Medietekniker

Hvorfor valgte du å bli medietekniker?

– Jeg liker å være kreativ og gjøre noe med hendene. Da jeg valgte linje på videregående, syntes jeg media og kommunikasjon virket litt ekstra spennende, samtidig som jeg kunne få studiekompetanse, og valget mitt passet meg bra.

Jeg ble mest interessert i kameraarbeid, og etter videregående søkte jeg studier på TV-skolen på Lillehammer. Der er det flere linjer, og jeg søkte på linja for dokumentar- og TV-produksjon. Jeg kom ikke inn på denne linja, men ble kalt inn til intervju på linja for flerkameraproduksjon, fordi jeg hadde litt erfaring fra jobbing med sportssendinger fra håndballkamper i Larvik Håndballklubb.

Jeg kom inn på denne linja, og var nok heldig som kom inn rett etter videregående. I løpet av studiet fikk jeg mer og mer interesse for lysteknikk, i tillegg til lydproduksjon og musikk. Målet mitt ble å lage kunst med lys, og jeg ble sikker på at det var dette jeg ville drive med.

Mens jeg studerte fikk jeg kontakter innen miljøet som produserer sportssendinger fra travløp, og jeg jobbet som frilans med TV-sendinger fra travløp på Biri travbane.

Image

Foto: Privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagen min avhenger av hvilken type oppdrag jeg er på. Når jeg filmer travløp for en TV-produksjon, møter jeg på travbanen og treffer de andre teknikerne til avtalt tid. Vi rigger kamerautstyr og stativer og tester at alt fungerer som det skal.

Min rolle er fotograf, og jeg står på kamera og fokuserer gjennom hele filmingen. En time før løpet starter, filmer vi hestene som varmer opp, og vi fortsetter kontinuerlig filming mens løpet pågår. Vi har hele tiden kontakt med Oslo, som sender produksjonen på TV.

Etter løpet rigger vi ned utstyret og hjelper hverandre til alt er tilbake på sin faste plass på lageret. Utstyret eies av et eget firma og er lagret permanent på travbanen. Når det er ekstra store travløp, kan det være behov for større utstyr, som transporteres til travbanen for det aktuelle arrangementet. Ved større produksjoner kan jeg være på et annet kamera, for eksempel et som følger en spesiell hest.

En annen type arbeidsdag er når jeg jobber som lystekniker på konserter for Parkbiografen i Skien. Der styrer jeg scenelyset. Når jeg kommer på jobb, er det første jeg gjør å skru på utstyret og teste at alt fungerer.

Lokalet har eget permanent utstyr, og under konserten er det min oppgave å styre lysmikseren. Når alt utstyret er testet, begynner jeg å forberede programmet og hilser på bandet.

Jeg hører på musikken deres i forkant, og når jeg møter dem, får jeg vite om de har noen ønsker. Det er vanskelig å forberede alle detaljer, men jeg må ta valg som jeg tror vil passe godt til musikken.

Store, kjente band har ofte med egen lysmikser og lystekniker, og da blir min jobb å bidra til å koble vårt system opp mot deres system og utstyr. Jeg blir da husets tekniker og en lokal assistent. Jeg passer også på røykmaskinen.

Jeg kan også jobbe for andre selskaper som trenger ekstra teknikere til større arrangementer, for eksempel Lillehammer Lyd og Lys, som nylig hadde et stort oppdrag på en festival.

Da er det en plan for hva slags utstyr som skal pakkes og transporteres til festivalen med bil og henger og eventuelt lastebil. På dag to laster vi utstyret og rigger det opp på stedet. Det rigges opp stativer for lys i taket, og vi må planlegge hvor alle lys skal plasseres og hvordan vi skal koble systemet.

Det er en del tunge løft av stort utstyr. Når riggen er ferdig, tester vi utstyret, både lyd og lys. Ofte er vi tre til syv personer som samarbeider, avhengig av størrelsen på arrangementet.

