Maskiningeniør

Hvorfor valgte du å bli maskiningeniør? 

– Familiebakgrunnen min er hovedgrunnen til at jeg ble maskiningeniør. Faren min har jobbet i Framo i flere tiår og visste mye om hvilke muligheter som finnes innen tekniske fag. 

På ungdomsskolen klarte jeg å få bra nok karakterer til å komme inn på en videregående linje som heter TAF – Tekniske Allmenne Fag. Dette er en kombinasjon der du går yrkesfag, samtidig som du får generell studiekompetanse. Valget var enkelt, for da kunne jeg være lærling i en bedrift i området, få fagbrev i et mekanisk fag, få lønn for de to siste årene på videregående, og ha generell studiekompetanse som åpner opp for videre utdanning på høyskole eller universitet. 

Etter et år i militæret søkte jeg på Høgskolen i Bergen (nå Høgskulen på Vestlandet) på maskiningeniørlinjen. Det var et naturlig valg etter fagbrev som CNC-operatør. Jeg søkte om stipend av Framo, og fikk dette mot at jeg bandt meg til å jobbe for dem i to år etter endt utdanning. I 2014 tok jeg min siste eksamen og begynte som maskiningeniør for Framo Flatøy AS, og har aldri angret. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– I mine ti år som ingeniør i Framo har arbeidsdagen forandret seg mye, men alt jeg har gjort kalles typiske arbeidsoppgaver for en maskiningeniør. Jeg begynte med å modellere og tegne store sjøvannsløftepumper, som løfter store mengder vann til oljeplattformer, båter og til og med vindmøller. Deretter begynte jeg med brannpumper, som også er vannpumper brukt til brannslukking. Det betyr at pumpene er nødt til å være selvforsynt med kraft til å drive seg selv. Dette krever ekstra utstyr, og det blir derfor ikke bare levert en stor pumpe til kunden. 

Senere begynte jeg å designe og tegne nytt utstyr, og da prøver vi å tenke ut forbedringer til alle produktene vi allerede lager. Nå har jeg stilling som disiplinleder for vanninjeksjonspumper. Disse maskinene pumper vann med høyt trykk ned i oljereservoar for å kunne opprettholde produksjonen lengst mulig. 

En vanlig morgen starter rundt 08.30 med en kopp kaffe og hilse på kollegaer. På kontorplassen min sjekker jeg e-post for å se om det er noen hastesaker eller avvik. Det er det ofte, og i så fall går jeg ned og prater med formannen eller operatøren på avdelingen der problemet er. 

Ofte må jeg finne løsningen på kontoret, noe som kan ta flere dager. Da må jeg kanskje beregne på oljetrykk, pasninger eller toleranser, og deretter sende løsningen til arbeiderne i fabrikken. 

Er det ingen hastesaker, jobber jeg med tegninger og kundedokumenter. Tegningene viser de fysiske dimensjonene kundene trenger for å installere og koble seg til våre produkter. Jeg lager også 3D-modeller som brukes i produksjonen til å lage tegninger og programmeringsfiler til maskinverkstedet.

Etter lunsj tar jeg ofte en tur ned i verkstedene for å se på fremdriften i prosjektene og holde kontakten med de som jobber på dem. Jeg liker å være med når arbeidet utføres og komme med innspill fra et designerperspektiv. Produksjonsmedarbeiderne kommer også ofte med gode ideer til forbedringer.

Mot slutten av dagen ser jeg over planen for neste dag for å forberede meg på møter eller andre oppgaver. Arbeidsdagen slutter vanligvis rundt 16.30. Vi har fleksitid, så vi kan velge start- og sluttid innenfor en viss ramme.

I tillegg er jeg tillitsvalgt i NITO, som er en fagforening. Med over 50 medlemmer i vår bedriftsgruppe innebærer dette en del arbeid, inkludert månedlige møter hvor vi tar opp saker som angår fagforeningene.

Hva kreves for å kunne jobbe som maskiningeniør? 

– Du må ha bachelorgrad eller mastergrad som maskiningeniør. Dette tar du på høgskole eller universitet. Det er også mulig å ta fagskole etter læretiden, og på den måten få en like fullverdig jobb som ingeniør 

Ingeniør ikke en beskyttet tittel, så med nok relevant erfaring kan du også få jobb som maskiningeniør. Men jeg ser at bedrifter som lyser ut stillinger til maskiningeniører ofte setter opp bachelor- eller mastergrad som krav til jobben.

