Hvorfor valgte du dette yrket?

-Jeg visste egentlig ikke hva jeg ville bli. Jeg tenkte at lærer virket som et fantastisk yrke, og begynte på lærerskolen. Men jeg kunne se at de andre trivdes og hadde lærertalent, mens jeg savnet å gå i dybden faglig, og ikke bare formidle. «Det er lov å slutte» sa faren min. Og det gjorde jeg. 

Jeg gikk til en karriereveileder og tok masse tester, og hun satte opp en liste med yrker som kunne passe. Der stod det landskapsarkitekt, et yrke jeg ikke hadde hørt om. Går det an å gjøre dette, tenkte jeg. Det hørtes så kjekt ut å jobbe med natur, samfunn, med å forstå mennesker og med formgivning. Det var en kombinasjon av fag jeg likte.

Mens jeg ventet på å komme inn på studiet fikk jeg en assistentjobb hos en landskapsarkitekt. Der fikk jeg se hva det handler om, og fikk roen på at dette var noe jeg kunne trives med.

Da jeg startet på studiet falt det virkelig på plass, jeg fant andre som likte det samme og som var engasjerte i dette. Det var en fin opplevelse. Jeg tror det kan være lurt å bruke litt tid på å finne seg selv og ikke ha det så travelt når en skal velge utdanning.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg sitter mye foran datamaskinen. 80 prosent av tiden tilbringes på kontoret, der jeg er mer eller mindre i min egen boble. Jeg har også møter med oppdragsgivere og brukere, og tverrfaglige møter med ingeniører, arkitekter, og andre som er involvert i prosjektene. Og så er vi en del på byggeplass og følger opp når anleggene bygges.

Når vi starter et prosjekt er vi ute på tomta og prøver å se hva som er positivt og negativt på stedet. Hva kan vi ta vare på? Hva må vi ta hensyn til, og hva er utfordrende? Hvem skal bruke stedet? Hvordan gjør vi dette til et godt sted å være? Vi setter oss et mål og danner oss en idé om hva vi ønsker å få til. 

Jeg jobber med mange forskjellige prosjekter. Det er flere som går parallelt, og de fleste tar flere år. 

Prosjektene er veldig varierte, store og små. Parker, byrom, gater, lekeplasser, skolegårder, barnehager, hager ved sykehus og sykehjem, nye boligområder eller mer overordnet byutvikling er typiske oppgaver. 

At mange vil bo sentralt i byene, og i tillegg ønsker å gå og sykle og ikke kjøre så mye bil, gir oss mange viktige oppgaver å ta tak i. Hvordan bygger vi byen så den er lett og trygg å bevege seg i, og samtidig hyggelig å bo i og besøke? Det er viktig at vi lager gode byer som folk trives i.

Når det gjelder klimaendringer har dette stor innflytelse på vårt arbeid. Alle prosjekter må ta hensyn til dette, og kan bidra på sin måte til å motvirke disse. F.eks. å hjelpe insektene i byene ved at vi lager store blomstrende plantefelt, eller tegne gateløp og parker slik at regnvannet ikke lager oversvømmelse i gatene. Andre prosjekter er direkte relatert til arbeid med klimaendringer, for eksempel åpning av elveløp som lenge har ligget i rør under bakken, eller utforme gode skjermtiltak langs kaiene, slik at stormflo ikke skal flomme innover byene. 

Landskapsarkitekter er også med i prosjekter som gir store inngrep i naturen, som vindmølleanlegg, flyplasser, masseuttak og store veianlegg. Det gjør en jo ikke glad at et slikt inngrep skal gjøres, men prosjektering av disse er viktige jobber for oss å være med på, fordi vi kan sørge for å begrense skadene så mye som mulig, og passe på at det gjøres mest mulig skånsomt.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

-Jeg har en femårig master fra NMBU i Ås, og hadde et år utveksling på arkitektskolen i København. I Norge kan en også studere ved arkitekthøyskolen i Oslo, og det er mulig å ta deler av utdanningen i Tromsø, blant annet. Undervisningen er først og fremst prosjektbasert, vi lærer altså gjennom å utvikle ulike typer prosjekter. For eksempel et byrom, en hage, et boligområde eller jobber med større naturinngrep som vei. I tillegg har vi fag som plantekjennskap, geologi, økologi, data og formgiving.

Hvem passer ikke dette yrket for?

-Det som er så fint er at yrket passer for mange ulike typer mennesker. Noen er mer tekniske, andre veldig kreative, og det er mulig å jobbe som landskapsarkitekt med ulike interesser og personligheter. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg føler meg ofte heldig som får jobbe med en så positiv ting som å skape gode steder for mennesker, og å bidra til å ta vare på naturen. Jeg får være kreativ, og prøve å sette mine ideer ut i virkeligheten i samarbeid med mange andre yrkesgrupper. Det er spennende å samarbeide med både brukere og de andre fagene, og ikke minst se hvordan prosjektet realiseres på byggeplass.

Hva liker du minst med yrket ditt?

-Det kan være litt stressende til tider, og noen ganger frustrerende, for det er jo ikke alltid prosjektene blir sånn som jeg ønsker. 

Så synes jeg det er litt kjedelig med rutinearbeid som fakturering, og å sette meg inn i nye dataprogrammer og systemer. 

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

-Yrket kan passe for mange, tror jeg. Du bør gjerne være glad i formgivning og tegning, og være kreativ. Det å ville se sammenhenger, få oversikt og tenke ut nye løsninger er gode egenskaper. Men vi trenger mange typer, Noen har talent for dataprogram og kan jobbe med store modeller, andre er interessert i psykologien bak utforming av uterom, eller er kreative og klarer finner de beste ideene. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

-Det vanligste er nok å jobbe i store konsulentfirma eller arkitektkontor. En kan også jobbe for eksempel i kommuner, i Statens vegvesen, og med eiendomsutvikling. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det kommer jo an på hvor du jobber, men en begynnerlønn ligger gjerne rundt 520 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

-De er veldig bra. Det er et fremtidsyrke, og med klimaendring og økt bevissthet om hvordan vi kan tilrettelegge for gode bomiljø, og hvordan inngrep i naturen bør gjøres skånsomt, så er det mange utfordringer og jobbmuligheter.

 

Vær oppmerksom på at dette intervjuet er over to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
Jeg får være kreativ og prøve å sette mine ideer ut i virkeligheten i samarbeid med mange andre yrkesgrupper.
Det er et fremtidsyrke, og med klimaendring og økt bevissthet om hvordan vi kan tilrettelegge for gode bomiljø, og hvordan inngrep i naturen bør gjøres skånsomt, så er det mange utfordringer og jobbmuligheter.