Jeg forbereder meg ved å hilse på bandet og lage mitt eget lysdesign for konserten. En god dialog med bandet er viktig for alle parter, og det er viktig at jeg som lystekniker er profesjonell og skaper et godt inntrykk.

Når konserten pågår, må jeg improvisere en del. Jeg følger gjerne ekstra nøye med på trommeslageren og bruker takten i musikken når jeg lager lysdesign. Hvis det er flere konserter på et større arrangement, blir det ofte små justeringer mellom konsertene. Lysdesign må passe til sjanger og uttrykk.

Etter at konsertene er ferdige, rigger vi ned utstyret og pakker det i bilene. Arbeidsdagene kan bli opptil 15 timer før vi er ferdige. Dagen etter rydder vi utstyret tilbake på plass på lager.

Jeg jobber med svært forskjellige oppdrag, og konserter og konferanser kan være både utendørs og innendørs. Utstyret vi jobber med må tåle all slags vær, og vi må finne løsninger som fungerer både i dårlig vær og når det er mye folk på området.

På faste oppdrag på travløp jobber jeg fra kl. 15.30 til 22.00, og på oppdrag på Parkbiografen i Skien er det vanligvis fra kl. 16.00 til 24.00. Andre oppdrag kan være nokså uforutsigbare. Da har vi ikke fast arbeidstid, men jobber til vi er ferdige.

Hva kreves for å jobbe som medietekniker?

– Det er flere utdanningsløp som er aktuelle for dette yrket. Jeg gikk på TV-skolen på Lillehammer, hvor det er flere linjer som gir en bachelorgrad. Du kan også ta utdanning ved Høyskolen i Kristiania, hvor de har en rekke linjer innen film, foto og spill.

Mange i yrket har jobbet seg oppover og kommet inn i yrket basert på erfaring og praksis. En del har startet som rigger og lært mye av andre og gjennom å prøve selv.

For å jobbe som medietekniker bør du ha pågangsmot og brenne for det du driver med. Det er viktig å by på seg selv, ta kontakt med store arrangører og kunne vise seg fram. Å ha litt bein i nesa er en klar fordel, og du må tenke raskt og håndtere raske omstillinger på jobb.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrket passer for deg som har mye energi og trives med å bruke all din tid på det du brenner for. Det passer for deg som liker å skape en god opplevelse for andre.

Hvis du har behov for fast arbeidstid og forutsigbarhet i jobben, er ikke dette yrket for deg. Arbeidstiden gjør at det kan være utfordrende å kombinere yrket med familieliv og små barn. Jobben kan også være vanskelig for dem som ikke kan ta tunge løft.

Hva liker du best?

– Det beste med jobben er den kunstneriske delen, å skape noe vakkert for andre. Det er givende å bidra til å skape en helhetlig og god opplevelse.

Hva liker du minst?

– Arbeidshverdagen min er annerledes enn i mange andre jobber med fast arbeidstid, og jeg ser at det kan være vanskelig å kombinere jobben med å stifte familie.

Det er en del stress når flere jobber går parallelt. I og med at jeg har eget firma, er det en del administrative oppgaver som tar mye tid.

Image

Foto: Privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Hvis du vil ha en lederrolle i miljøet, er det en mulighet å ta videreutdanning innen ledelse. Det kan også være spennende å ta ulike utdanningsløp innen kunst.

Hva tjener en medietekniker?

– En vanlig timelønn er på kr 500–600 per time. Mange i dette yrket jobber som frilans, så årslønna kan variere etter hvor mange oppdrag du har gjennom et år.

Hvordan er sjansene for å få jobb i dette yrket?

– Det er et yrke hvor det er langt mellom ledige jobber i form av en fast stilling. Det er vanlig å jobbe som frilans, legge inn stor egeninnsats og skaffe oppdrag på egen hånd. Det kreves mye erfaring, og du må skaffe deg gode kontakter. Det gjelder å vise at du er dyktig i jobben.

Min erfaring er at mange av oppdragene er i de største byene, og da særlig i Oslo.