Mattekniker

– Jeg liker at jobben min er så variert, forteller Cecilie Thoresen.
Portrettbilde av leder kvalitetssystemer Cecilie Thoresen
Cecilie Thoresen, 33 år
Leder kvalitetssystemer
Diplom-Is, Gjelleråsen (Oslo)
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Denne jobben krever at du er strukturert og nøyaktig.»
― Cecilie Thoresen
Intervju:
Ingvild Hegge Eriksen
Publisert: 09.12.2021
«Denne jobben krever at du er strukturert og nøyaktig.»
― Cecilie Thoresen
«Folk som liker å lære nye ting og som lærer raskt, vil trives i denne jobben. »
― Cecilie Thoresen

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var litt tilfeldig. Egentlig ville jeg inn på musikklinja på videregående, men kom ikke inn. Jeg begynte isteden på Hotell- og næringsmiddelfag og tenkte at jeg kunne bli baker eller konditor. Men det var veldig mye matlaging, og jeg ble litt lei.

Så fikk jeg komme på utplassering på Diplom-Is for å se hvordan industriell næringsmiddelproduksjon var. Da ble jeg helt frelst. Dette virket veldig kult, og jeg valgte Industriell matproduksjon som andreåret på videregående og ble etter det lærling på Diplom-Is.

På grunn av en ryggskade kunne jeg ikke jobbe på linja i produksjonen, da det på den tiden var mange tunge løft. Jeg tok derfor en videreutdanning på Fagskolen i Østfold. Der studerte jeg kjemi med fordypning i matteknikk på deltid samtidig som jeg jobbet hos Diplom-Is. Jeg har jobbet her i 15 år nå, og hatt mange ulike stillinger, blant annet på laboratoriet og med Trygg Mat. Jeg har hatt ledere som har hatt troen på meg og turt å satse og la meg stige i gradene. Det siste halvåret har jeg hatt stilling som leder kvalitetssystemer.

Image
Kvinne i hvitt arbeidstøy, hårnett og hørselsvern står ved en maskin inne i fabrikken og noterer på en blokk
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– I min jobb er ingen dager like, og jeg har mange ulike arbeidsoppgaver. Jeg jobber med digitale kvalitetssystemer i Diplom-Is, og da spesielt med avvik og dokumentasjon. Jeg jobber også med opplæring av folk i systemene, med hjelp, brukerstøtte og med videreutvikling av systemene.

En annen del av jobben min er å være beredskapsleder. Det kan plutselig komme inn saker som gjør at jeg må «slippe alt jeg har i hendene». For eksempel hvis det kommer inn en melding om at noen har fått en reaksjon etter å ha spist laktosefri is eller et fryselager plutselig ikke er kaldt. Da må vi finne en løsning, se på analyser, og mange involveres i saken. 

Oppfølgingsrutinene våre er strenge, og dokumentasjon er viktig. Laboratoriet analyserer isen, og jeg sikrer all dokumentasjon hvis ting oppstår, i tillegg til forbedring og revidering. Revidering betyr å gjennomgå og gjøre nødvendige forandringer. 

Vi reviderer både internt i vår bedrift og eksternt hos leverandører. Neste uke skal jeg for eksempel til Harstad for å ha opplæring av de som jobber på lageret der, og se på og kontrollere om de følger nødvendige krav og rutiner. Hvis rutiner ikke blir fulgt, må vi skrive avvik for sette inn tiltak for forbedring.

I tillegg jobber jeg med HMS, bærekraft og ytre miljø. Dette går for eksempel på reduksjon av CO₂-utslipp og vannforbruk. Jeg leder gruppa for energiledelse, og da ser vi på muligheter for å spare energi i Diplom-Is.

Arbeidstiden er ganske fri, jeg kan styre litt selv hvordan jeg legger opp dagene. Mellom klokken 9 og 15 er ofte møter, og det hender jeg må jobbe på kvelden også. Det er ofte prosjekter med frister jeg må overholde. Det er også litt reising i denne jobben, for å møte leverandører og revidere internt.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg har fagbrev som maskinoperatør i næringsmiddelindustrien fra videregående og har gått på Østfold Fagskole for å bli mattekniker. Mange som jobber i den type stilling som jeg har nå, har bachelor eller mastergrad i matteknologi.

Denne jobben krever at du er strukturert og nøyaktig. Du må kunne se hva som haster mest i arbeidshverdagen, og kunne takle et høyt arbeidstempo og mange oppgaver samtidig. Du må kunne klare å levere ting til en gitt frist, spesielt siden du får litt frie tøyler. Å kunne styre egen arbeidshverdag så ikke alt av prosjekter stopper opp, er svært viktig.

Dessuten er gode kommunikasjonsegenskaper veldig viktig. Du må være trygg på deg selv og uttrykke deg tydelig med gode argumenter, tørre å ta egne beslutninger og si fra, men også kunne lytte til andre.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Ustrukturerte personer som ikke klarer å se hva som bør gjøres først og sist. Dessuten nytter det ikke å være helt perfeksjonist, det vil gå for sakte med en slik holdning. I tillegg er opplæring en del av jobben, og du må derfor kunne tørre å prate foran folk, så hvis du ikke klarer det, vil du ikke passe godt i denne jobben.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker at den er så variert og gir meg mye frihet. Det var annerledes da jeg jobbet på laboratorium, for da var det bestemte tider når jeg måtte komme og gå. Nå bestemmer jeg mer selv.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det eneste jeg kommer på er lovverket. Det kan være ganske tungt å lese, og ikke minst å tolke.

Image
Kvinne i hvitt arbeidstøy, hårnett og hørselsvern står ved en maskin inne i fabrikken og noterer på en blokk.Foran henne er det maskiner med iskrememballasje.
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Folk som liker å lære nye ting og som lærer raskt, vil trives i denne jobben. Det er mye å sette seg inn i som mattekniker, spesielt i en stor organisasjon. Jeg vil anbefale denne jobben til løsningsorienterte og selvstendige personer.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– En person med fagbrev kan jobbe for eksempel på laboratorium, som maskinoperatør, men også på kjøkken, slakterier og bakerier. Hvis du i tillegg har gått på fagskole som meg, så finnes det flere muligheter innen høyere stillinger og mer administrativt arbeid. Du kan for eksempel jobbe som produksjonsleder eller teamleder.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det er litt individuelt fra bedrift til bedrift, men jeg anslår at årslønnen starter på rundt 500 000 kroner. Det avhenger litt om du kommer helt nyutdannet til jobben eller har arbeidserfaring fra før.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er litt vanskelig å svare på fordi det varierer. Matproduksjonen i Norge er blitt ganske sentralisert, og en del fabrikker er lagt ned. Å få seg jobb rett etter utdanning er nok litt vanskelig, for de ser ofte etter folk med mer erfaring. Det som var fint for meg, var at jeg kunne studere på fagskole deltid og jobbe deltid samtidig. Det blir da som en komplett pakke, og i noen tilfeller kan praktisk erfaring i en bedrift, kombinert med for eksempel fagskole trumfe både bachelor- eller mastergrad, da man ofte er nyutdannet uten noen som helst arbeidserfaring.

Jeg vil anbefale matteknikerutdannelsen til unge i dag, særlig på deltid, for å kunne opparbeide seg både erfaring og utdanning samtidig, da dette er svært attraktivt for en arbeidsgiver.

Tilhørende utdanninger

Matteknikk

Er en fordypning innen kjemi. Faget omfatter bl.a. produksjonsprosesser i næringsmiddelindustrien.

Finn studier