Litteraturviter

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg lærte meg å lese på skolen slik som de fleste andre, og kom ikke fra et typisk «bokhjem». Etter å ha knekt lesekoden en gang som syvåring, var jeg vel med én gang lesehest. Det gikk unna med bokserier som Bobsey-barna, Hardy-guttene og Frøken Detektiv.

Selv om jeg var en lesehest, hadde jeg ingen tanker om å jobbe med litteratur. Etter videregående gikk jeg et år på folkehøyskole, og var sivilarbeider et år.

Jeg visste overhodet ikke at det gikk an å studere litteratur. Det var en skolekamerat som tipset meg om at et slikt studium fantes, så jeg begynte på Universitetet i Oslo og tok etter hvert en master i allmenn litteraturvitenskap.

Etter mastergraden visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre videre. Veien inn i yrkeslivet var egentlig ganske retningsløs. Jeg fikk en, for meg, nokså kjedelig stilling i et forlag, hvor jeg jobbet med skolebøker. Etter seks år var jeg lei, og søkte på et doktorgradsstipend i nordisk litteraturvitenskap. Jeg fikk stipendet, og skrev en doktoravhandling om Alf Prøysens prosa-forfatterskap, som i fjor ble en bok.

Jeg hadde egentlig ikke noe ønske om å bli akademiker, så jeg brukte friheten i stipendiatstillingen til å etablere meg som litteraturkritiker.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber altså først og fremst med litteraturkritikk. Det vil si at jeg leser bøker og skriver om dem, men jeg tar også oppdrag med å intervjue forfattere på scenen eller lede panelsamtaler. Det er avisa Klassekampen som er min hovedoppdragsgiver.

Her skriver jeg i første rekke anmeldelser, men også enkelte større artikler om litteratur, forfatterintervjuer og kommentarer om litteraturkritikk og bokbransjen. Publikum er den vanlige, litteratur- og kulturinteresserte leser. Jeg tenker på kritikken som et bidrag til en offentlig samtale om bøker, og om litteraturens plass i samfunnet. I tillegg til å gi en bedømmelse av den enkelte bokas kvalitet, er det viktig for meg å formidle hvordan vi kan bruke litteraturen til å tenke med – tenke bedre om oss selv og om samfunnet.

Det blir utgitt fantastiske mengder bøker i Norge, og vi kan ikke skrive om alt forlagene utgir. Sammen med redaktøren for Bokmagasinet (et eget magasin om bøker som følger med Klassekampen), velger jeg ut hvilke bøker jeg skal skrive om. Når jeg har valgt en bok jeg skal skrive om, bruker jeg normalt et par dager på å lese, og én dag på å skrive anmeldelsen.

Jeg skriver litteraturkritikk på frilansbasis, men i tillegg har jeg en fast 40 % stilling i debattredaksjonen i Klassekampen. Jeg har også vikariert i kortere og lengre perioder som både hovedanmelder og redaktør for Bokmagasinet. Det blir et litt brokete arbeidsliv for å få det hele til å gå rundt, slik at jeg over tid har en rimelig inntekt.

Å være litteraturkritiker vil normalt bety at du må gjøre noe annet også. Jeg må hele tiden sørge for at jeg har nok oppdrag og inntekt. Det er synd, fordi det fører til at mange bare er innom yrket i noen år.

Å jobbe frilans gir meg mye frihet, og den setter jeg pris på. Ikke bare kan jeg styre dagen min fritt, men jeg har også muligheten til å si nei til et oppdrag jeg ikke har lyst på.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Det er mange litteraturvitere i dette yrket – det vil si at du har en master eller et hovedfag i litteraturvitenskap, men det er selvsagt ikke noe krav. Det viktigste er at du er bredt orientert om litteratur og samfunnsliv, at du har en viss selvsikkerhet når det kommer til litterær smak, og at du kan skrive godt. Siden det er et frilansyrke, bør du også ha en viss selvdisiplin og orden både når det gjelder arbeid og økonomi.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det passer ikke for de ukonsentrerte og spenningssøkende. Du må like langsom fordypning.

Hva liker du best ved yrket ditt?

– Jeg liker rett og slett å skrive kritikk. Det å tenke om litteratur gjennom skriving passer meg godt. Høydepunktene er å anmelde bøker som er skikkelig bra.

Hva liker du minst ved yrket ditt?

– Å lese dårlige bøker. I tillegg er det en del usikkerhet knyttet til inntekt. Det er vanlig å søke stipend, gjennom for eksempel Kulturrådet og foreningen Fritt Ord, for å ha nok inntekt. Selv har jeg fått stipend to ganger, og har vel tenkt at jeg er avhengig av et nytt arbeidsstipend omtrent hvert tredje år for å holde det gående på lang sikt. Så vidt jeg vet, finnes det bare én eneste full stilling som rendyrket litteraturkritiker i hele landet.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Som litteraturkritiker må du først og fremst være veldig interessert i litteratur og ha tro på at den har betydning utover å underholde. Og du må ha et genuint ønske om å formidle denne betydningen for all verden. Når det gjelder personlige egenskaper, kan du ikke være hårsår. Ikke alt jeg skriver blir godt mottatt, og jeg tåle å få litt pepper.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor dette yrket?

– Litteraturkritikk er jo en form for journalistikk, så det er innenfor presse, radio og fjernsyn mulighetene finnes. Er du litteraturviter av utdannelse, kan du derimot få jobb også innen forleggeri, undervisning og forskning.

Hva kan man forvente seg i lønn i dette yrket?

– Hvis du bare jobber med litteraturkritikk, vil jeg nesten si at du slett ikke kan forvente en lønn å leve av. Men i sum og over tid – når jeg legger sammen frilansinntekter, deltidsarbeid, vikariater og stipender – tjener jeg nok omtrent det samme som en journalist i avisen. De som har litteraturkritikk som en del av stillingen i store medier som Aftenposten og NRK, vil jeg også tro tjener omtrent det samme som en journalist. For meg ligger nok en årsinntekt i snitt i underkant av 600 000 kroner, men det varierer fra år til år. Det er viktig å understreke at inntekten fra anmeldelsene isolert bare er en brøkdel av dette. Inntektsmessig er nok tilværelsen som kunstner den beste sammenligningen.

Hvordan er sjansene til å få jobb i dette yrket?

– Det er ikke flust med jobber i dette yrket, egentlig nesten ingen. Man må være innstilt på å hele tiden se seg om etter oppdrag, gå inn i vikariater, jobbe frilans, være fleksibel og ha andre inntektskilder.