Matematiker

Hvorfor valgte du å bli matematiker?

– På videregående hadde jeg en lærer som var veldig engasjert, og som viste meg at matematikk kunne være mye mer enn bare de mekaniske regneferdighetene man lærer på skolen. Han viste meg at matematikk kunne være kreativt og at man kunne tenke kreativt om problemer. Man kan komme inn i en ny verden som ikke ligner på det man har holdt på med på barne- og ungdomsskolen.

Det gjorde meg nysgjerrig på matematikk, og jeg tenkte at det kunne være kult å se hva det egentlig handler om på universitetsnivå. På videregående handler mye om å lære regneregler og bruke formler, ofte uten å vite helt hvor de kommer fra. På universitetet er fokuset annerledes – man lærer fortsatt metoder, men først og fremst prøver man å forstå hvorfor de fungerer. Matematikk blir mer som et språk for å beskrive ideer og konsepter, og for å forklare nøyaktig hvordan ting i verden henger sammen. Denne kombinasjonen av nysgjerrighet og forståelse gjorde at jeg valgte å fordype meg i matematikk.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagen varierer mye, avhengig av hva jeg jobber med. Jeg personlig jobber med geometri og topologi. Vanligvis starter jeg dagen med å lese e-post og oppdatere meg på nye forskningsartikler for å se hva som skjer i feltet.

Noen dager bruker jeg tiden på å forberede undervisning, andre dager setter jeg meg ned for å jobbe med forskningen min. Da kan jeg lese relevante artikler, prøve å løse konkrete problemer, skrive ut ideer eller forsøke å bevise sammenhenger jeg tror finnes.

En viktig del av jobben er også samarbeid. Jeg snakker ofte med andre forskere og studenter, enten på kontoret eller gjennom møter med folk fra andre universiteter. Det er mange seminarer og mye idéutveksling, og det er en sosial del av faget mange ikke forbinder med matematikk. Faktisk ble det sagt av en av de mest publiserte matematikerne gjennom tidene, Paul Erdős, at matematikk i hovedsak er en sosial og samarbeidsfokusert aktivitet.

I fagfeltet mitt, topologi, prøver jeg ofte å forstå mønstre og strukturer bak matematiske objekter. Et eksempel er forskjellen på en sirkel og et kuleskall – begge har «hull», men av ulik type. For å jobbe med slike spørsmål må man først formulere hva et hull faktisk er matematisk, og deretter undersøke hvordan den definisjonen fungerer i ulike situasjoner.

Kort sagt handler jobben mye mindre om «å regne» enn folk tror. Det handler om å oversette ideer til matematikk, utforske hvordan ting henger sammen, og utvikle nye måter å beskrive verden på.

​​Hva kreves for å kunne jobbe som matematiker?

– Det avhenger litt av om du vil jobbe i næringslivet eller på universitetet. De fleste begynner med en bachelor i matematikk, ofte supplert med en master, og det er som regel nok for jobber i næringslivet.

På universitetet kan en mastergrad gi undervisningsstillinger, mens forskning krever en doktorgrad (PhD). I Norge blir doktorgradsstudenter vanligvis ansatt som stipendiater, slik at de får lønn mens de tar forskerutdanningen.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det er kanskje det vanskeligste spørsmålet, fordi matematikk på videregående er ganske ulikt matematikk på universitetet. Jeg kjenner folk som nesten strøk i videregående, men som nå er ganske solide forskere i matematikk. Jeg kjenner også folk som hadde bare seksere og synes matematikk på videregående var kjempegøy, men som ikke klarte å studere matematikk på universitetsnivå. Det er helt feil å tenke at det henger sammen med karakterene fra videregående.

Jeg tror det som fungerer godt, er nysgjerrighet: å spørre hvorfor ting fungerer, hvordan ting henger sammen, og hvor ideene kommer fra. Matematikere må like å tenke selvstendig og håndtere usikkerhet, ikke bare følge oppskrifter.

Forskningsmatematikk kan ofte føles nærmere filosofi enn naturvitenskap, spesielt i abstrakte fagfelt som mitt. Andre områder, som mekanikk eller stokastisk, er mer knyttet til naturvitenskap, modellering og praktiske anvendelser.

Hva liker du best med å være matematiker?

– Det jeg liker best, er friheten i jobben. Jeg kan i stor grad styre hva jeg jobber med, og det gir mulighet til å dykke ned i interessante problemstillinger.

En annen fordel er miljøet og menneskene – matematikere er ofte genuint interesserte i andres arbeid. På konferanser og seminarer går samtalene aldri tom for temaer – alle deler ideer og tanker. Kombinasjonen av frihet, utfordringer og et inspirerende miljø gjør jobben helt unik.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst, er midlertidigheten i akademia. For eksempel, når doktorgraden min er ferdig om tre år, har jeg ingen garanti for hva som skjer videre. Kontrakten min går ut, og da må jeg finne på noe annet – kanskje flytte til et annet land for å fortsette med matematikk.

Det er lite forutsigbart når og hvor man får midler til å fortsette å forske, og det kan være utfordrende å balansere muligheter. Samtidig finnes det mange alternativer i næringslivet, så man kan alltid hoppe av akademiatoget og gjøre noe annet. Men som forsker må man ofte leve med denne usikkerheten.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Hvis man tar en doktorgrad, er hovedmålet som regel å bli forsker. På universitetet kan man velge mellom to løp: forskningsløp, hvor man forsker mest og underviser litt, og undervisningsløp, hvor man underviser mest og forsker litt.

Man kan også knytte matematikk mer til næringslivet, avhengig av fagfelt. For de som driver med anvendt matematikk, kan man fortsette forskningen i privat sektor. Andre må kanskje bytte bransje.

Noen anvendte matematikere jobber for eksempel med å modellere aksjemarkedet, hvordan bølger brytes, eller hvordan vanndråper renner på fibre. Andre områder kan være mer praktiske og naturvitenskapelige, mens forskningsmatematikk i teoritunge fagfelt ofte føles nærmere filosofi.

Generelt følger man bachelor, master og doktorgrad for å forske videre, men mulighetene etter studiene er mange. Selv om jeg tar en doktorgrad, føler jeg virkelig ikke at det er bortkastet om jeg slutter med forskning rett etter doktorgraden. Det er ikke en blindvei å studere matematikk på noe som helst nivå.

Hva tjener en matematiker?

– Lønnen avhenger av stilling og erfaring. Stipendiater tjener cirka 550 000 kroner i året, mens professorer kan tjene 800 000–900 000 kroner, avhengig av ansiennitet og stillingsnivå.

I næringslivet varierer lønnen mer, fra rundt 500 000 kr til over 1 000 000, avhengig av bransje og rolle.

Hvordan er sjansene for å få jobb som matematiker?

– Sjansene etter å ha studert matematikk er generelt veldig gode. Selv med «bare» en bachelorgrad, har folk fått jobb uten store problemer. Mulighetene er mange, både i akademia og næringslivet.

Hvis man vil forske på universitet, er sjansene mer varierende. Det avhenger av forskningsbevilgninger, prosjekter og tidspunktet man søker. Noen år kan det være mange doktorgradsstillinger, andre år få. Folk faller også fra av naturlige årsaker, som å flytte eller bytte karriere, så det kan påvirke tilgjengelige stillinger.