Manuellterapeut

Hvorfor valgte du å bli manuellterapeut?

– Manuellterapi er en mastergrad man må ta etter å ha utdannet seg til fysioterapeut. Jeg startet som fysioterapeut, og planen var hele tiden å ta en videreutdanning innen muskel- og skjeletthelse. Jeg hadde en idrettsbakgrunn fra ungdomsårene og syntes alltid det var spennende med skader, rehabilitering og hvordan kroppen fungerer. Særlig interessant var det å få kunnskap om ulike typer idrettsrelaterte skader og hvordan de kunne rehabiliteres. Jeg har alltid syntes at anatomi og fysiologi er interessant.

Først var jeg mest nysgjerrig på idrettsfysioterapi, men jo mer jeg jobbet, desto bedre innsikt fikk jeg i omfanget av ulike muskel- og skjelettplager befolkningen er plaget av. Sykdom og skader i muskelskjelettsystemet er den største diagnosegruppen i klinikken. Derfor fristet det å gå enda mer i dybden i det fagfeltet, og da endte jeg opp med å velge manuellterapi. Jeg ville bli enda bedre på muskel- og skjelettplager, samtidig som man får lignende fullmakter som fastlegen. 

Som manuellterapeut er du primærkontakt innenfor muskel- og skjelettplager, kan henvise til spesialisthelsetjenesten, rekvirere pasienten til bildediagnostikk som MR, røntgen eller CT, og du kan sykmelde i inntil 12 uker. Det gir mye frihet og gjør at man slipper å involvere fastlegen i alle ledd.

Image

Foto: privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Som de fleste manuellterapeuter er jeg selvstendig næringsdrivende og har en driftsavtale med kommunen. Jeg driver enkeltpersonforetak, og jobber ved Trivsel Fysio- og manuellterapi i Asker. Selv om vi alle driver for oss selv, jobber vi tett sammen faglig her på klinikken. I tillegg til meg er vi to fysioterapeuter med spesialiseringer, og en som er under utdanning innen psykomotorisk fysioterapi. Vi diskuterer mye, sender pasienter mellom oss og utnytter hverandres kompetanse. Noen har for eksempel gruppetimer, og jeg sender pasienter dit når det er relevant.

Jeg styrer hele timelisten min med pasienter fullt og helt selv. Det er nok å gjøre, så dagene er ofte ganske hektiske. Jeg setter opp pasientkonsultasjonene og tilpasser dagen etter behov. Det første møtet med en pasient er alltid en grundig kartlegging. Vi starter ofte med en løs og uformell prat før jeg går over til systematiske spørsmål om problemene deres. Etter det gjør jeg en fysisk undersøkelse der jeg vurderer alt fra kroppsholdning og generell funksjon til å utføre spesielle tester samt spesifikke tester av ledd-, nerve- og muskelfunksjon. Målet er å finne ut hva som feiler pasienten, gi en prognose, og forklare hva jeg kan bidra med samt hva pasienten selv kan gjøre.

Pasientenes alder spenner seg fra sju til 90 år. Mange er aktive mennesker med skulderplager eller andre muskel- og leddproblemer, mens andre er nyopererte og trenger opptrening etter ortopediske inngrep. Noen kommer inn i dårlig fysisk forfatning og trenger hjelp til å komme i gang med aktivitet. Variasjonen er stor. En konsultasjon er vanligvis på 30 minutter, men noen varer også i 45 minutter. I løpet av en arbeidsdag fra klokken 08.00 til 16.00, har jeg i snitt 12 til 14 pasienter. 

Hva slags type behandling gir en manuellterapeut? 

– Vi har et bredt behandlingsrepertoar. Jeg bruker både passive teknikker som bløtvevsbehandling med massasje, tøyninger og leddmobiliseringer, der man jobber for å øke bevegeligheten i et ledd. I tillegg bruker vi manipulasjonsteknikker som er litt kraftigere, men presise teknikker som frigjør ledd. Det er behandlinger som skiller oss fra fysioterapi. 

