Sølvi Balsnes har en variert jobb som manuellterapeut.

YrkesintervjuManuellterapeut favoritt ikon

Sølvi Balsnes' jobb er en type detektivarbeid innen muskel- og skjelettlidelser.

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg utdannet meg til fysioterapeut fordi jeg ville jobbe med mennesker og er glad i fysisk aktivitet. Men da jeg begynte, hadde jeg mer eller mindre bestemt meg for å studere videre og bli manuellterapeut. Det var fordi dette yrket gir mer kunnskap overfor pasientene, men også mer ansvar da de kan bli henvist videre og jeg kan sykmelde hvis det trengs. Jeg er spesialisert på muskel og skjelett og jobben er å definere – og i beste fall kurere - plagene. Utdanningen har gitt meg forståelse, kunnskap og trygghet med pasientene.

img_9134.jpg

Sølvi Balsnes behandler en pasient.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har en kombinert jobb med både klinikk og som manuellterapeut i idrett. På klinikken tar jeg imot pasienter i alle aldersgrupper. De kan for eksempel ha vondt i rygg, skuldre eller ha hodepine. Første time gjennomgår vi sykehistorien og jeg danner meg et bilde av plagene og personen. Deretter gjør jeg en undersøkelse for å se på muskler, ledd og nervefunksjon. Undersøkelsen er tilpasset pasienten. Ingen pasienter og ingen plager er like.

Stort sett er jeg på klinikken hver dag. Antall pasienter varierer. I går hadde jeg 14 og det var en travel dag. Jeg er mye ut og inn av kontoret og ofte i treningshallen med pasienten. Manuell behandling kan være teknikker for å øke bevegelsen i et ledd. Eller muskulær behandling hvor jeg bruker hendene. Treningsveiledning er en stor del av arbeidet. Det er viktig å være tålmodig i forhold til hvor mye pasientene tåler og hvor lett de forstår hvordan de skal gjøre øvelsene. Jeg justerer behandlingen underveis og tilrettelegger ut fra forutsetninger og forventninger. 

I tillegg jobber jeg på Wang toppidrettsgymnas i Tønsberg, hvor jeg har ansvar for skadeforebyggende tiltak i forskjellige idretter. Jeg følger opp sykdom og idrettsskader ved behov.

Jeg er også manuell terapeut for et kvinnelig håndballag i 2. divisjon. Det betyr å følge opp skader og rehabilitering av spillerne. Jeg deltar på trening og kamper. Arbeidstidene er ofte i helgene.

Alle disse jobbene går ut på det samme. Det kan handle om å komme seg tilbake på håndballbanen for en idrettsutøver eller å kunne sitte ved en pc uten vondt i skulderen for mannen i gata. Muskler og skjelett omfatter hele kroppen og jeg kartlegger plagen og finner utveier for å forbedre funksjonen. I noen tilfeller blir pasienten helt bra. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg utdannet meg først til fysioterapeut, som er en treårig utdanning pluss ett turnusår. Utdannelsen er veldig bred, fra slagpasienter til motorisk utvikling (bevegelsesevne) hos barn. 

Jeg jobbet først noen år som fysioterapeut, som er et krav for å utdanne seg til manuellterapeut. Jeg utdannet meg i Australia og det var et tøft og intenst år. Så fulgte ett års turnus med veileder hvor jeg jobbet med refusjon (driftstilskudd). Du har midlertidig godkjenning det året du er i veiledet praksis. Det var undervisning med veileder, eksamen i radiologi, differensialdiagnostikk, trygdefaglige emner og en avsluttende eksamen i manuellterapi. Turnusåret var omfattende.

Totalt er utdanningen sjuårig. Turnusen må være i Norge. Her i landet tilbyr Universitetet i Bergen et toårig klinisk masterstudium i manuellterapi. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Hvis du ikke liker å jobbe med mennesker, ikke liker å formidle eller ikke kommuniserer godt med andre, misliker fysisk berøring, og å snakke om ubehagelige og personlige temaer, passer ikke dette yrket. Jeg kommer tett på andre mennesker.

img_9142.jpg

Sølvi Balsnes behandler en pasient.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker detektivrollen. Det å finne ut av og kartlegge personen for å komme fram til både årsaker og løsninger. Det er kjempeinteressant og givende å holde meg oppdatert på alt som skjer i forskningen. Det er også et veldig godt fagmiljø.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er ikke alltid like gøy med en uforutsigbar økonomi. Det er prisen å betale for å være selvstendig næringsdrivende. Jeg må også godta at man dessverre ikke kan hjelpe alle, selv om man gjerne skulle gjort mer for noen.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må like å jobbe tett på mennesker og ha god formidlingsevne. Være komfortabel med å snakke om veldig personlige ting. Du må kunne stille intime spørsmål. Det er en fordel å være i god fysisk form fordi du bør være et godt og motiverende eksempel. Du må være innstilt på at det er en kontinuerlig utdannelse og vite at du aldri blir ferdig utlært.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– På sykehus, innen idrett og toppidrett, for eksempel på landslag. Du kan jobbe som meg, helprivat som selvstendig næringsdrivende. De aller fleste jobber med kommunalt driftstilskudd som gir en økonomisk sikkerhet. Da er du engasjert av kommunene og jobber delprivat. Pasientene betaler kun en egenandel eller har frikort. Det er ikke lett å få driftstilskudd, det er en omfattende og langvarig søknadsprosess.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Jeg vil tro de fleste tjener minimum 550 000. Det kommer veldig an på erfaring og pasienttilgang.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Hvis du velger helprivat er det enkelt å leie seg inn på en klinikk. Da må du være forberedt på å drive med mye lokal markedsføring. Pasientene banker ikke på døra. Med driftstilskudd må du ha spesifikk erfaring og det er vanskelig å få tilskudd. De fleste jobbene er innen hel- og delpraksis. Du må ha litt pågangsmot og være forberedt på at arbeidstiden ikke er 0800–1600.

 

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

Sølvi Balsnes har en variert jobb som manuellterapeut.
Sølvi Balsnes
32 år
Manuellterapeut
Selvstendig næringsdrivende ved Nemus på Nøtterøy i Vestfold

Intervjuer

    • Utdanningen har gitt meg forståelse, kunnskap og trygghet med pasientene.
    • Det kan handle om å komme seg tilbake på håndballbanen for en idrettsutøver eller å kunne sitte ved en pc uten vondt i skulderen for mannen i gata.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser