Logoped

Ida har verktøyene for mennesker med større og mindre vansker med språk. – Det beste med mitt valg er at jeg gjør noe meningsfylt både for andre og meg selv, sier hun.
Ida Braåthen driver egen praksis i Vestfold.
Ida Bråthen, 36 år
Logoped
Selvstendig næringsdrivende i Vestfold
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Jeg ville ha ha et definert yrke i den andre enden av studiene.»
― Ida Bråthen
Tekst og foto:
Bente Haraldstad Delmas
Publisert: 08.04.2021
«Jeg ville ha ha et definert yrke i den andre enden av studiene.»
― Ida Bråthen
«Du bør ha empati, men sette grenser for deg selv, ellers blir du fort sliten. »
― Ida Bråthen

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg er typen som kunne blitt evig student og var innom sosialantropologi, Midtøstestudier, kunsthistorie og ergoterapi før jeg heldigvis og til slutt landet på pedagogikk. Jeg elsket det akademiske, men ville også ha et definert yrke i den andre enden av studiene. Å jobbe med mennesker og å kunne hjelpe folk gjorde at valget falt på logoped. Spesialpedagogikk passer godt for en som meg som er interessert i mye forskjellig.

Image
Logoped Ida Bråthen med en veldig ung klient.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– På en vanlig har jeg maks fem klienter med forskjellige utfordringer. De minste er barnehagebarn og de eldste er over 80 år. Logopedi er mye mer enn det å ikke kunne si en klar rullende R. De som blir henvist til meg er enten født med, eller fått en skade/sykdom som gjør språk og kommunikasjon vanskelig. Det kan blant annet være taleflytvansker som stamming, løpsk tale, stemmevansker eller hjerneslag, hvor noen må lære å snakke om igjen.

På det første møtet finner jeg ut hvilke vansker de har og hvor de skal. Jeg har en logopedisk verktøykasse og lager et opplegg til hver enkelt. De alle fleste er glade for å få hjelp og jeg kommer nært innpå folk. Mange er i en krise og trenger hjelp. Tiltakene varierer veldig ut ifra alder og utfordringer. De minste barna strever som regel med uttale av lyder eller stamming. Der bruker jeg spill, bilder og konkrete figurer for å forklare og hjelpe dem med å forme lyder eller finne rett tempo når de snakker. De voksne kan man jo være mer direkte med. Det kan for eksempel være lærere som strever med stemmen og da jobber vi med pusteøvelser og ulike stemmeøvelser sånn at de kan komme inn i bedre vaner med stemmen sin. Etter hjerneslag kan språket forsvinne. Det er en tøff situasjon når ord og setninger har vært tatt for gitt.

Jobben innebærer noen ganger også å hjelpe folk med kommunikasjonshjelpemidler og tekniske løsninger med utfordringen de har, og det er mange muligheter med dagens teknologi.

For å finne veien tilbake til språket eller å få et språk, brukes stemmen og pusten og sansene. Noen kommer ukentlig over lange perioder, andre trenger kun noen timer og øver på egen hånd.

Vi logopeder hjelper hverandre og fagmiljøet er veldig aktivt. Jeg får veiledning fra kollegaer hvis jeg trenger det, og det gjør jeg stadig.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For å kunne kalle deg logoped må du ha en master i logopedi. Jeg tok studiet på fulltid, mange tar det på deltid.

Du må ha en nysgjerrighet på folk og etter min mening bør du være omgjengelig. Din personlighet må ikke stå i veien for at klienten skal få det bedre. Å være en trygg fagperson er selve kjernen i jobben. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Du må ha et intakt språk og høre godt. Det handler om små skritt og selv er jeg en tålmodig type. Du bør ha empati, men sette grenser for deg selv, ellers blir du fort sliten. Det ikke er en jobb for folk som strever med å legge opp egen timeplan, du må kunne holde styr på avtaler og legge opp uken din selv, uansett type logopedjobb.

Hva liker du best med yrket ditt?

– At jeg er i en rolle hvor jeg hjelper folk til å strekke seg etter å gjøre det enda litt bedre. De har større og mindre vansker, og jeg har verktøyene. Jobben gir meg krefter og energi, og jeg kommer sjelden hjem fra jobben og er sliten.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er for få logopeder i Norge og for mange som trenger hjelp.

Image
Logoped Ida Bråthen jobber mye med bilder og korte tekster.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Det grunnleggende er å være interessert i mennesker, tåle å komme tett innpå og ha en viss varme og omsorg. Å nullstille seg mellom hver klient og å se personen foran deg er kjempeviktig. Også interessen til å holde deg oppdatert faglig. Det er et stort forskningsmiljø og å henge med er viktig for både logopeden og pasientene.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Sykehus, kommuner, PP-tjenesten, voksenopplæring, i Statped, som veileder for andre logopeder, drive egen praksis, eller jobbe med rehabilitering.

Det er mange muligheter til å spesialisere seg og jeg vurderer å en dag å ta en doktorgrad på stamming.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det er avhengig av hvor mye du jobber. En gjennomsnittslønn ligger i overkant av 500 000 kroner i året.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er et stort behov for logopeder. Problemet er at det ikke er nok stillinger. Det er få og små kull som utdannes og jeg tror det er relativt lett å få jobb.