Lokomotivfører

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg startet å jobbe i en databedrift, men det ble veldig mye overtid og det var ikke så godt betalt. Så fikk jeg et tips fra en venninne om at NSB hadde betalt utdannelse til å bli lokomotivfører. Da var valget enkelt, og jeg begynte på utdannelsen. Nå er det ikke lenger en betalt utdanning.

Image

Lenke

Privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg står ofte opp tidlig og drar til Oslo, hvor toget står. Da gjør jeg en generell sikkerhetssjekk, hvor jeg sjekker bremser, systemet, toaletter, seter og sjekker at alt virker som det skal. Så kjører jeg toget til Oslo S. Der møter jeg konduktørene og kundene. Jeg snakker ofte litt med kundene, for å yte god service.

Deretter kjører jeg fra Oslo og til det stedet jeg skal. Som oftest kjører jeg til Dombås, tar en pause der, og så tilbake til Oslo. Noen ganger kjører jeg til Hamar eller Lillehammer. De fleste lokomotivførere finner en rute de liker. Gjennomsnittlig arbeidstid er på 36 timer i uken. Dessuten jobber jeg også annenhver helg. Hvis jeg jobber kveld eller natt må jeg også gjøre kveldsrutiner, hvor jeg gjør klart toget for neste morgen.

Som lokomotivfører er man førstelinjeløser for tekniske problemer. Vi gjør alt vi kan for at toget skal gå videre dersom vi støter på problemer. Det er ikke alltid så lett å få en tekniker opp til toget, som kanskje er på et lite sted og i vanskelige omgivelser hvor det snør mye. Da må man kjenne toget godt og vite hvordan man skal håndtere problemer. Slike ting lærer man under utdannelsen.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Det skreves ett år på Norsk fagskole for lokomotivførere. Her øver man på kjøring, lærer om tog og får kursing innen regelverk vi forholder oss til.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Du må kunne jobbe lange dager med turnus. Noen skift kan være på 12 til 13 timer og arbeidsskift kan være uforutsigbare. Det lengste skiftet jeg har hatt var på 16 timer. Da stoppet jeg på et hotell for å sove og ta pause. Dessuten skjer det hele tiden noe. Du må takle stress og ha god fysisk helse for å kunne klatre opp i toget. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– Å jobbe som lokomotivfører blir en livsstil på grunn av arbeidstidene. Jeg liker den livsstilen, og jeg liker å ikke trenge å sitte på kontor. Som lokomotivfører kan man se naturen, møte mennesker og ha et stort ansvar.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Arbeidsdagene kan være repetitive. Hos noen arbeidsgivere må du kjøre samme ruten hver dag, hele tiden, og det blir fort kjedelig.

Image

Lenke

Privat

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Noen som liker tog. Å være lokomotivfører er ofte noe mange har drømt om siden de var små. Du må like å pusle med tog, tall, teori og mekanikk. Når det er sagt, finnes det mange, som har drømt om yrket siden de var små, og som får seg et reelt sjokk når de prøver å kjøre tog for første gang. På skolen får vi kjøre tog gjennom en demo, og da hender det at folk faller av utdannelsen. De forstår at yrket kanskje ikke var slik som de trodde.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan for eksempel bli kjørelærer, kjøreleder, instruktør, mellomleder og testfører, noe jeg er. Som testfører tester man nye tog. Jeg tester for øyeblikket et hybridtog.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Årslønn varierer etter hvilket skift du jobber. Jobber du mye natt og kveld, vil du få mer i lønn. En vanlig startårslønn er 518 400 kroner, men det er hvis du bare jobber dag. Når du har jobbet lengre i yrket og jobber litt natt, kan du enkelt tjene opp til 600 000 til 700 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er ganske stor konkurranse for å få jobb, men man kan få en sjanse når folk går av med pensjon. Arbeidsgivere er veldig opptatt av hvordan du gjør det på skolen, og de vektlegger karakterer og tilbakemeldinger fra kjørelærere. Min beste anbefaling er å gjøre det bra på skolen – det er en viktig referanse.