I tillegg jobber jeg mye med aktiv behandling i form av rehabilitering, trening, veiledning, lage treningsprogrammer og gruppetrening. Det varierer litt etter hvilken pasientgruppe man jobber med og hvilke typer pasienter som kommer inn. Mange manuellterapeuter, inkludert meg, har tilleggskompetanse. Jeg har for eksempel ultralyddiagnostikk som ekstra fagområde.

Hva kreves for å kunne jobbe som manuellterapeut?

– Først må du ta en bachelor i fysioterapi, som er en treårig utdanning i Norge. Etter det har du ett års turnus, som er lovpålagt. Da har du totalt fire år før du i det hele tatt kan begynne å tenke på manuellterapistudiet. Du trenger også minst ett års arbeidserfaring etter turnus før du kan søke master i manuellterapi. 

I Norge tilbys denne utdanningen kun ved Universitetet i Bergen, med opptak annethvert år og kun 24 studieplasser. Søkerne måtte ved forrige opptak ha 180 ekstra studiepoeng utover fysioterapiutdanningen. Mange har en mastergrad fra før, for eksempel fra Norges idrettshøgskole (NIH), eller tatt andre relevante studier. 

Selv tok jeg ett år på NIH før jeg tok bachelor i fysioterapi. Etter det jobbet jeg i mange år som fysioterapeut. Det finnes en kvote til utdannelsen i manuellterapi som er satt av til fysioterapeuter med minst 10 års arbeidserfaring. Da slipper du å ha like mange tilleggspoeng. I praksis betyr det at man må ha rundt 80 ekstra studiepoeng på toppen av bacheloren, i stedet for 180 til 200 ekstra studiepoeng. Jeg jobbet i litt mer enn ti år, tok noen ekstra fag, og kom inn på den kvoten. Også hadde jeg det året på NIH i tillegg.

Mange norske manuellterapeuter har tatt utdanningen utenlands. Hvis man vil ta utdanningen i utlandet, er Australia nok det enkleste alternativet. Der kan du ta en ettårig intensiv master, men når du kommer hjem, må du ha ett års veiledet praksis og avlegge eksamen ved Universitetet i Bergen for å få norsk autorisasjon. 

Norsk Manuellterapeutforening jobber med å utvide utdanningstilbudet i Norge. Målet er å doble kapasiteten, selv om det virker vanskelig akkurat nå. Men mest sannsynlig får vi et større tilbud på sikt.

Hvem passer yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du må like å omgås mennesker og være god til å snakke og lytte. Det er en forutsetning at du trives med å møte nye mennesker og sette seg inn i situasjonene deres. Engasjement og empati for andres liv og helse er viktig. Det er også et yrke for deg som liker høyt tempo. Det er mange pasienter inn og ut av døra i løpet av en dag, og du må kunne holde et driv og være strukturert. Du driver din egen bedrift, leverer regnskap og må ha god dokumentasjon på alt du gjør. Det må du være komfortabel med før du vurderer å gå inn i dette yrket. 

Du må være målbevisst og villig til å pushe deg selv. Når du er ferdig utdannet, er det egentlig da læringen begynner. Yrket er en kontinuerlig utdannelse. Du må være nysgjerrig, reflektere over egen praksis og hele tiden tilegne deg ny kunnskap. Lærelyst er en stor fordel, slik at du er oppdatert på faget og sånn sett får en best mulig arbeidshverdag. 

Hva liker du best med å være manuellterapeut?

– Sammenlignet med fysioterapi har vi mange flere ender å jobbe ut fra. Vi har mer spesialisert undersøkelse og behandlingstilnærming samt en dypere forståelse av muskel- og skjelettfeltet, og det gjør at man føler seg tryggere som terapeut. Manuellterapeutenes fullmakter er en stor fordel. Jeg kan følge pasienter med muskel- og skjelettplager fra start til slutt uten å måtte involvere fastlegen. Det gir bedre flyt og bedre oppfølging.

Samtidig er det et veldig meningsfylt yrke. Flere ganger om dagen føler jeg at jeg gjør noe viktig når jeg treffer på diagnosen, lindrer smerter eller hjelper noen tilbake til aktivitet. Det er givende både for enkeltindividet og for folkehelsen generelt. Vi jobber ikke bare rehabiliterende og sekundærforebyggende (stanse skade/sykdomsutvikling og hindre tilbakefall), men forsøker også å bidra mer i det primærforebyggende (styrke helsen og hindre skader, sykdom eller plager) arbeidet. Det føles godt å kunne påvirke helsa til folk i positiv retning.

