Logistikkoperatør

– Det motiverer meg at det er mye å gjøre og at det kan være 300 helpaller som skal kjøres i løpet av arbeidsdagen, forteller Janne Klevstad.
Portrettbilde av logistikkoperatør Janne Klevstad
Janne Klevstad, 33 år
Logistikkoperatør
Asko, Vestfold og Telemark
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«I perioder er det mye å gjøre, så du må kunne være aktiv og tåle arbeidsstress.»
― Janne Klevstad
Tekst og foto:
Ingvild Hegge Eriksen
Publisert: 06.05.2021
«I perioder er det mye å gjøre, så du må kunne være aktiv og tåle arbeidsstress.»
― Janne Klevstad
«Hvordan varene blir plassert, handler mye om holdbarhet.»
― Janne Klevstad

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Etter videregående var jeg litt usikker på hva jeg skulle studere, så jeg begynte egentlig å jobbe i ASKO som en pause før jeg skulle fortsette, men så har jeg vært her siden da. Jeg trivdes godt, og tok utdanningen som logistikkoperatør for å få mer kunnskap. Jeg har vært i ASKO i 13 år, men det var ikke før i januar i år at jeg tok fagbrevet.

Image
Kvinne sitter på en gul truck på et stort lager

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– På lageret har vi ulike avdelinger: truckavdelingen hvor jeg jobber, fryseavdeling, kjøleavdeling, varemottak, innkjøpsavdelingen og de som sitter på kontoret, plukkavdeling og sjåførene som kjører varene ut til butikkene i Norgesgruppen. Innimellom kan jeg også være på plukkavdelingen eller varemottaket.

Første ledd i prosessen er innkjøpsavdelingen som står for alle innkjøp til lageret. Deretter kommer varene med transport inn til varemottaket, hvor de fordeles på tørr,- frys,- eller kjølemottaket. Videre blir varene klargjort, og deretter er det trucksjåførenes oppgave å frakte rett pall til rett lokasjon angitt av vår datamaskin og ut på lageret. Vi har egne personer som plukker varer som skal ut i butikk. De bruker et system kalt «voice by pick» som er et digitalt plukkordresystem, som gjør at plukkeren får informasjon som er koblet opp mot en terminal. De får beskjed hvilken plass de skal hente varer fra og antall kolli som er bestilt fra butikken. Når en plukkplass begynner å gå tom, får vi som trucksjåfører automatisk beskjed om at varen må fylles på via vår datamaskin. Når plukkerens ordre er ferdig, plastres den og merkes med etikett som sier hvilken butikk ordren skal til og hvilket felt på vårt utgående torg den skal leveres til. Deretter er det utgående torg som klargjør pallene slik at våre sjåfører kan laste disse på en enkel måte og frakte dem ut i butikken.

Et eksempel kan være dopapir. Da har vi en helpall med dopapir som skal ut på det vi kaller torget, og da har vi fått beskjed av butikkene (for eksempel Kiwi eller Meny) hvor mange de skal ha og hvilken butikk dopapiret skal fraktes til. Deretter kommer sjåførene og kjører varene ut til butikken.

Hvordan varene blir plassert, handler mye om holdbarhet. De pallene som kommer inn, har merkelapper med dato og holdbarhet, så når vi scanner merkelappene, kommer dette automatisk opp, og det er et nøyaktig system hvor varene med kortest holdbarhet blir tatt først.

Arbeidstiden varierer litt. Noen jobber skift og er da på jobb på natta siden det utgående torget har varer som blir plukket opp av biler veldig tidlig på morgenen og kjøres ut i butikken. Jeg som kjører truck jobber vanligvis to ulike vakter: fra klokka 07.30–15.30 eller fra klokka 11.00–19.00.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Akkurat hos oss er det ikke et krav at du må ha fagbrev som logistikkoperatør, selv om det selvfølgelig er en fordel. Jeg merket det etter å ha tatt utdanning selv – jeg fikk mye mer forståelse for hvordan ting fungerer. Men et felles krav er at du må ha trucksertifikat.

Utdanningen min er litt annerledes enn det fireårige løpet du får hvis du tar fagbrevet gjennom videregående opplæring. Min eksamen gikk mer ut på hvordan ting fungerer akkurat hos oss.

Siden det kan være ganske høyt tempo og mange stressende situasjoner på lager, er det fint hvis du kan takle dette. I perioder er det mye å gjøre, så du må kunne være aktiv og tåle arbeidsstress. Samtidig er det viktig å være konsentrert og rolig, da det alltid er en viss risiko knyttet til lagerjobbing. Du må for eksempel passe på at paller ikke går i gulvet når du skal hente dem med trucken. Å være systematisk og strukturert er en viktig forutsetning.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Dette er en fysisk jobb, så hvis du vil ha en stillesittende jobb, er ikke dette noe for deg. Du må like å være aktiv og kunne takle at kroppen blir utsatt for fysisk påkjenning og at den kan få noen skavanker. Takler du stress dårlig, vil du ikke trives her.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker at det skjer litt og at jeg får bruke kroppen og være i gang. Stresset trives jeg med, og det motiverer meg å tenke på at jeg skal kjøre 300 helpaller. Jeg er nok et konkurransemenneske!

Hva liker du minst med yrket ditt?

– I perioder kan det bli litt ensformig siden du ofte gjør de samme oppgavene, og kjører trucken fram og tilbake mange ganger. Jeg får kanskje ikke utfordret meg nok, men nå har jeg begynt på litt forskjellige avdelinger, så det hjelper selvfølgelig.

Image
Kvinne med arbeidsklær står ved et samlebånd og skal løfte en pappeske med potetgull.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Denne jobben anbefales til mennesker som liker å ta i et tak og som liker en stressende hverdag. Liker du å kjøre truck og jobbe på et lager, vil du trives.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes veldig mange ulike typer lager som fungerer på en annen måte enn hos oss. Du kan for eksempel jobbe hos busselskaper som drives med logistikk eller andre steder hvor de driver med transport, samt alle bedrifter som driver med salg av varer. Det varierer litt med tanke på hvordan det er bygd opp, men det er en stor fordel å da vite hvordan prosessen med logistikk og varer fungerer. Det er jo også en mulighet å utdanne seg videre for å kunne jobbe som leder på lager.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Vi har tariffavtaler som bestemmer hva vi tjener. I tillegg har vi en PSL-ordning (prestasjonslønn), hvor vi blir målt ut fra hvor mye vi gjør i løpet av en arbeidsdag. Vi har et krav om at vi må kjøre et minimumsantall med paller, og så tjener vi ekstra hvis vi overgår dette antallet. Det er motiverende og gjør at du står på litt ekstra.

Men jeg vil anslå at lønna kan ligge mellom 500–700.000 kroner uten overtidsbetaling. Det varierer veldig ut fra hvor du jobber.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Hos oss har vi en del vikarer som må være her en stund før de kan få fast jobb, men i utgangspunktet er det jo mange steder du kan jobbe som logistikkoperatør, for eksempel lager, butikker og bedrifter, så det burde ikke være kjempevanskelig å få seg jobb.