Marinbiolog

Hvorfor valgte du å bli marinbiolog?

– Jeg var veldig usikker på hva jeg egentlig ville etter videregående. Jeg hadde jobbet hardt for å komme inn på industriell økonomi og teknologiledelse i Trondheim, jeg fikk tilbud om plass – men kjente innerst inne at det ikke var riktig for meg. Derfor tok jeg to friår for å jobbe, reise og virkelig kjenne etter hva jeg ville bruke tiden min på.

Etter hvert begynte jeg å leke med tanken om å bli veterinær – jeg liker dyr, og trives med praktisk arbeid. Problemet var at jeg er allergisk mot de fleste dyr med pels. Det fikk meg til å tenke – hva med dyr i havet?

På dette tidspunktet bodde jeg i Bergen, og tilfeldighetene ville at James Cook University – et av verdens fremste universiteter innen marinbiologi – skulle ha stand på en utdanningsmesse i byen uka etter. Jeg dro dit, ble inspirert, og innså at dette var den retningen jeg lette etter. Interessen for havet, dyreliv og miljø fikk endelig et konkret mål. Muligheten for utenlandsstudier var en ekstra bonus! 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber i Sweco Oslo på Grønland i et stort lokale med flere etasjer. En vanlig arbeidsdag for meg varierer mye gjennom året, avhengig av sesong og prosjektfase. Om sommeren er det feltsesong, og da tilbringer vi mye tid ute i naturen for å samle inn data til ulike prosjekter. Samtidig skal løpende arbeid på kontoret holdes i gang, så det blir ofte en balanse mellom feltarbeid, møter og prosjektoppfølging.

En typisk dag i feltsesongen kan innebære å planlegge feltarbeid. Det vil si å forberede kart, avtale hvem som skal delta, bestille bil og overnatting, og klargjøre utstyr som ROV (undervannskamera), vannprøveflasker og annet feltutstyr.

Utover høsten og vinteren flyttes arbeidet stort sett innendørs. Da kommer databehandling og rapportering i fokus. Det innebærer å systematisere og analysere data fra sommerens feltarbeid – for eksempel naturregistreringer fra feltkart, analysedata fra laboratoriet, og store mengder bilder og video fra ROV. Alt dette må tolkes, kartfestes og presenteres på en måte som gir verdifull informasjon til oppdragsgiverne våre.

Prosjektene vi jobber med kan være svært varierte – fra store veiprosjekter og kraftlinjer til vann- og avløpsinfrastruktur. Ofte handler det om å vurdere hvor det er mulig å bygge, og hva slags miljøpåvirkning ulike tiltak kan ha. Andre ganger bistår vi med overvåkning av utslipp fra industri eller renseanlegg, for å dokumentere tilstanden i fjordene og hvordan eksisterende og nye utslipp vil påvirke marint miljø.

I tillegg til selve prosjektarbeidet, er anbudsarbeid en viktig del av hverdagen. Vi konkurrerer om nye oppdrag hele tiden, og det krever at vi kan levere gjennomtenkte og konkurransedyktige tilbud – både når det gjelder metodevalg, pris og miljøprofil.

Hva kreves for å kunne jobbe som marinbiolog?

– For å jobbe som marinbiolog i rådgiverbransjen kreves det i utgangspunktet høyere utdanning innen biologi, gjerne med spesialisering i marinbiologi eller økologi. Det er også mulig å komme inn i bransjen med annen relevant fagbakgrunn og arbeidserfaring, men en mastergrad er som regel et minimumskrav.

Min egen vei hit har ikke vært helt rettlinjet. Underveis i studiene opplevde jeg at utdanningen i stor grad var rettet mot forskning, og jeg var fortsatt litt usikker på hvilke karrieremuligheter som fantes utenfor akademia. Jeg begynte yrkeslivet som forskningsassistent ved Norsk Polarinstitutt samtidig som jeg skrev masteroppgaven min om hvalross på Svalbard. 

Selv om jeg elsket feltarbeidet og arbeidsoppgavene i forskningen, kjente jeg etter hvert et sterkere ønske om å bruke miljøkunnskapen min i praktiske sammenhenger – i møte med konkrete problemstillinger knyttet til natur, samfunn og forvaltning – fremfor å jobbe med teoretisk og kunnskapsdrevet grunnforskning.

Etter studiene jobbet jeg først som labassistent ved NMBU Veterinærhøgskolen – en slags «full circle moment», ettersom veterinær var et av yrkene jeg vurderte tidligere. Senere fikk jeg jobb i Miljødirektoratet, hvor jeg lærte mye om norsk miljøregelverk og forvaltning – kunnskap som i dag er helt sentral i jobben min som rådgiver.

For meg har rådgiverrollen vist seg å være en perfekt kombinasjon av tidligere jobber.

