Lokomotivfører

Hvorfor valgte du å bli lokomotivfører? 

– Jeg har egentlig svennebrev som frisør, men skjønte ganske tidlig at det ikke var et yrke jeg kunne stå i resten av livet. Jeg hadde lyst til å gjøre noe helt annet, og gjerne noe litt uvanlig.

Så slo det meg plutselig at noen faktisk må kjøre alle disse togene jeg har reist med opp gjennom årene. Jeg begynte å lese om yrket og ble egentlig fanget med én gang. Kombinasjonen av ansvar, selvstendighet, sikkerhet og teknikk virket veldig spennende. 

Det er også et yrke med mye tillit og ansvar, noe som passer meg godt. Jeg liker å jobbe strukturert og selvstendig, samtidig som man vet at jobben man gjør er viktig for mange mennesker hver eneste dag. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke gjorde det tidligere. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Det som er fint med lokomotivføreryrket er at ingen arbeidsdager er like. Vi jobber turnus, så det kan være tidlige morgener, kveld, natt, helg og helligdager. Jernbanen stenger jo aldri.

En arbeidsdag starter gjerne med ordrekontroll. Da sjekker jeg om det har kommet nye sirkulærer eller endringer på strekningene eller togene jeg skal kjøre den dagen.

Mange vakter starter også med klargjøring av togsettet. Da gjennomfører vi det som heter UKS, som står for uttak, kontroll og sikkerhet. Vi går gjennom toget både utvendig og innvendig, tester bremser og sikkerhetssystemer og sjekker at nødutstyr og annet nødvendig utstyr er på plass. Alle togsett som skal ut i trafikk må gjennomgå dette minst én gang i døgnet. Når alt er kontrollert og i orden, settes toget i trafikk og jeg kjører den strekningen jeg er satt opp på den dagen.

Jeg kjører persontog og er stasjonert i Trondheim, som betyr at arbeidsdagene kan være veldig varierte. Én dag kan jeg kjøre Nordlandsbanen til Mosjøen, en annen dag Dovrebanen til Dombås, Rørosbanen til Røros eller Trønderbanen mellom Steinkjer og Støren. Noen lokomotivførere har også kompetanse til å kjøre helt til Oslo, Åndalsnes eller Storlien.

Når jeg er ferdig å kjøre tog, avsluttes ofte dagen med det vi kaller IKS, som står for innsett, kontroll og sikkerhet. Da sørger vi blant annet for at togsettet er forsvarlig sikret og kontrollerer at det ikke har fått skader eller feil i løpet av dagen.

Andre dager består arbeidsdagen kun av togkjøring, mens noen dager går mest til klargjøring og innsett. 

I tillegg til å være lokomotivfører har jeg tatt kurs som kjørelærer. Da har jeg med studenter fra Norsk fagskole for lokomotivførere, eller aspiranter som er ansatt i selskapet og skal gjennom internopplæring eller godkjenning på nye kjøretøytyper og strekninger.

Jeg har også en tilleggsrolle som instruktør innen sikkerhet, brann og førstehjelp, hvor jeg holder interne kurs for ansatte. Det gjør at arbeidshverdagen blir veldig variert.

Hva kreves for å kunne jobbe som lokomotivfører? 

– For å bli lokomotivfører må man først komme seg gjennom opptaket til Norsk fagskole for lokomotivførere, som tidligere het Norsk jernbaneskole. I tillegg må man ha fylt 20 år ved studiestart, oppfylle helsekravene i førerforskriften og bestå yrkespsykologisk skikkethetstest.

Selve utdanningen består av både teori og praksis, med skarpt fokus på blant annet sikkerhet, signaler, regelverk og teknisk forståelse.

