Landbruksdirektør

– Denne stillingen passer for de som har trua på landbruket og ønsker næringa vel, forteller Audhild.
Portrett av en dame med blondt hår og briller. Bonde står skrevet på genseren.
Audhild Slapgård, 39 år
Landbruksdirektør/landbrukssjef
Statsforvalteren i Trøndelag
«Denne stillingen passer for de som har trua på landbruket og ønsker næringa vel.»
― Audhild Slapgård
Tekst og foto:
Sigrid Hegge Eriksen
Publisert: 28.11.2023
«Denne stillingen passer for de som har trua på landbruket og ønsker næringa vel.»
― Audhild Slapgård
«Dette vil være ei næring som også framover vil ha behov for dedikerte ansatte som skjønner hva det vil si å drive jorda og jobbe med dyr. Og som vil det det beste for norsk matproduksjon!»
― Audhild Slapgård

Hvorfor valgte du å bli landbruksdirektør?

– Jeg er minst i en søskenflokk på fire, så det var ikke opplagt at det var jeg som skulle bli gårdbrukeren av oss. Det var heller ikke med det i tankene da jeg valgte å studere juss. Som jurist har man en anvendelig utdannelse og får jobbe med veldig mye forskjellig, og det passet meg fint på det tidspunktet.

Jeg har jobbet innenfor ulike fagområder før jeg begynte til Statsforvalteren, både i og utenfor landbrukssektoren. Siden vi tok over hjemgården min i 2006 har jeg i tillegg hatt tillitsverv innenfor ulike landbruksorganisasjoner både lokalt og nasjonalt, noe som har gitt meg et godt innblikk i hva som til enhver tid har vært viktig for landbruksnæringa.

Da denne stillingen ble utlyst tidligere i år, kunne jeg ikke la vær å søke. En av jobbene til landbruksdirektøren er å sette sitt fylke på kartet, vise betydningen av det Trønderske landbruk og melde fra til oppdragsgiverne hva som virker og hva som eventuelt bør justeres slik at rammevilkårene til bonden fungerer mest mulig optimalt opp mot samfunnsoppdraget. Og er man god får man kanskje også dratt noen ekstra midler/prosjekter til sitt fylke med alle de ringvirkningene det vil ha både for landbruksnæringa, men også for annet næringsliv i fylket.

Så tror jeg man skal være flink til å tørre å ta de mulighetene som kommer. Si ja, det kan jo fort gå bra.

Image
En dame sitter ved kontorpult og ser på flere pc-skjermer.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Kalenderen er viktig. Den bør du ha sjekket senest kvelden før. Jeg bruker ofte søndag kveld til å planlegge kommende uke. Da får jeg skaffet meg en liten oversikt før uka starter. Ellers er det mye møter. Mange er digitale, men også en god del fysiske. Kommunen er viktig for oss, derfor drar jeg gjerne på besøk i kommunene for å høre hva som skjer i den enkelte kommune. Trøndelag er et stort fylke og det er ikke sikkert at det som er viktig i Trondheim, er like relevant for Rørvik. Derfor er vi avhengig av dialog med alle 38 kommunene.

Når jeg kommer på kontoret om morgenen, forsøker jeg å starte kontordagen med en kort morgenkaffe sammen med medarbeiderne mine på avdelinga. Det er en fin start på dagen. Så blir det å sjekke epost og svare ut dem, før det som regel er et møte jeg skal være med på.

Det er mye som rører seg på avdelinga, og det er en god del avklaringer og beslutninger som skal tas. Heldigvis har vi ei aktiv landbruksnæring i fylket, og det forvaltes mange ulike tilskuddsordninger. Vi behandler blant annet klagesakene. Den siste tida har vi hatt mange store arealsaker til behandling. Alt vi mennesker foretar oss krever areal, og siden vi har så lite landbruksareal som vi har i Norge er det utrolig viktig at vi bruker dyrkajorda til matproduksjon. Det betyr at dersom noen skulle bli fristet til å forsøke regulere dyrkajord til annet formål, typisk boliger eller veier, industri, hytter og fotballarenaer, vil vi komme med en innsigelse som kan medfører at kommunen ikke kan gjøre dette, dersom det ikke er i samsvar med nasjonal politikk.

