Misjonær Marianne Bratland Largado

YrkesintervjuMisjonær favoritt ikon

Utdanningen som lærer skaffet Marianne Bratland Largado jobb som misjonær.

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Etter videregående skole gikk jeg på bibelskole i to år. Da vi andre året var på studietur til Thailand, opplevde jeg veldig sterkt at jeg ville bo i en annen kultur. Jeg har egentlig alltid visst at jeg ville bo og jobbe i utlandet. Samtidig handlet det om et kall, og et ønske om å se flere mennesker bli kristne.
Da jeg ble overflødig på en liten skole jeg jobbet på ute i havgapet, så jeg stillingsutlysningen til jobben i Thailand. Jeg visste allerede da jeg søkte at den jobben ville bli min.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

- Jeg jobbet fulltid som lærer på en norsk skole for misjonærbarn. Frem til i dag har det vært ganske vanlig at misjonsorganisasjonene har egne skoler, fordi den lokale skolen ikke er god nok. Nå benytter stort sett misjonærbarna internasjonale skoler i nærheten.
Utenom lærerjobben deltok jeg i det øvrige arbeidet Misjonsselskapet driver i Thailand. Det innebar utrolig mye reising innad i landet, hvor jeg deltok på møter og så på arbeidet som drives. Den evangelisk-lutherske kirken i Thailand er ung, og Misjonsselskapet bistår blant annet ved å kurse og utdanne medarbeidere slik at de kan bli selvhjulpne. Misjonæren står i mindre og mindre grad for forkynnelsen selv.
Samtidig driver organisasjonen jeg jobber for flere ulike bistandsprosjekt i ulike deler av Thailand. Det ville være ansvarsløst av oss og ikke jobbe for å ta vare på hele mennesket, slik det står i Bibelen.
På eget initiativ satte også mannen min og jeg i gang et arbeid for barna i gata vi bodde, på fritiden. Barna er ofte ikke så verdsatt i Thailand, og vi fikk samlet dem og gjorde hyggelige ting sammen. Vi hadde også husgrupper, organiserte kristne fellesskap, for filippinere bosatt i Thailand.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

- Først og fremst må du være kristen. Noen opplever et tydelig kall, andre ikke, og forklarer noe av utreisetrangen med eventyrlyst. Mitt kall var ikke veldig tydelig, men det var mer en indre glød, vilje og lyst.
De senere årene har det å være misjonær endret seg en del. Mens misjonæren tidligere hadde mer forkynnende oppgaver, søkes det i dag i større grad etter ulike yrkesgrupper som ingeniører eller agronomer ved ansettelse av misjonærer. Samtidig er det jo en fordel å ha en teologisk bakgrunn i tillegg, dette avhenger av type stilling man søker.
Jeg gikk to år på bibelskole, og er utdannet lærer i tillegg. I Det Norske Misjonsselskap får alle misjonærer ett års språkskole, full tid, når de har reist ut. Ettersom jeg var lærer for norske barn, fikk ikke jeg samme språkopplæring, men tok timer i thai på kveldstid.

Hvem passer ikke dette yrket for?

- En slik jobb passer nok ikke for den som ønsker veldig trygge og forutsigbare rammer.

Hva liker du best med yrket ditt?

- Jeg likte best å bli kjent med en ny kultur, og oppleve helt andre ting. Samtidig var det fint å se de som ble berørt av arbeidet vi drev. Det er godt å se at det nytter.

Hva liker du minst med yrket ditt?

- Jeg har ikke særlig mange dårlige opplevelser, men alle som skal bo og jobbe i en ny kultur vil utfordres. Thailand er på mange måter et bakvendtland, og jeg også har hatt utfordringer med å forstå alt. Ettersom jeg ikke hadde veldig mye språkopplæring i thai, ble det noen frustrasjoner knyttet til språk.
I løpet av fem år i Thailand er det jo også klart at jeg savnet Norge og familie og venner. Samtidig går savnet andre veien nå, til Thailand. Oppbrudd etter flere år skaper store omveltninger i livet.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

- Du må kjenne at du har en indre "drive". Du må ikke være redd for en skikkelig utfordring, eller for å bli satt i situasjoner der man er helt ukjent. For det vil det helt sikkert bli.
Du må også være klar over at det vil bli utfordringer knyttet til kulturelle forskjeller. For eksempel er kvinnesynet ofte annerledes i andre kulturer enn i Norge.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

- De fleste av dagens misjonærer vil kunne utøve sitt "vanlige" yrke når de kommer hjem. I Misjonsselskapet får alle misjonærer som kommer hjem ett år i såkalt Norgestjeneste. I løpet av det året har man mulighet til å søke seg ny jobb. Noen blir ansatt i organisasjonen de reiser ut for, noen få blir omreisende forkynnere, mens de aller fleste finner seg en annen jobb.
Jeg har fått jobb ved en internasjonal skole, og tror kompetansen jeg har fått ved å arbeide i utlandet kan bli nyttig både der og i andre sammenhenger.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- I Misjonsselskapet lønnes man etter utdanning og ansiennitet, og årslønnen min har vært på rundt 450.000 kroner. Mens jeg var i Thailand ble den justert etter FN-indeks. Det vil si at den justeres til landet du bor i, etter levekostnadene der. Jeg fikk 40 prosent utbetalt i norsk lønn, og 60 prosent thailønn.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Du kan reise ut som misjonærer på egen hånd, men da er du avhengig av å skaffe partnere og finansiering selv. Bortsett fra i Skandinavia er det en ganske vanlig måte å jobbe som misjonær på. Skandinavia er i en særstilling, med flere ulike organisasjoner som sender ut misjonærer. Der er det mulig å melde seg til tjeneste, om det ikke er noe passende utlyst.  

Tekst: Eva Hilde Murvold

Misjonær Marianne Bratland Largado
Marianne Bratland Largado
34 år
Misjonær/lærer
Det Norske Misjonsselskap, Thailand.

Intervjuer

    • Jeg har egentlig alltid visst at jeg ville bo og jobbe i utlandet.
    • De senere årene har det å være misjonær endret seg en del.
    • En slik jobb passer nok ikke for den som ønsker veldig trygge og forutsigbare rammer.
    • Noen opplever et tydelig kall, andre ikke, og forklarer noe av utreisetrangen med eventyrlyst.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser