Matematiker
Hvorfor valgte du å bli matematiker?
– Underveis i lærerutdanningen fant jeg ut at jeg hadde en særlig interesse for undervisning i matematikk. Jeg syntes det var gøy å snakke med barn om matematikk, og valgte å spesialisere meg innen faget for å jobbe mer med det.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg har en stipendiatstilling her på universitetet, og forsker på læring og undervisning i matematikk – hvordan man kan støtte lærerstudenter i å undervise matematikk på gode måter. En typisk arbeidsdag jobber jeg med forskningsprosjekt. Det er mye individuelt arbeid, hvor jeg blant annet samler inn data, analyserer data og skriver om funnene jeg gjør i forskningen. Det er en del arbeid på PC, og i prinsippet kan jeg jobbe fra hvor som helst i verden så lenge jeg har internett. Men stort sett er jeg på universitetet.
Datainnsamling til forskning er en omfattende prosess. Her samler jeg inn informasjon som involverer andre mennesker, og det innebærer mange hensyn. Du må sette deg inn i hva du får lov til å samle inn, hvordan man skal behandle personlige data og generelt forholde deg strengt til lovgivning rundt dette. Det er ulike metoder for å skaffe data. Det kan være for eksempel intervjuer med personer, observasjoner eller innsamlinger av andres arbeid.
Jeg har ganske stor frihet i arbeidshverdagen. Da jeg søkte på stillingen her, hadde de en liste over hva de ønsket forskning på. Som en del av søknaden skrev jeg forslag på dette. Her har jeg dermed stor påvirkning på hva jeg jobber med. Mens i større forskningsprosjekter, der man jobber med flere andre, er det andre rammer.
Jeg underviser også studenter i matematikk her på universitetet. Da hører det blant annet med å veilede studentene når de skriver oppgaver.
Noen ganger er jeg på seminarer med kolleger, hvor vi utveksler erfaringer og funn.
Hva kreves for å kunne jobbe som matematiker?
– Selv er jeg utdannet allmennlærer, og har mastergrad i matematikkdidaktikk.
Hvem passer det for, og hvem passer det ikke for?
– Du bør ha god kjennskap til matematikk, samt være nysgjerrig og utholdende i møte med ny kunnskap og forskning. Du må også være komfortabel med å undervise, og stå foran studenter og kolleger. Det er mye lesing og selvstendig stillesittende arbeid. Dersom du ønsker en mer fysisk og aktiv jobb, så bør du tenke deg om før du velger dette yrket.
Hva liker du best ved å være matematiker?
– At jeg får være idealist, og jobbe med gode ideer til matematikkundervisning. Det er også spennende å samarbeide med forskere fra andre land.
Hva liker du minst?
– Noen ganger savner jeg lærerværelset litt, hvor man deler tanker med kolleger spontant.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Her kan man jobbe med teoretisk eller anvendt matematikk. Man kan ta doktorgrad, og gå videre til å søke postdoktor-stilling. Du kan jobbe som førsteamanuensis eller professor. Hvis man tenker utenfor universitetet, så er det stort behov for matematisk kompetanse på mange områder. Det kan være alt fra IT og kryptering til medisinsk forskning, bank, finans og forsikring. Mulighetene er mange.
Hva tjener man som matematiker?
– Som stipendiat starter man på rundt 500 000 kroner i året. Som førsteamanuensis på rundt 6–700 000 kroner, og som universitetslektor om lag 600 000 kroner. Så varierer det ut ifra arbeidssted og ansiennitet.
Hvordan er sjansene for å få jobb som matematiker?
– Behovet for matematisk kompetanse er svært etterspurt. Det finnes tiltak for å få flere til å velge den retningen. Hvis du for eksempel spesialiserer deg i matematikk i lærerutdanningen, kan du få tilbakebetalt deler av studielånet. Så sjansene for å få jobb er veldig gode.
fotokreditering: Damares Stenbakk / UiA
Du bør ha god kjennskap til matematikk, samt være nysgjerrig og utholdende i møte med ny kunnskap og forskning.
Jeg har ganske stor frihet i arbeidshverdagen.
