Lokomotivfører

Hvorfor valgte du å bli lokomotivfører?

– Jeg ville ha en framtidsrettet og praktisk jobb, og tok først fagbrev i akvakultur. Jeg satset på landbaserte fiskeoppdrettsanlegg på Østlandet, men var nok litt forut min tid. Anleggene var ikke klare for min kompetanse enda, og det var vanskelig å få jobb. 

Jeg hadde hørt om lokførerskolen, og med min interesse for praktiske yrker, så virket det spennende. Jeg oppdaget litt tilfeldig at de hadde nytt opptak, søkte og ble kalt inn på tester og intervjuer. Det var en fordel at jeg allerede hadde en yrkesrettet utdanning. Jeg kom inn på studiet, og forstod raskt at jeg trivdes i jernbanen. Utdanningen var like målrettet som togskinnene, og etter ett år og internopplæring i Vy, ble jeg lokfører. 

Å jobbe som lokfører henger ikke helt sammen med å være utdannet i akvakultur, men begge yrkene er veldig praktiske og målrettede, og jeg synes det er fint å ha fullført to yrkesrettede utdanninger. Det gir meg også flere bein å stå på. 

Det kan virke litt monotont og ensomt å sitte foran i toget. Faktum er at det er veldig sosialt og hyggelig arbeidsmiljø, og vi har det så godt på jernbanen at de fleste blir i jobben til de går av med pensjon. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg møter på stasjonen cirka en time før avgang og leser dagens ruteplan med spesialinstruksjoner for de forskjellige rutene. Det kan være ulike former for avvik, som for eksempel arbeid på togskinner, værforhold, signalfeil og mye annet som jeg må være oppmerksom på. 

Jeg jobber turnus og kan starte både grytidlig og sent om kvelden. Enten henter jeg togsettet på driftsbanegården og klargjør det etter en sjekkliste. Det innebærer å gjøre en visuell kontroll utvendig og innvendig, sjekke bremser og sikkerhetssystemer før jeg kjører toget til Oslo S. Avhengig av turnus tar jeg over toget på Oslo S, hvor jeg får en kort rapport fra avtroppende lokfører. Jeg får klarsignal fra togleder og kommuniserer videre til konduktøren at jeg og toget er klare for avgang. 

Mitt område strekker seg over hele Østlandet, med både lokaltog rundt Oslo og regiontog til blant annet Halden, Lillehammer og Skien. I kveld skal jeg til Halden og være noen timer der. Om natten er det en del prosedyrer og sjelden tid til å hvile. Jeg kommer inn klokken 02.30 og skal klargjøre og kjøre første tog som går klokken 05.05. Det er flere prosedyrer etter ankomst og før avgang. Jeg er vant til turnus og fikser det greit. 

Det kan være mange hundre mennesker om bord i toget. I begynnelsen kjente jeg på at jeg hadde et tungt ansvar. Etter hvert ble jeg mer vant til det. Under kjøring må jeg være 100 prosent skjerpet, ha søkelys på ulike signaler, og følge med på det som skjer i sporet foran meg. Det hender at det er dyr i eller ved sporet, det er derfor viktig å være årvåken, da et tog veier hundrevis av tonn og har lang bremselengde. 

Konduktøren er min nærmeste samarbeidspartner i toget, og vi er i kontakt hele tiden. Jeg har også tett kontakt med togleder på trafikksentralen og togekspeditør som styrer trafikken på enkelte stasjoner og gir kjøretillatelse videre. Jeg har også en del kundekontakt med de reisende, og svarer på alle deres spørsmål.   

Utsikten fra førerrommet kan være en klype-seg-i-armen-opplevelse. Jeg har panoramautsikt til ulike værfenomen og de vakreste soloppganger og solnedganger. Lyset og naturopplevelser forandrer seg gjennom året, og som en bonus blir jeg betalt!

Hva kreves for å kunne jobbe som lokomotivfører?

– For å søke på Lokførerskolen må man være fylt tjue år. Det er mange søkere per studieplass. Hvis man kommer til intervju, må man gjennom yrkespsykologiske tester, som blant annet går på simultanreaksjonsevne, hukommelse- og stresstester. Man kan ikke være fargeblind. Kommer man seg gjennom nåløyet venter en ettårig utdanning ved Norsk fagskole for lokomotivførere, hvor halvparten er teori og resten er opplæring ute i felt. 

Etter lokførerskolen er det internopplæring i bedriften som man har fått jobb i. Jeg hadde et halvt år som lokføreraspirant i Vy, da kjører man sammen med en kjørelærer. For å bli autorisert lokfører må man sertifiseres på forskjellige typer togmateriell og strekninger.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Jeg vil si at yrket passer for de som håndterer å ha ansvar alene. Det er kjempeviktig å være strukturert, presis og like å jobbe turnus. Vi lokførere er veldig forskjellige, noen liker å jobbe netter, og andre om dagen. 

Det er et praktisk yrke, og til en viss grad stillesittende. Sikkerheten kommer alltid først, og det passer for dem som tåler stressede situasjoner og press, og er tydelige i kommunikasjonen med togledere, reisende og andre kollegaer. 

Hva liker du best med å være lokomotivfører?

– Jeg liker varierte arbeidsdager med forskjellig ruter, værforhold og utfordringer. Jeg må ta alt på strak arm. Utsikten er fantastisk, og jeg liker ansvaret. Vy er en stor bedrift med ordnede forhold, hyggelige kollegaer og en trygg arbeidsplass som tar vare på sine ansatte. 

Hva liker du minst? 

– Endringen av døgnrytme kan være slitsom. I tillegg jobber jeg helger og helligdager, så jeg må takke nei til mye sosialt. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan kjøre persontog, godstog eller arbeidstog. Eller så kan man bli kjørelærer når man har tre års erfaring og har tatt diverse kurs. Lokførerleder, som har ansvar for en gruppe lokførere, er en annen mulighet når man har en viss erfaring. 

Noen jobber med opplæring og videreutdanning av lokførere. Dersom man skulle ønske å bytte bransje og yrke, noe svært få gjør, har man også mye teknisk kompetanse.

Hva kan man forvente i lønn som lokomotivfører?

– En gjennomsnittlig lønn med alle tillegg er cirka 800 000 kroner i året. Jeg blir godt kompensert for ansvar og ubekvem arbeidstid. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som lokomotivfører?

– Jernbaneforetakene informerer lokførerskolen hvor mange nye de har behov for. Det skal i prinsippet ikke tas inn flere studenter enn det er jobber. Jobbmulighetene er derfor kjempegode.