Marin bioteknolog

Hvorfor valgte du å bli marin bioteknolog? 

– Jeg vokste opp i strandkanten og har alltid hatt en fascinasjon for livet i havet. Krabbesnøret fra barndommen er dog ikke hele svaret på hvorfor jeg valgte å bli marin bioteknolog. 

Det var litt tilfeldig at jeg på videregående fikk interesse for bioteknologi. Et fag som går rett inn i selve dybden på organismer. Det ville jeg jobbe med! 

Jeg er superfornøyd med valget mitt og er godt i gang med en doktorgrad hvor jeg forsker på proteiner fra tang og tare.

Image

Audun Iversen

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Hovedprosjektet mitt nå er å fullføre doktorgraden og dagene er en kombinasjon av feltarbeid, laboratorieforsøk og analyser. Jeg forsker på en rødalge som heter søl. En ganske vanlig alge som jeg lettest finner i fjæra ved lavvann i områder der det er god bevegelse i sjøen. 

En av fordelene ved å bo i Tromsø er at fjæra er så lang at jeg kan plukke den selv. Lenger syd i landet må man dykke. Søl utpeker seg ved å ha et høyere proteininnhold enn andre arter og har dokumentert vært brukt i mat siden vikingtiden. 

På laboratoriet bruker jeg ulike prosesseringsmetoder (teknikker) for å behandle sølen. Selve målet er å finne flere og bærekraftige bruksområder. 

Jeg benytter en rekke kjemiske analyser for å finne proteininnholdet i algene. Norge har visjonen om en bærekraftig og helhetlig utnyttelse av marine ressurser og har et stort potensiale innenfor tang og tare med verdens nest lengste kystlinje. 

Vi har få tradisjoner med å spise og bruke tang og tare og jeg forsker på muligheter for å bruke proteinene til «havets grønnsaker» som et kosttillegg til både mennesker og dyr. 

På kontoret bearbeider og analyserer jeg funnene. Hva har jeg funnet, og hva resultatene betyr. For å finne svar, bruker jeg blant annet mange generelle statistiske verktøy og Excel. 

Jeg har et år igjen på doktorgraden og formidling er en stor oppgave. Det kan være å skrive artikler, holde innlegg, publiseringer og også å reise på konferanser rundt omkring. Å være på konferanser eller seminar hvor det utveksles kunnskap er kjempespennende. Det er mange gode ideer og mye å lære der ute! 

Hva kreves for å kunne jobbe som marin bioteknolog? 

– Det kreves en master i de aller fleste tilfeller. Jeg tok bachelor- og masterstudiet ved Norges fiskerihøgskole (NFH) ved Universitetet i Tromsø (UiT). Jeg tok masteren min i samarbeid med Nofima og tar doktorgraden på Nofima i samarbeid med UiT. Mange jobber innen feltet med en bachelor, oftest som ingeniører på laboratorier. 

Det er et yrke hvor veldig mange tar doktorgrad, nettopp fordi det kreves mye forskning for å få svar og finne nye bruksområder. Nysgjerrighet er ikke et krav, men en viktig drivkraft.         

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette er et felt i stadig utvikling og du må like å lære nye ting og holde deg oppdatert på ny forsking, og også like å bli utfordret. 

Mye av min jobb er på et laboratorium, og det betyr at jeg må være nøye og strukturert. Kjemi, biologi og også matte er fag man må like og være fortrolig med. Forskning tar tid og mye går galt underveis, så litt tålmodighet er en god egenskap. 

Du må tåle litt stress. Det er ofte sånn at begynner det å gå litt galt så ruller snøballen og da gjelder det å holde hodet kaldt. Dette er en jobb hvor man samarbeider med mange og å være en god lagspiller er av stor betydning. 

På labben beveger jeg meg mye, men på kontoret er det mye stillesitting. For meg passer det perfekt, men det er jo ikke sånn for alle. Som forsker har man et krav til formidling og publisering og å like å jobbe med tekst og kilder er et stort pluss. 

Hva liker du best med å være marin bioteknolog? 

– Jeg syntes det jeg driver med er superspennende og jeg er glad for å jobbe med så mange dedikerte og dyktige kollegaer.

Hva liker du minst? 

– Jeg er minst glad i lange dager foran dataskjermen. 

Image

Privat bilde

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er et bredt felt med mange muligheter. Jeg nevner i fleng noen aktuelle muligheter som; utnyttelse av restavfall, forske, jobbe i industrien, fisk -og oppdrettsbransjen, rådgiver eller konsulent, undervisning, i det offentlige eller for eksempel innen akvakultur.

Hva kan man forvente i lønn som marin bioteknolog?

– Rundt 600 000 i det offentlige. Litt mer i industrien. Med doktorgrad går lønnen opp. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som marin bioteknolog?

– Jeg tror de er gode. De fleste jeg studerte sammen med fikk jobb rett etter masteren. I nord er det store muligheter, også i Trondheim og på forskningsinstitusjoner langs kysten. Med en doktorgrad blir man mer spesialisert, men det betyr ikke at man kun må jobbe med sin spesialitet. 

Et godt råd under utdanningsløpet er å komme i kontakt med bransjen. Selv var jeg frivillig på konferanser og jobbet for å få et nettverk.