Etter utdanningen er ferdig må man få jobb i et jernbaneforetak. Der får man videre internopplæring på togtypene og strekningene man skal kjøre før man blir sertifisert som selvstendig lokomotivfører.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Yrket passer godt for personer som liker ansvar, selvstendighet og varierte arbeidsdager. Man må klare å holde konsentrasjonen over tid og være komfortabel med å jobbe mye alene. Det er også viktig å kunne holde hodet kaldt dersom det oppstår uforutsette situasjoner. Som lokomotivfører må man være fokusert, strukturert og kunne ta raske og riktige beslutninger når det trengs.

I tillegg er det et yrke hvor man innimellom kan oppleve krevende hendelser, og man må være mentalt forberedt på at ikke alle dager blir helt som planlagt.

Samtidig bør man trives med turnusarbeid. Vi jobber både tidlig, sent, natt, helger og helligdager, så det passer ikke nødvendigvis for alle.

Yrket passer kanskje dårligere for personer som fort mister konsentrasjonen, eller som ønsker en tradisjonell 8–16-jobb med faste arbeidstider.

Hva liker du best med å være lokomotivfører? 

– Det beste med yrket er egentlig at når jeg er ferdig på jobb, så er jeg ferdig på jobb. Jeg tar aldri med meg arbeid hjem i form av papirarbeid, oppgaver eller ting som må følges opp på fritiden. Når jeg overleverer toget til en kollega eller parkerer det for dagen, så kan jeg faktisk koble helt av.

Jeg liker også veldig godt friheten og selvstendigheten i yrket. Så lenge jeg møter opp og gjør jobben min ordentlig, er det stor tillit til at jeg håndterer arbeidsdagen selv.

I tillegg liker jeg variasjonen veldig godt. Ingen dager er helt like, og man vet aldri helt hvordan dagen kommer til å bli. Jeg setter også stor pris på muligheten jeg har fått til å jobbe som kjørelærer og instruktør. Det er givende å kunne lære opp andre og dele erfaringene man har fått gjennom mange år i yrket.

Hva liker du minst? 

– Jeg har et litt ambivalent forhold til turnus. På den ene siden elsker jeg det, fordi jeg ofte har fri når andre er på jobb. Da får man gjort ting på dagtid og slipper fulle butikker, treningssentre og lignende. 

Samtidig betyr det også at jeg må jobbe når andre har fri – annenhver helg, helligdager, påske, jul og ferier. Det kan også være krevende med veldig tidlige vakter eller å stå opp midt på natta for å kjøre tog. Så man må være innstilt på den livsstilen for å trives i yrket.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Det finnes flere muligheter innenfor jernbanen enn mange kanskje tror. Jeg har selv videreutviklet meg som både kjørelærer og instruktør innen sikkerhet, brann og førstehjelp.

I tillegg kan lokomotivførere søke mange andre stillinger hvor erfaring fra jernbanen er relevant, for eksempel administrative stillinger i jernbaneforetak, Bane NOR eller Jernbanedirektoratet.

Man kan også jobbe med opplæring og undervisning, for eksempel som faglærer ved Norsk fagskole for lokomotivførere.

Hva tjener en lokomotivfører? 

– Lønnen varierer en del ut fra hvilket selskap man jobber i, hvilken turnus man har og hvor mye overtid man jobber. Men jeg vil tro at en helt vanlig lokomotivfører ofte ligger på rundt 800 000–900 000 kroner i året uten overtid.

Det fine med lokomotivføreryrket er at det er lik lønn for likt arbeid. Her er det ingen forskjellsbehandling basert på for eksempel kjønn eller ansiennitet.

Hvordan er sjansene for å få jobb som lokomotivfører? 

– Togselskapene melder inn behovet sitt til bransjen ut fra blant annet pensjonsavganger og endringer i rutetilbudet. Norsk fagskole for lokomotivførere tilpasser deretter hvor mange studenter som tas inn på utdanningen. 

Det gjør at det generelt er veldig gode muligheter for jobb etter endt utdanning, så lenge man består studiet og er åpen for å søke hos ulike selskaper.