Kurvmaker
Hvorfor valgte du å bli kurvmaker?
– Jeg har alltid vært interessert i tradisjoner og håndverk, og har flere utdanninger innen dette før jeg ble kurvmaker. Først studerte jeg Folkekunst tekstil på Rauland og matkultur på Vestnorsk Kulturakademi. Jeg ønsket å lære meg ett håndverk skikkelig i stedet for å kunne litt om mange forskjellige. Da falt valget på kurvmaker. Mye av grunnen til at det ble akkurat kurvmaker, var ei inspirerende dame jeg var på kurs hos i England, Linda Lemieux, og ressursene jeg hadde på gården jeg bodde på i Hardanger – pinner!
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg har en 80 prosent stilling som stipendiat hos Norsk Håndverksinstitutt og jobber mest med det – i tillegg til arbeid med min egen bedrift. Jeg produserer kurver på bestilling, og holder kurs og står på messer.
En vanlig arbeidsdag som kurvmaker består ofte mye av høsting og bearbeiding av materiale for å flette kurver. Jeg planlegger nøye og prøver hele tiden være i forkant med tanke på materialer, da det ikke er mulig å få kjøpt noe av det jeg bruker i kurvene. Jeg må planlegge i sommerhalvåret, slik at jeg får høstet nok tæger (røtter av bjørk eller gran som jeg graver opp av bakken), mens bakken er tint. Dette skjer helst på våren eller forsommeren når barken er lett å få av. Det er et tidkrevende arbeid både å grave opp røttene og renske de for bark. Et annet eksempel er furu, som jeg bruker til furuspon. Da finner jeg et godt tre som både er tettvokst, rettvokst og gammelt (150 – 200 år), før jeg hugger det, splitter det opp og tar vare på ytterveden ved å legge den i vann til jeg skal bruke den. Lindebast må høstes rundt St. Hans, og ligge i vann i tre måneder før jeg vasker den og bruker den. Sjøsivaks høstes også rundt samme tid, men tørkes før jeg kan flette med det. Andre materialer som selje, hassel, pil, vier og einer kan jeg høste rett før jeg bruker det.
Når jeg har materialer tilgjengelig, starter bearbeiding. To eksempler på typer kurver er vombakurv og kipe. Det er litt forskjellig fremgangsmåte for forskjellig type kurvtyper, men alle kurvene jeg lager har til felles at materialet må deles. Til en vombakurv, må jeg dele flere ferske seljer, hegg eller hassel i to. Jeg smir (spikker) de til og bøyer de til ringer og spiler. Jeg trenger to ringer, og mange spiler. Den ene ringen blir kanten på kurven, mens den andre ringen blir håndtaket. Mens ringene ligger til tørk, tar jeg opp røtter som jeg har høstet sommeren før og som har ligget i vann mens jeg laget ringene. Jeg deler røttene i enten to eller fire deler, og flikker på de til de er jevne. Deretter setter jeg ringene sammen og jeg begynner å flette kurven og legger spilene underveis. Det tar cirka fire til fem arbeidsdager å flette en slik kurv, som er cirka 30 centimeter bred og dyp, etter at materialet er høstet.
Når jeg skal lage en annen type kurv, kipe, begynner jeg på en helt annen måte. Da lager jeg bunnen av smale planker som jeg limer sammen, før jeg borer hull til spiler som limes i bunnen. Når bunnen og spilene er klar, deler jeg ferske pinner av selje, hassel eller einer. Jeg deler pinner og lager band, som de kalles når de er klare til å flettes med. Når jeg har fletta til topps, lager jeg en kant og fester fatler som man skal bære kipa med. Jeg bruker cirka to til tre arbeidsdager på å lage en slik kurv.
Hva kreves for å kunne jobbe som kurvmaker?
– Det er mange som fletter kurver og holder kurs i å flette kurver. Men for å kalle seg kurvmaker, må du ta svennebrev. Faget kommer under små og verneverdige fag og det er kun syv personer som har svennebrev i Norge i dag. Du kan ta svennebrev gjennom opplæringskontor og være lærling hos en kurvmaker. Jeg var lærling gjennom Mia og arbeidet hos Skovstuen Pil i Sandefjord. Og jeg var 34 år da jeg begynte som lærling!
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Som kurvmaker er det fint å ha god formsans, og like å skape. Hendene er de viktigste redskapene vi har, og kurvfletting krever styrke i hendene. Styrken bygges opp etter hvert som man arbeider, men det er viktig at ledd og fingre er sterke og friske. Tålmodighet er også bra å ha, da det tar tid å flette kurver. Å flette kurver krever også tilstedeværelse, at man må følge med på prosessen hele tida. Skal man flette kurver av viltvoksende materialer som jeg gjør, bør du også like å være ute i naturen og høste.
Hva liker du best med å være kurvmaker?
– Jeg synes noe av det fineste med å være kurvmaker er at jeg kan bruke naturen rundt meg til å lage ting som både er fine, praktiske og holdbare. Jeg nyter å kjenne og lukte forskjell på materialer, for eksempel når man lager en kurv i einer så lukter hele verkstedet kjempegodt! Og en av de mest fascinerende tingene med å flette kurver, er at materialer som er så tynne og skjøre i seg selv, kan bli så sterke når de settes sammen til en kurv!
Hva liker du minst?
– Det er vanskelig å få folk til å forstå hvilket arbeid som ligger bak en kurv, og folk er vant til å betale nesten ingenting for kurver i butikker. Men det finnes ingen maskiner som fletter kurver – de billige kurvene vi kjøper er billige bare fordi det er noen med dårligere levevilkår enn oss som fletter de.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det er få arbeidsplasser der du kan jobbe som kurvmaker. Men innen museumsbransjen vil jeg tro det kan finnes muligheter. Jeg har vært heldig og fått mulighet til å fordype meg i kurver i splitta materiale gjennom en handverksstipendiat fra Norsk Håndverksinstitutt. De fleste kurvmakere i Norge er selvstendig næringsdrivende. Sammen med gårdsbruk eller andre ting kan det være en veldig god levevei.
Hva tjener man som kurvmaker?
– En håndverker jeg kjenner, ble spurt om han levde av håndverket, han svarte at «han ikke har dødd av det». Det er ikke en vei til penger, men det er absolutt et godt liv for en entusiast.
Hvordan er sjansene for å få jobb som kurvmaker?
– Jeg vil kanskje si det er middels sjanse. Det er ikke enkelt å overleve som kurvmaker for seg selv, men det er absolutt mulig. Det handler litt om å lage seg en nisje og finne seg en vei der det er et marked for produktene sine. De jeg kjenner som driver som kurvmaker, har ofte både kursvirksomhet og salg av kurver. Du må altså skape din egen arbeidsplass og være litt fleksibel.
