 til 13.00. Min arbeidsdag som musikkpedagog er som arbeidsdagen til de fleste andre lærere. I tillegg til undervisning, er det blant annet møter og planlegging. Jeg forholder meg til læreplanen, som sier hva elevene skal kunne. Så er det min jobb å lære dem dette. Jeg setter kompetansemål og lager undervisningsopplegg.

Jeg lager og retter oppgaver, forbereder eksamen og tentamen. Jeg er også tilgjengelig for elever som behøver veiledning eller har spørsmål. Dette er veldig individuelt blant lærere, men jeg er nok litt «alltid på jobb». Hvis en elev står fast før en levering fredag kveld, så svarer jeg.

Jeg har mastergrad i komposisjon, som jeg underviser i. Da jobber vi med ulike verktøy og programvarer, som jeg lærer opp og veileder elevene i. Slik som mange andre musikkpedagoger, holder jeg på med musikk ved siden av undervisningen. Verktøyene som mine elever bruker, jobber jeg med i nesten ti timer om dagen ellers – derfor kjenner jeg disse godt, og blir litt teknisk support noen ganger.

Hva kreves for å kunne jobbe som musikkpedagog?

– Jeg har en bachelor i musikkpedagogikk og som jazz-bassist fra Norges musikkhøgskole, samt en mastergrad i komposisjon for store jazzensembler.

Det er mange veier inn i yrket, men skal du jobbe fast som musikkpedagog i videregående skole, bør du ha en mastergrad i musikk i tillegg til PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning). Det lønner seg også å være utøvende ved siden av, og ha stor faglig bredde. Det finnes fantastiske pedagoger som ikke har studert, men kravene til å undervise blir stadig større, og det er nok ikke så mange som får fast jobb basert på realkompetanse i videregående skole i dag.

Hvem passer det for, og hvem passer det ikke for?

– Utgangspunktet må være interessen for musikk. Som pedagog må du også like å gi av deg selv, snakke med andre mennesker og kunne invitere elever inn i kreative prosesser. Hvis du ikke liker struktur, er kanskje ikke musikkpedagog i videregående skole for deg, siden det er mye å følge opp utover selve undervisningssituasjonen.

Hva liker du best ved å være musikkpedagog?

– Når elevene spør meg hvorfor jeg gjør ting på den eller den måten, må jeg reflektere over og tenke gjennom hvorfor jeg tar de valgene jeg tar – fordi jeg må forklare det til noen andre. Da lærer jeg mye om egne prosesser, og måter å bygge opp musikk på. Det liker jeg aller best, i tillegg til at jeg får være med elevene å utforske musikken. Kanskje får de ørene opp for noe de i utgangspunktet ikke var interessert i. Ikke minst får du jobbe med det som interesserer deg.

Hva liker du minst?

– Vanskelig å svare på, men det må kanskje bli noe av det som absolutt ikke handler om fag.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De fleste musikkpedagoger kombinerer yrket med en utøvende del som frilanser eller andre musikkrelaterte jobber. Det er ikke så mange som jobber 100 % med undervisning. Sånn sett er det litt annerledes enn med andre typer faglærere. Jeg jobber frilans med komponering, arrangering og dirigering i tillegg til å spille og undervise. Man kan jobbe på svært ulike områder selv om man har tatt samme utdannelse som musikkpedagog. Det kan være kulturskole, høyskole, folkehøyskole, i grunnskolen, korps, orkester, band – eller du kan drive med din egen musikk. Det er nok av muligheter, og mange gjør svært mye variert.

Hva tjener man som musikkpedagog?

– Dette avhenger av arbeidssted og ansiennitet, og om du jobber på en offentlig skole eller ikke. Kommunale kulturskoler, barne- og ungdomsskoler og videregående følger mer eller mindre samme lønnstabell. Med en mastergrad og PPU kan du forvente rundt 600 000 kroner i årslønn hvis du jobber 100 prosent.

Hvordan er sjansene for å få jobb som musikkpedagog?

– Det er viktig å være fleksibel og sulten på erfaringer. For en del i dette yrket, blir veien litt til mens man går. Du starter gjerne litt på bunn og må jobbe deg oppover. Ofte arbeider man flere steder. Det er ikke er så mange 100 prosent faste stillinger. Men gjør du en god innsats når du får sjansen, er positiv, tilpasningsdyktig og interessert i forskjellig innen musikk, så vil du få et navn og blir spurt igjen. Slik er det gjerne på videregående også, hvor jeg for eksempel startet som vikar før jeg fikk fast jobb.