Som person må du være veldig nysgjerrig. Du må like å finne ut av hvordan ting fungerer, og kanskje til og med prøve å forbedre dem. Det hjelper absolutt å være strukturert, slik at du kan ha kontroll på mange ting samtidig. Du må evne å håndtere stress og jobbe under press. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Maskiningeniør er en meget anvendelig jobb som kan brukes på mange områder. Jobben passer for personer som ikke er redd for å lære nye ting eller videreutvikle seg som ingeniør. Du er ikke ferdig med å lære bare fordi du er ferdig utdannet. Læringen fortsetter gjennom jobben du får og med produktet du skal beregne, designe, tegne og lage. 

Du passer til å være maskiningeniør hvis du er nysgjerrig og interessert i teknologi. Det er en fordel å være kreativ, løsningsorientert og i tillegg ha en proaktiv tilnærming til arbeidet. 

Hva liker du best med å være maskiningeniør? 

– Det jeg liker aller best med å være maskiningeniør, henger mye sammen med arbeidsplassen jeg jobber. Her får jeg designe, beregne og tegne ut produkter som jeg kan gå ned i fabrikken for å se bli laget etterpå. Å se at det du har tenkt ut blir til virkelighet og at det fungerer, gir en god mestringsfølelse. 

I tillegg blir det veldig bra fellesskap på arbeidsplassen når du arbeider så tett på tvers av avdelinger og jobber sammen om å lage det beste produktet for kunden. 

Hva liker du minst? 

– Dokumentasjonskravene kan være frustrerende. Lange, detaljerte beskrivelser av prosesser kan virke unødvendige, men det er nødvendig for å sikre at kunden blir fornøyd med det de har kjøpt. Om det ikke er lest godt nok gjennom kundespesifikasjonene, kan det oppstå forsinkelser i levering av prosjekter. Det er verken gøy for oss eller kunden.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som maskiningeniør kan du jobbe i mange bransjer, for eksempel bilindustrien, luftfartsindustrien, olje- og gassindustrien, fornybar energi eller maskin- og verktøyindustrien. Det finnes en rekke etterutdanningskurs for maskiningeniører som tilbyr oppdatert kunnskap innen spesifikke fagområder. Det kan være en god måte å holde seg oppdatert på den nyeste teknologien og utvikle nye ferdigheter. 

Det er også mulig å ta mer videreutdanning. Du kan ta mastergrad i maskinteknikk eller en relatert disiplin. Dette kan gi deg dypere kunnskap innen et spesialisert område, og kan være nyttig hvis du ønsker å gå videre til en forskerstilling eller en mer avansert stilling i industrien. Etter en mastergrad kan du til og med bygge på med en doktorgrad om du synes du enda ikke har fordypet deg nok i et tema.

Og så er det mulig å bli leder for et team på jobb. Det vil alltid komme behov for personer som er flinke å lede andre til å gjøre en bra jobb, og samtidig har bakgrunnskunnskapene til å kunne støtte de en leder.

Hva kan man forvente i lønn som maskiningeniør?

– Lønn varierer veldig alt etter hvor i landet du jobber, hvilken bransje du jobber i, og om du jobber privat eller offentlig. En nyutdannet maskiningeniør med bachelorgrad kan regne med en gjennomsnittlig årslønn på rundt 600 000 kroner i året. Med mastergrad vil nok denne være høyere, og spesialisering, videreutdanning og erfaring vil være med på å øke lønnsvilkår. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som maskiningeniør?

– Siden jeg søkte og fikk et stipend før endt utdanning, var jeg nesten garantert jobb da jeg var ferdig utdannet. Det er kanskje ikke så mange som tenker det mens de studerer, men hvis du har kontakter i en bedrift hvor du har lyst til å jobbe, kan det være lurt å søke om stipend eller spørre om de har en slik ordning. 

Å ha sommerjobb før eller under utdanningen er også en fordel med tanke på fast jobb. Å få en fot innenfor bedriften gjør at du har mulighet til å gjøre deg kjent hvis du eventuelt vil søke stipend eller jobb der senere. 

Sjansen for å få jobb som maskiningeniør nå er god. Det er et stort behov for maskiningeniører, det kommer stadig ut nye stillinger i omtrent hele Norge med varierte arbeidsområder. 

Behovet er kanskje størst i bransjer som olje- og gassindustrien, bilindustrien, maritim næring og innen fornybar energi. Men når teknologien utvikler seg raskt, skaper det nye behov for maskiningeniører med kompetanse innen «nye» områder, for eksempel robotikk, kunstig intelligens, og 3D-printing. Samtidig er det viktig å vite at arbeidsmarkedet kan variere fra region til region.