Hva liker du minst?

– Ulempene kommer egentlig av å være selvstendig næringsdrivende. Hvis jeg blir syk, står jeg helt på egne bein. Jeg må håndtere pasientlista selv, selv om jeg ligger hjemme med omgangssyken. Det er satt litt på spissen, men ansvaret ligger på deg uansett. Det er en jobb der du må være komfortabel med ansvar. Hvis ikke, kan det bli tungt over tid. Det finnes dager der jeg gjerne skulle hatt færre pasienter og mindre arbeidspress, men samtidig styrer jeg lista selv og kan legge opp roligere dager når det trengs. 

Egentlig ser jeg ikke på det som negative sider, mer som noe man må være klar over. Jeg har tidligere vært ansatt, og det ga en del mindre bekymringer enn når man driver for seg selv. På den andre siden får man også stor frihet og mange muligheter som selvstendig næringsdrivende.

Image

Foto: privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan ta doktorgrad hvis du ønsker å gå forskningsveien. Noen manuellterapeuter jobber på sykehus i spesialisthelsetjenesten. Flere jobber også innen idrett, alt fra landslag til breddeidrett. Det er trangere nåløye inn mot de aller øverste nivåene, men mange jobber innen breddeidrett generelt. De fleste havner likevel i kommunehelsetjenesten. 

Du kan også ta videre spesialisering innen barn og spedbarn, jobbe med ultralyddiagnostikk eller gå i retning injeksjonsterapi. Da kan du gi injeksjoner i ledd og vev, men du må samarbeide med lege siden vi ikke kan skrive ut medikamentene selv. Det er et bredt fagfelt, og det kommer stadig nye kurs og veiledende praksisløp innen manuellterapi.

Hva tjener en manuellterapeut?

– Vi jobber etter offentlige takster som fastsettes etter forhandlinger med Helse- og omsorgsdepartementet og KS (Kommunesektorens organisasjon). Lønna avhenger mye av hvor mye du jobber. Med en normal arbeidsuke på 37,5 timer har du en god inntekt, gitt at du holder deg frisk og har fulle pasientlister. 

Det er vanskelig å si nøyaktige tall, for det varierer med praksissted og arbeidsmengde. Men jobber du normal uke, kan du kanskje ligge på mellom 100 000 til 120 000 kroner i måneden før ferie og fravær tas med i regnestykket. Snittet ligger på noe over 1 000 000 kroner i årslønn. Det ligger rundt 30 prosent over en vanlig fysioterapeut, blant annet på grunn av høyere takster. Som ansatt i for eksempel sykehus følger du derimot tariff. Der vil masterutdanningen og ansiennitet være en del av lønnsgrunnlaget. Jeg vil anslå at en manuellterapeut tjener rundt 700 000 til 750 000 kroner i tariffsystemet. 

Hvordan er sjansene for å få jobb?

– Det er veldig gode jobbsjanser. Vi er få, litt under 700 autoriserte manuellterapeuter i Norge. Vi jobber kontinuerlig for at yrket skal bli bedre kjent, men det er stor etterspørsel og stadig flere kommuner lyser ut driftshjemler. Min opplevelse er at de fleste får jobb før de er ferdige med studiet. De går rett ut i fast avtalehjemmel i kommunen eller vikariat før de får fast jobb. Vår kompetanse er etterspurt så arbeidsmarkedet er veldig bra.

Når kommunen lyser ut en avtalehjemmel, søker du på samme måte som en offentlig stilling. Får du tilslaget, får du et månedlig driftstilskudd som dekker utgiftene dine til lokaler, utstyr og alt du trenger for å drive et institutt. Men du er ikke ansatt i kommunen. Du driver for deg selv, og hvis du blir syk, mister du tilskuddet etter to uker. Da må du få inn en vikar, som igjen skal ha tilskuddet. Det innebærer ansvar, fordi leieavtalen løper uansett.