Mattekniker
Hvorfor valgte du å bli mattekniker?
– Det var egentlig litt tilfeldig. Jeg har fagbrev som butikkslakter i bunn, og jeg har jobbet med det i nesten 10 år. På butikken hvor jeg var ansatt, jobbet vi på kvelder, i helger og noen helligdager. Etter jeg fikk familie og fikk barn, ble det krevende å jobbe slik.
Noen ganger fikk vi besøk av konsulentselskapet Anticimex. Da en kvinnelig konsulent i frakk sjekket ting fra lista si og pirket på ting som vi ikke gjorde helt riktig, syntes jeg at den jobben så veldig kul ut.
Etter hvert sjekket jeg informasjon om utdanning som trengs for å jobbe som denne konsulenten. Det viste seg at jeg slapp å begynne helt på nytt. Jeg kunne gå på fagskole for å bli mattekniker. Så jeg bestemte meg for å gjøre det.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg jobber som kvalitetsleder på et slakteri og foredlingsbedrift av and og saktevoksende kylling. Jeg har fleksibel arbeidstid. De fleste dager starter jeg jobb kl. 7.30 og er ferdig 15.30. Når jeg vil ta renholdsprøver, må jeg komme kl. 6-7, før produksjonen starter. Og hvis vi skal snakke med renholdere, må jeg vente til de kommer på jobb på ettermiddagen. Jeg synes at det er veldig deilig å komme ekstra tidlig på jobb og avspasere senere.
Jeg bruker å starte dagen på kontoret. Først sjekker jeg e-poster, om vi har fått noen kundehenvendelser eller om det har skjedd noe spesielt. Heldigvis snakker vi ikke om kritiske ting nødvendigvis. Samtidig er det viktig å finne ut hva som skjedde, eller hva som var årsaken til dette.
Etter jeg er ferdig med dette, pleier jeg å gå ut til produksjonen. Der sjekker jeg blant annet om at alt er på plass, og at dyra som kommer inn ser bra ut. Jeg tar også en prat med slakterileder, eventuelt med Mattilsynet, hvis vi har dem på kontroll.
Annenhver uke tar jeg mange prøver. Da går jeg rundt og tar renholdsprøver, vannprøver og forskjellige typer bakterieprøver. Vi sjekker også jevnlig et tilfeldig produkt som er klar til salgs. Vi åpner den for å sjekke den i forhold til holdbarhet og kvalitet. Vi prøver å ligge litt i forkant av eventuelle kundeklager.
Jeg må si at du tar ikke denne jobben eller utdanningen for å bli godt likt. Her må man ha litt hard hud. Det er en gøy og viktig jobb. Samtidig skjønner jeg at de som jobber i produksjon, ikke alltid setter like stor pris på det.
Hvis avdelingsleder trenger hjelp med rutineendringer, oppdaterer jeg produksjon om dette. Jeg gir også beskjed til folk hvis de gjør feil eller overser noe. Eller hvis de går feil kledd, så må jeg be dem gå og skifte.
En del av arbeidstiden min går til møter. Jeg er stadig vekk i møte med ledelsen og med eksterne, som både tar imot produktene våre og de som vi vil starte å samarbeide med. Jeg er også med i produksjonsutviklingsteamet. En gang i måneden møtes vi for å planlegge hva vi skal gjøre til neste lanseringsvindu.
På jobb skjer det av og til ting hvor man må reagere veldig fort. For eksempel hvis slaktelinja stopper eller temperaturen er for høy.
Hvis vi får påvisning av Listeria i produksjonsrommet med spiseklare produkter, er det beredskap. Der har jeg ansvaret for dette. Dagen etter at jeg har sendt inn prøver til analyse, følger jeg opp disse. Derfor sjekker jeg e-posten på kvelder og aktuelle helger, hvis det er levert, prøver på fredager. Ved påvisning må vi ha strakstiltak, og i verste fall tilbakekalle varer.
Hva kreves for å kunne jobbe som mattekniker?
– Du må ha riktig utdanning. Mange gjør det samme som meg og tar utdanning på fagskole, men du kan også ta bachelor i matvitenskap.
Jeg tok selv fagskolen på deltid på tre år. Vi hadde samling to dager i uka, hvor en dag var vi på skolen på dagtid og den andre på ettermiddagen. Hvis man ville, kunne man kombinere jobb med skolen. På fagskolen hadde vi mye teori, men vi var også en del i laboratoriet hvor vi jobbet sammen. For meg var det en god blanding.
Jeg kan si at bakgrunnen som butikkslakter hjalp meg da jeg tok utdanningen og etterpå. På skolen merket jeg at jeg kunne en del ting fra før. Man må først og fremst skjønne hvordan produksjon fungerer og ha forståelse for folk som står på linja.