Jeg får bruke den praktiske og analytiske erfaringen fra felt- og forskningsarbeid, kombinert med formidling og kundekontakt, samtidig som jeg forholder meg aktivt til miljøregelverk og politiske rammer. Det føles som det beste fra flere verdener – forskning, undervisning og forvaltning – samlet i én jobb.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrket som marinbiolog i rådgiverbransjen passer godt for deg som er nysgjerrig, selvstendig og glad i å jobbe både praktisk og analytisk. Du bør like å variere mellom feltarbeid ute i naturen og tid foran datamaskinen – ofte med store mengder data, kart og rapportskriving. Evne til å samarbeide med mange ulike fagpersoner og kommunisere fagstoff både muntlig og skriftlig er også viktig, siden vi ofte jobber i tverrfaglige prosjekter og med kunder som ikke har biologibakgrunn.

I tillegg må du være komfortabel med å tolke lover og regelverk, og forstå hvordan naturfaglig kunnskap skal brukes som grunnlag for beslutninger – enten det handler om arealplanlegging, utslippstillatelser eller byggesaker.

Dette yrket passer kanskje ikke like godt for deg som helst vil spesialisere deg dypt innen ett fagområde, eller som trives best i akademia med lange forskningsprosjekter og noe større faglig frihet. 

Det passer heller ikke så godt for deg som ikke liker mye skrivearbeid, eller som synes det er frustrerende å forholde seg til byråkrati, søknadsprosesser og offentlige krav – for det er en stor del av hverdagen.

Jeg mener at hvis du er glad i natur, trives med ansvar, liker å gjøre kunnskapen din nyttig for andre – og ikke er redd for å ha mange baller i lufta – så kan dette være en veldig givende jobb.

Hva liker du best med å være marinbiolog?

– Jeg liker aller best variasjonen. Ingen dager er helt like – i perioder er jeg mye ute i felt og får jobbe tett på naturen, andre ganger er det mer analytisk arbeid og rapportskriving på kontoret. Denne balansen mellom praktisk arbeid og faglige utfordringer passer meg veldig godt.

En annen stor fordel er fleksibiliteten. I denne bransjen har man ofte stor frihet til å styre egen arbeidshverdag, både når det gjelder arbeidstid og arbeidssted. Det er for eksempel veldig vanlig å ta en spontan langhelg når pudderalarmen går i fjellet!

I tillegg jobber jeg med utrolig flinke og engasjerte folk – yrket tiltrekker seg ofte mennesker som har samme verdier og interesser som meg selv, og det gjør arbeidsmiljøet både inspirerende og sosialt. 

Hva liker du minst?

– Jeg liker minst at det kan bli ganske hektisk i perioder – særlig når flere prosjekter har frist samtidig. Det gjelder ofte om høsten og vinteren når rapporter skal leveres, eller om våren når mye feltarbeid må planlegges parallelt. Da krever det god oversikt, prioritering og evne til å takle stress.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som marinbiolog finnes det mange spennende karriereveier. De vanligste retningene er akademia og forskning, undervisning, miljøforvaltning og rådgivning.

Dersom du ønsker å jobbe videre i akademia, må du som regel ta en doktorgrad (PhD), og da kreves det vanligvis at du har en mastergrad med karakteren B eller bedre.

Innen undervisning kan du undervise på både videregående skole og høyere utdanning, avhengig av bakgrunn og eventuelt tilleggsutdanning i pedagogikk.

Hva tjener en marinbiolog?

– Lønn i rådgiverbransjen varierer litt avhengig av utdanning, erfaring og arbeidsgiver, men det finnes gode og åpne tall på hva man kan forvente. Bransjen følger i stor grad RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening) sin årlige lønnsstatistikk, som publiseres i desember og baserer seg på uteksamineringsår.

Ifølge den nyeste statistikken kunne en nyutdannet i 2024 forvente en startlønn på mellom 640 000 og 670 000 kroner i året. Lønna øker deretter jevnt med erfaring, og etter noen år i yrket kan man fort komme opp i 750 000–850 000, eller mer, avhengig av ansvarsnivå og stillingstype.

I tillegg til lønn har mange arbeidsgivere i bransjen gode ordninger, som fleksitid, bonusordninger, forsikringer, ekstra fridager og pensjonsavtaler – så den totale kompensasjonen kan være veldig god.

Hvordan er sjansene for å få jobb som marinbiolog?

– Jeg opplever at det er relativt stor konkurranse om stillingene som marinbiolog i rådgiverbransjen, særlig for nyutdannede. Samtidig finnes det flere veier inn i yrket, og jeg vil spesielt anbefale å vurdere stillinger innen offentlig miljøforvaltning – for eksempel hos kommuner, Statsforvaltere eller Miljødirektoratet.

Der jobber man ofte med de samme faglige temaene som i rådgiverbransjen, men fra myndighetenes side, og det gir svært verdifull innsikt i hvordan norsk miljøforvaltning fungerer i praksis. Det er erfaring og kompetanse som er høyt verdsatt, og som kan åpne mange dører senere.