Landbrukssjef
Hvorfor valgte du å bli landbrukssjef?
– Jeg er utdannet veterinær og jobbet 17 år i Mattilsynet. I de årene hadde jeg ulike oppgaver med tilsyn på serveringssteder og produksjonsbedrifter av mat, tilsyn på slakteri, arbeid innen dyrevern og dyrehelse. De siste åtte årene var jeg avdelingssjef.
Da muligheten som landbrukssjef for tre kommuner bød seg, tenkte jeg at tiden var inne for å prøve noe nytt. Det har jeg ikke angret på! Det er interessant å oppleve hvordan kommunene driftes og kanskje spesielt å se samspillet mellom lokalpolitikere og administrasjonen i kommunene. Det kunne jeg ikke så mye om fra før.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen er et felles kontor for tre kommuner, Lillehammer, Øyer og Gausdal. Gausdal er vertskommune. Det innebærer at jeg er ansatt i Gausdal kommune og min sjef er kommunedirektøren i Gausdal. Jeg er en del av ledergruppa i den kommunen, samtidig som kontoret jeg leder også utfører oppgaver for to andre kommuner.
En del av mine oppgaver er dermed å delta i diskusjoner som angår hele kommuneledelsen, kanskje spesielt i Gausdal, men også å formidle landbruksperspektivet i alle tre kommunene.
Oppgavene på vårt kontor er tredelt. Vi arbeider med forvaltning av skog, jordbruk og vilt/utmark. Det er stort sett saksbehandlere som gjennomfører de daglige og løpende oppgavene. Jeg deltar i diskusjoner og er mer aktiv i de sakene som er kontroversielle.
Jeg har ansvar for økonomien for landbrukskontoret. Det er ulike økonomiske «potter» med både løpende drift og mange prosjekter. Økonomistyringen er litt kompleks, siden det også fordeles mellom tre kommuner som samarbeider om mye, men ikke om alt.
Det viktigste man gjør som leder er å skape gode arbeidsforhold og riktig bruk av ressurser. Det innebærer blant annet å bidra til godt arbeidsmiljø, tydelige rammer og tydelige mål. Tydelige rammer kan gjøres ved å innarbeide tydelig arbeidsfordeling, maler og rutiner, god opplæring og gode muligheter for videreutvikling.
Hva kreves for å kunne jobbe som landbrukssjef?
– Jeg tenker at det ikke kreves en spesifikk utdannelse eller erfaring. Landbrukskontorer er ulikt satt sammen og har ulike behov. Det er først og fremst behovet som er avgjørende.
På større kontorer er det naturlig å vektlegge lederegenskaper/ledererfaring, mens på mindre kontorer er det kanskje nødvendig at landbrukssjef også inngår som saksbehandler i tillegg til lederoppgavene, og har fagkompetanse innen landbruk, skogfag eller liknende.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– En slik stilling passer for mange og det finnes ulike måter å fylle en slik rolle på. For å trekke frem noen egenskaper så tror jeg det er en fordel å evne og holde god oversikt. Du må tørre å ta de vanskelige sakene og være trygg i de situasjonene, i tillegg til å være omgjengelig og tilgjengelig. Man må også kunne eller lære seg hovedprinsippene for offentlig forvaltning – vi har ansvar for å håndheve et regelverk og fordeler ut ganske store beløp i tilskudd hvert år.
Hva liker du best med å være landbrukssjef?
– Det aller beste er å treffe mange dyktige og engasjerte gårdbrukere. Det å se at et landbrukskontor kan gjøre en forskjell for brukere er det beste som finnes.
Det er også interessant å se hvordan Kommune-Norge fungerer. Det har sine svakheter, men jeg kan ikke se noe bedre alternativ. Det å være en del av demokratiet og få samspillet mellom nasjonal politikk, lokal politikk og lokal administrasjon til å fungere er utfordrende, men samtidig givende. Jeg lærer mye og synes det er givende å se hvordan vi bidrar til at Lillehammerregionen og Norge er et godt land å bo i.
Hva liker du minst?
– Jeg har arbeidet i denne stillingen i 1,5 år. Det er krevende å skifte jobb og komme inn i nye arbeidsoppgaver. Det mest krevende har vært å få oversikt og legge planer innenfor nye og for meg ukjente områder, og ikke minst arbeide med avtaler om blant annet veterinærvakt og viltnemnder. Det er også utfordrende når økonomiske rammer nedjusteres. Man er nødt til å tenke på hvordan man kan arbeide mer rasjonelt, og forsøke å skape glød og entusiasme på tross av budsjettkutt.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Jeg er veterinær og den organisasjonen med flest veterinærer i Norge er Mattilsynet. Ellers er det vanlig at veterinærer arbeider klinisk som dyrlege, i offentlig administrasjon eller med undervisning og forskning.
Hvis en tenker seg muligheter etter en har vært landbrukssjef kan en se for seg annen stilling i offentlig ledelse og administrasjon eller noe helt annet. Arbeid på et landbrukskontor gir innblikk i forvaltning innen landbruk og det er absolutt en nyttig erfaring å vise til på en CV.
Hva kan man forvente i lønn som landbrukssjef?
– Jeg er ikke kjent med lønnsnivået til landbrukssjefer. Jeg tenker det er helt avgjørende hvilke oppgaver som ligger i funksjonen, hvor stort kontoret er, og hvor det er lokalisert.
Hvordan er sjansene for å få jobb som landbrukssjef?
– Det vet jeg ikke, men hvis muligheten byr seg så er det bare å søke – dagene er ikke kjedelige som landbrukssjef og en får brukt hele seg!
Tilhørende utdanninger
Jordbruk
Du lærer om dyrking av planter, drift av gård, bruk av landbruksmaskiner og hvordan klima og natur påvirker matproduksjonen.
Finn studier