Som landbruksdirektør er jeg statens representant i fylke og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringa. Vår jobb som statsforvalter er å nå målene om økt verdiskapning i landbruket. Det skal også være et bærekraftig landbruk med en effektiv og riktig lov- og tilskuddsforvaltning. Vi skal også bidra til å sikre matsikkerhet, og at vi har landbruk over hele landet.

Hva kreves for å kunne jobbe som landbruksdirektør?

For å bli landbruksdirektør må du ha en masterutdanning. Det kan være innenfor landbruksrelaterte fag, men også samfunn og rettsvitenskap er relevant utdanning. Det er en stor fordel om man har jobbet innen offentlig forvaltning tidligere, slik at systemet er kjent. Du bør ha god kjennskap til landbruksnæringa, og du må være glad i å møte mennesker.

Du har også ansvaret for at de som jobber på avdelinga, at miljøet er godt og at ansatte trives, og at sammensetningen av folk er slik at alle arbeidsområder er dekket. Man bør ha en evne til å samle og lede mennesker å kunne tenke både langsiktig og strategisk.  

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Denne stillingen passer for de som har trua på landbruket og ønsker næringa vel. Du skal jobbe for å få gjennomført regjeringa sin politikk ut i fylket, så du bør ha evne til å se helheten i landbrukspolitikken. Hvert år får man tildelt et oppdrag som man skal fullføre det året. Som direktør er du rimelig heldig, siden du har mange engasjerte ansatte som kan fagområdene i detalj, mens du som leder må ha den store oversikten og evnen til å se de store linjene. Ansatte på avdelinga er den viktigsteressursen en direktør kan ha. Så de må man følge godt opp.  

Utover dette tenker jeg at det er en stor fordel om du liker å ha mye å gjøre. Du må tåle en storm eller to, og det hjelper nok også om du er litt utadvendt som person.    

Hva liker du best med å være landbruksdirektør?

Som landbruksdirektør i Trøndelag er du midt i smørøyet for matproduksjon. Trøndelag er et fylke der samtlige produksjoner er representert. Fra fjell til fjord og alt midt imellom. Det er en meget variert hverdag der, der man får møtt utrolig mang flinke folk. Jeg får være med å bidra til at nasjonal politikk blir gjennomført på et regionalt nivå. Lykkes man godt, vil man også kunne være med å påvirke slik at eget fylke blir satt på kartet og kanskje til og med få dratt noen ekstra midler til regionen det ville vært moro og klart.

Hva liker du minst?

– Nå skal det sies at jeg er rimelig fersk i denne stillingen. Kun hatt jobben i tre måneder, og så langt har jobben bestått av noen veldig innholdsrike dager. Dette er en innmari bra stilling å få, så jeg har ikke funnet noe jeg ikke liker enda.  

Image
En dame står i en åker og har på seg en grønn genser der det står 'bonde' på. Det er skog i bakgrunnen og himmelen er grå. Damen har blondt går og smiler til kamera

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som jurist har du veldig mange muligheter i yrkeslivet. Jeg vil sterkt anbefale en jobb innenfor landbruksforvaltninga. Om det er som kommunal saksbehandler, landbrukssjef, lærer på landbruksskolen eller noe annet moro - så vil dette være ei næring i stadig utvikling som også framover vil ha behov for dedikerte ansatte som skjønner hva det vil si å drive jorda og jobbe med dyr. Og som vil det det beste for norsk matproduksjon!

Hva kan man forvente i lønn som landbruksdirektør?

– Rundt én million kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som landbruksdirektør?

– Det er kun en slik stilling i hvert fylke, så om sjansen dukker opp må du gripe den!