Lystekniker

– Det er mer enn bare en vanlig jobb – det er en livsstil. Du må være forberedt på å jobbe til alle døgnets tider og kanskje reise mye, sier lysmester Rikka.
Dame med grønn t-skjorte og tatoveringer. Hun smiler og ser rett i kameraet.
Rikka Jenset Holm, 35 år
Lysmester
Dansens hus, Oslo
«Mange starter som frivillige på konserter og teater, og lærer underveis.»
― Rikka Jenset Holm
Publisert: 30.03.2025
«Mange starter som frivillige på konserter og teater, og lærer underveis.»
― Rikka Jenset Holm
«Dagen starter som regel med en tegning over hvordan lysene skal settes opp til en forestilling.»
― Rikka Jenset Holm

Hvorfor valgte du å bli lystekniker? 

– Det skjedde litt tilfeldig. Som tenåring jobbet jeg frivillig på festivaler og fikk øynene opp for at dette kunne vært en betalt jobb. Når jeg skulle velge utdanning, fikk jeg tips om en skole hvor man kunne utdanne seg til å bli lys- og scenetekniker. Der var det mest praktisk undervisning, noe som passet meg perfekt.

Image
Dame med langt og lyst hår i svart t-skjorte. Hun sitter ved et bord med knapper. Det er mørkt i lokalet.
Foto: Tale Katrine Hendnes ved Dansens Hus

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Det varierer veldig. Lysteknikere kan jobbe på konserter, TV-produksjoner, eventer, teater og mye mer. Noen har fast jobb, mens andre jobber frilans og tar oppdrag forskjellige steder.

Jeg jobber fast på et scenehus, så hverdagen min er ganske forutsigbar, men fortsatt variert. Vi har en liten teknisk avdeling med folk som jobber med lyd, lys og scene, og vi hjelper hverandre. Jeg og de andre i lysavdelingen er ansvarlig for lysriggen.

Dagen starter som regel med en tegning over hvordan lysene skal settes opp til en forestilling. En lysdesigner har bestemt hvilke lyskastere som skal brukes og hvor de skal plasseres. Min jobb er å henge opp lampene, koble dem til lysbordet og sørge for at alt fungerer.

Når riggen er klar, kommer danserne og kunstnerne, og vi jobber sammen fram til forestillingen er ferdig. Under selve forestillingen sitter jeg enten ved lysbordet og styrer lyset eller hjelper til bak scenen. Etterpå må vi rydde bort alt utstyret, enten samme kveld eller dagen etter. Vi nullstiller scenen og gjør den klar for neste produksjon.

Når vi ikke har forestillinger, vedlikeholder vi utstyret, rydder og øver oss på lysprogrammer og andre relevante verktøy.

Hva kreves for å kunne jobbe som lystekniker? 

– Da jeg utdannet meg i 2010, gikk jeg på NISS. Der var det en egen linje for lys og sceneteknikk, men skolen finnes dessverre ikke lenger. I dag kan du for eksempel studere scenetekniske fag på Fagskolen Oslo, eller gå på en folkehøgskole med scenetekniske linjer. 

Men du må ikke nødvendigvis ha en utdanning for å bli lystekniker. Mange starter som frivillige på konserter og teater, og lærer underveis. Det hjelper å ha elektro- og datakunnskaper, og det er viktig å være praktisk anlagt, kreativ og tåle stress. 

Det er også viktig å være fokusert og nøye i denne jobben, fordi vi ofte henger tungt utstyr over både publikum og utøvere på scenen. Alt må festes og kontrolleres grundig. En feil kan få alvorlige konsekvenser, hvis noe av utstyret for eksempel faller ned. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det passer for alle som er interessert i bransjen. Det er mer enn bare en vanlig jobb – det er en livsstil. Du må være forberedt på å jobbe til alle døgnets tider og kanskje reise mye.

I bransjen sier vi: "The show must go on!". Det betyr at vi stiller opp, uansett, også om vi er syke. Hvis du helst vil ha en jobb fra 8–16 på hverdager, passer ikke dette yrket for deg. 

Hva liker du best med å være lystekniker? 

– Jeg har jobbet på samme sted i over 12 år, så det sier vel sitt om hvor glad jeg er i jobben min. Det beste er at ingen dager er like. Jeg møter folk fra hele verden og får jobbe fysisk, praktisk og kreativt. Når det nærmer seg forestilling, er det mye nerver og adrenalin, og det skaper spenning og et sterkt samhold mellom oss som jobber sammen. 

Hva liker du minst?

– Arbeidstidene kan være utfordrende, spesielt nå som jeg er småbarnsmamma. Mannen min er også lystekniker, så det krever mye planlegging for å få hverdagen til å gå opp. Heldigvis er arbeidsgiveren min fleksibel, og tilrettelegger mye for meg. Ellers hadde det vært vanskelig å fortsette i denne jobben. 

Image
Dame med lyst hår og svart t-skjorte. Hun ser på et lys.
Tale Katrine Hendnes ved Dansens Hus

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan utdanne deg til lysdesigner, noe som gir mer kreative oppgaver og ofte bedre lønn. 

Du kan også utvikle deg på selve arbeidsplassen. Jeg startet som lystekniker og har nå tittelen lysmester, fordi jeg har fått mer erfaring og kompetanse. Noen knytter også kontakter med turnékompanier og får tilbud om å reise rundt som lystekniker. 

Hva kan man forvente i lønn som lystekniker?

– Som fast ansatt tjener du vanligvis mellom 550 000 og 600 000 kroner i året, pluss tillegg for å jobbe på ubekvemme tidspunkt. 

Hvis du jobber frilans, kan du tjene mer, men da vil inntekten bli mer uforutsigbar. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som lystekniker?

– Det er best sjanser for å få jobb i og rundt storbyene, men det finnes mange måter å jobbe på. Du kan ha fast jobb, jobbe frilans eller turnébasert. 

Hvis du vil jobbe frilans, er det viktig å ha et stort nettverk. Mange starter med å jobbe for et utleiefirma for å få erfaring og bygge kontakter. 

Tilhørende utdanninger

Lyd- og lysdesign

Du lærer om de tekniske, estetiske og kreative aspektene ved lyd – og lysdesign innenfor ulike områder.

Finn studier