Matematiker
Hvorfor valgte du dette yrket?
– På ungdomsskolen forsto jeg at jeg var flink i matte. Det var det ikke mange som var og det slo meg at jeg kunne gjøre nytte for meg med de evnene. Lærerne mine var gode forbilder og jeg kjente en god mestring i mattetimene. Faget var kjent, trygt og utfordrende og ble mitt yrkesvalg. Akkurat det er jeg veldig fornøyd med.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg underviser i matematikk og naturfag på Oslo Voksenopplæring. Hver uke er lik og planlegges time etter time, men hver dag er ikke lik. Mine elever har av en eller annen grunn ikke fullført videregående skole, og har rett til voksenopplæring. Tiden deles mellom en tredjedel undervisning, og to tredjedeler planlegging, samarbeid og etterarbeid.
Jeg har cirka 70 til 80 elever. De fleste er i jobb og lever veldig forskjellige liv i forhold til de 16-åringene som tar matte på videregående. For mange elever er dette en stor del av det å integreres i Norge. Det jeg jobber mest med er det som kalles adaptiv eller individuell tilpasset læring. Det krever at jeg følger opp litt ekstra. De velger selv hvilket tema de skal jobbe med. Jeg har også vanlig klasseundervisning og nettundervisning hvor alle har det samme tema.
Jeg jobber i hovedsak med kveldsundervisning og arbeidsdagen er mellom kl. 12 og 21. Jeg har også kontortid hvor jeg gjør forarbeid, etterarbeid og planlegging. Arbeidstiden min er veldig fleksibel og jeg valgte kveldsundervisning fordi jeg er et uhelbredelig B-menneske og fungerer dårlig om morgenen. Noen elever, oftest de mest aktive, blir jeg godt kjent med og de er på mange måter mine følere for å finne ut hvordan det går på jobben min. Elevrådsrepresentanten som kommer med de kipe beskjedene, vet jeg alltid hvem er.
Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?
– Jeg tok en mastergrad i matematikk og tok i tillegg, praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for å kunne jobbe som lærer. Akkurat denne jobben her fikk jeg fordi jeg har flere års erfaring som lærer.
Kravet for å komme inn på PPU er en master. Det kan lønne seg å ha 60 studentpoeng i et annet fag for å være mer attraktiv på jobbmarkedet. Naturfag eller et annet realfag er som oftest det mest relevante og det jeg vil anbefale. Det er veldig lurt å tenke strategisk på jobbmuligheter og bevisst ta kurs som gjør deg attraktiv etter masteren.
Hvem passer ikke dette yrket for?
– Liker du ikke å jobbe med mennesker kan du ikke bli lærer. Å undervise er en helt egen måte å snakke med mennesker på og man vet ikke om man passer som lærer før det er prøvd ut. Mange av dem som blir lærere er perfeksjonister, og i læreryrket føles det ofte som man gjør en dårlig jobb. Det er fordi man legger sine egne forventninger over på elevene og ikke alle elever er like flinke som en selv. På den måten brenner mange lærere seg ut. Kan du ikke passe godt på deg selv og egne grenser så passer det ikke å være lærer.
Hva liker du best med yrket ditt?
– Det beste er at jeg kan mer matematikk enn noen andre på denne skolen. Med det er jeg en ressurs og kan hjelpe kollegaer å utvikle seg faglig. Det trives jeg veldig godt med. Jeg kan pensum utenat og trenger ikke å tenke meg om før jeg svarer elevene. Å aldri si; dette må jeg sjekke til neste gang – gjør både meg og elevene glade.
Hva liker du minst med yrket ditt?
– Det kan kreve stor innsats å undervise. Utfordringen er å finne en balansegang så du gjør en god jobb, men ikke blir for sliten.
Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?
– Matematikeryrket passer for mennesker som liker tall, systemer, puslespill og å utfordre abstrakte problemer. Matematikk er å sette av en del av hjernen til systemer og da hjelper det å være god på visse metoder og tankesystemer.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Matematikk er en generalistutdanning og gir mange muligheter. Veldig mange jobber som lærere og med forskning. Andre jobber med finans, programmering, forsikring, systemutvikling, bank, teknobedrifter og mye annet.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
– Ett sted mellom 500 000 og en million kroner i året. Lønnen avhenger veldig av hvilken sektor du jobber i. Det er veldig spredt. Jeg har selv lærerlønn og tjener 580 000 kroner i året med rundt 10 års ansiennitet.
Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
– Jo mer anvendt matematikken er jo større er jobbmulighetene i industri og tekniske sammenhenger. Mine studiekamerater jobber i mange bransjer. Noen har tatt doktorgrad. Det kommer ingen, eller i hvert fall veldig sjelden noen og headhunter deg på universitetet. Nettopp derfor er det viktig å spisse utdanningen inn mot det feltet du ønsker å jobbe med.
Matematikk er en generalistutdanning og gir mange muligheter. Veldig mange jobber som lærere og med forskning.
Det er veldig lurt å tenke strategisk på jobbmuligheter og bevisst ta kurs som gjør deg attraktiv etter masteren.