Jeg opplevde at nyutdannede matteknikere uten tidligere erfaring fra jobb med mat, kunne være veldig firkantede. De skjønte ikke helt at praksis og teori ikke alltid er like greit. For eksempel ser de ikke forskjell på hva som er gammel møkk og ny som folk ikke har rukket å vaske. Men etter hvert lærer man seg hva man bør pirke på og ikke.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Man bør ha interesse for mat for å kunne å jobbe som mattekniker. Dette yrket passer for deg som liker å analysere og få to streker under svaret. Som mattekniker må du være nøyaktig.
Jobben passer deg som liker å følge regler, har tro på dem og er interessert i at alle følger dem. Det er også viktig å ha riktig kunnskap. Jeg holder blant annet på med risikoanalyse. To ganger i året møtes beredskapsgruppen, som er en blanding av ledelsen og operatører. Vi går igjennom hva som kan skje som er fare for mattryggheten. For meg er det veldig spennende, men noen andre trenger en del ledende spørsmål.
Hvis du er veldig sjenert eller konfliktsky, er det ikke riktig yrke for deg. I denne jobben må man være litt tøff, påpeke feil og innimellom stå i litt kjedelige situasjoner. I jobben min har jeg mye ansvar. Hvis jeg ser at noe er galt, har jeg faktisk myndighet til å stenge hele produksjonen. Som mattekniker må du tørre å ta riktige beslutninger, og tro på deg selv og din kunnskap.
Å jobbe som mattekniker passer nok ikke for de som vil ha praktiske arbeidsoppgaver. Du må kunne en del teori. I tillegg krever jobben en del sitting foran datamaskinen.
Hva liker du best med å være mattekniker?
– Det beste er at jeg kan veksle mellom å være på kontor og å være ute. Jeg velger ofte selv om jeg vil trekker meg litt unna og jobbe på kontoret, eller være sosial med kollegene.
Jeg synes det er veldig gøy å finne feil eller ting som ikke funker helt. Da har man mulighet til å analysere hvordan vi kan gjøre dette her, så det blir riktig. Det er veldig viktig og handler om utvikling.
For eksempel tar jeg månedlig en hygienerunde. Der går jeg gjennom hele produksjonen, og ser på alt fra små ting som å sjekke om det er papir i papirdispensere, at folk opptrer som de skal, at det ikke ligger ting på gulvet som ikke skal ligge der. Etter det skriver jeg rapport, så må man finne ut hvem som skal ha ansvar for å utbedre det.
Hva liker du minst?
– Jeg liker ikke å bare stå og se på folk mens de jobber. Selv om det er en del av jobben og jeg gjør det for å nøste opp i ting, føles det som jeg ikke jobber selv.
Jeg opplever også at til tider kan det bli litt ensomt på jobben. Som regel kan jeg styre arbeidsdagen selv, men innimellom blir man tvunget til å jobbe litt mer ute eller på kontoret. Hvis jeg sitter for mye foran datamaskinen, føler jeg meg litt rastløs.
Da jeg begynte å jobbe som kvalitetsleder, var jeg ikke veldig komfortabel med å holde store presentasjoner. Jeg har holdt hygienegjennomganger for hele produksjonen, hvor er det cirka 25 personer i hver pulje. Men å presentere noe i plenum har vokst på meg, så nå går det bra.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Som mattekniker kan du jobbe som næringsmiddelkonsulent. Da drar du fra butikk til butikk, restaurant til restaurant, og hjelper de med blant annet utvikling av trygg mat-systemet og finner eventuelle mangler som Mattilsynet vil reagere på.
Man kan også få jobb som kvalitetskoordinator eller kvalitetsleder i en bedrift. I slike stillinger har man mye ansvar og samarbeider også en del med ledelsen.
En del matteknikere ansettes også i laboratorier. Du kan også ta videreutdanning og bli lærer i matfag.
Hva tjener en mattekniker?
– Det kommer veldig an på hva du gjør innenfor yrket, hvor mye ansvar du har, hvor mye erfaring du har og hvor du jobber. For eksempel jobbet jeg først som næringskonsulent, og tjente kr 450 000 årlig. I den jobben har man ganske mye fritid, og bruker en del arbeidstid på å kjøre bil. Da jeg ble kvalitetsleder, økte lønnen min til kr 600 000. Men her har jeg mye mer ansvar, og hvis telefonen ringer på kvelden, så forventes det at jeg svarer.
Som nyutdannet mattekniker kan du forvente lønn på kr 450 000–550 000. Men jeg tenker at det første beløpet er mer realistisk.
Hvordan er sjansene for å få jobb som mattekniker?
– Det finnes alltid ledige stillinger. Det er bare et spørsmål om hvor du bor, fordi det handler om hvor mange produksjonsanlegg det er i området hvor du vil jobbe. Jeg merker at det er flere jobbmuligheter for matteknikere i Oslo området enn her i Tønsberg.
Selv fikk jeg jobb nesten med en gang etter fullført utdanning. Etter hvert, da jeg var på utkikk etter noe annet, tok det et halvt års tid for å få en ny jobb.
