Landskapsarkitekt

Hvorfor valgte du å bli landskapsarkitekt?

– Jeg valgte å bli landskapsarkitekt fordi jeg følte at det passet meg veldig bra. Før jeg visste at yrket fantes hadde jeg lyst til å bli arkitekt, men da jeg leste om landskapsarkitektur følte jeg at det passet meg mye bedre. Som arkitekt jobber man jo med døde materialer og et statisk bygg. Landskapsarkitektur er levende og i stadig endring, siden menneskene som bruker landskapet påvirker det i stor grad, og det tar tid før trær og planter vokser seg store. Jeg har alltid likt å være ute i naturen. I tillegg har jeg alltid likt å være kreativ og å skape ting. Som landskapsarkitekt virket det som at jeg fikk gjøre begge deler.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jobben min er å tegne uteområder. Vi får oppdrag fra både private firma og det offentlige, jeg jobber mest for kommuner. Som landskapsarkitekt designer man alle slags typer uteområder. For eksempel gater, parker, torg, hager, uteområdene til skoler og barnehager og sansehager til omsorgsboliger. Landskapsarkitekter designer enkelt sagt alt som ikke er bygg.

En vanlig arbeidsdag består av planlegging og tegning i tegneprogrammer. Den inneholder ofte møter, enten med oppdragsgivere, samarbeidspartnere eller kollegaer. På disse møtene diskuterer vi ulike saker, og eventuelle utfordringer og løsninger på disse. Vi drar også ut på befaringer til stedene vi jobber med.

Som landskapsarkitekt må man forestille seg hvordan en tomt kommer til å brukes, og så utforme den ut ifra dette. Et oppdrag starter gjerne med analyser og kartlegging av hva som finnes på tomten og i området rundt. Vi forsøker å svare på spørsmål som for eksempel, hvordan kommer folk seg dit? Hvor vil de ønske å gå med tomtens nye utforming? Hvordan er lokalklimaet? Hvor er det fint å oppholde seg? Er det noe på tomten i dag som burde bevares? Hver tomt er unik, og det finnes ingen fasit. Ofte tar det tid å jobbe seg frem til den beste løsningen.

Når man har kommet frem til hovedtrekkene i utformingen må man videreutvikle designet og jobbe mer med detaljer. Da ser vi for eksempel på høydeforskjeller, hvor det skal være avfallslevering, hvor høy kant det skal være på en kantstein rundt et plantefelt og hvilken farge det skal brukes på en benk.

Det er også en del samarbeid med andre faggrupper, som arkitekter og ingeniører, for at alle brikkene i puslespillet skal komme på plass. Vi snakker også med de som skal bruke området når det er ferdig, for å sikre at vi lager uteområder som kommer til å fungere godt for både de som skal bruke det og de som skal drifte det. Som landskapsarkitekt har du utdanning i å tenke helhetlig. Vi jobber mye med ingeniører som gjerne har et mer avgrenset fagfelt, for eksempel VA-ingeniører, som jobber utelukkende med vann og avløp fra bygg og overvann. Vi som er landskapsarkitekter, må holde oversikten og sy alle delene fra de ulike fagfeltene sammen for å skape en helhetlig utforming.

Når prosjektet er utarbeidet skal det bygges, og da har vi byggeoppfølging. Da kan vi komme på byggeplassen og diskutere med de som skal anlegge området. Det er ikke alltid det er mulig å gjøre det slik vi tenkte når vi tegnet løsningene, enten på grunn av budsjett eller andre faktorer og da snakker vi sammen og finner nye løsninger.

Hva kreves for å kunne jobbe som landskapsarkitekt?

– Det kreves en mastergrad i landskapsarkitektur (eller tilsvarende). I Norge kan man ta dette ved NMBU i Ås, der jeg studerte, eller via en kombinert løsning på AHO i Oslo og UiT i Tromsø. Det er også mulig å ta en bachelor i landskapsplanlegging på HVL i Sogndal, og så søke seg videre til NMBU. Jeg anbefaler å dra på utveksling i løpet av studiet, jeg var selv et år på New Zealand og lærte veldig mye av dette.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Som landskapsarkitekt er det positivt å være kreativ og løsningsorientert. Det er en fordel å være god til å kommunisere, for å kunne forklare sine egne ideer. Hvis man er kreativ og liker å tegne kan man få god nytte av det, spesielt i en tidlig fase hvor man tegner konsepter og utvikler ideer.

I videre faser jobber man med å konkretisere planene, og da er det andre karaktertrekk som er nyttige, for å skape funksjonelle og praktiske løsninger. Jeg tror det er rom for mange ulike personligheter innen dette yrket. Det er dog avgjørende å like å jobbe i grupper. Hvis man er en person som ikke liker å jobbe med andre og som vil kjøre sitt eget løp, så passer ikke dette yrket. Du må kunne samarbeide godt med andre.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Det jeg liker best er at jeg lærer så mye om så mye forskjellig. Jeg lærer om hva som skal til for at et samfunn skal fungere, sånn rent fysisk. Det synes jeg er veldig spennende. Jeg liker også veldig godt at prosjektene jeg jobber med er så varierte, det gjør at ingen dag er lik. Jeg ville egentlig ikke ha en kontorjobb, men siden jeg har en så spennende jobb syntes jeg det går helt fint å sitte mest bak dataen.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det tar lang tid å få prosjekter realisert, og på veien fra konsept til ferdig bygget skjer det mye. Ofte bestemmer budsjettet veldig mye, så de gode ideene man hadde i starten av prosjektet kan fort bli redusert om de viser seg å være for dyre. Det at det ikke finnes noen fasit kan også være utfordrende, jeg vet ikke om det jeg tegner kommer til å fungere i praksis før det er ferdig bygget. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

Det er mange muligheter. Jeg kjenner ikke til noen spesifikke videreutdannelser, men man spesialiserer seg ofte gjennom prosjektene man får. Hvis man for eksempel jobber mye med gater blir man etter hvert god på å designe dette. Hvis man liker å lede og holde oversikt kan man bli prosjektleder. Dersom du jobber i det offentlige så kan du være byggherre og styre utbyggingsprosjekter. Om man har lyst til å jobbe med å både tegne og anlegge uteområder kan man utdanne seg til å bli anleggsgartner i tillegg.

Hva kan man forvente i lønn som landskapsarkitekt? 

– Anbefalt lønn for nyutdannede er nå rundt 595 000 kroner, men lønnsnivå avhenger både av om man jobber i det offentlige eller i det private og hvor i landet man befinner seg.

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– De er veldig gode. Det er stort behov for landskapsarkitekters kompetanse fremover. Det er viktig at vi finner gode løsninger på de utfordringene vi står ovenfor nå, som klimaendringer, tap av naturmangfold, i tillegg til sosiale utfordringer som dårligere folkehelse og mer ensomhet. Alt dette står sentralt i landskapsarkitekturen, og er tematikk vi jobber med i de fleste prosjekter.