Kunst- og kulturformidler

Hvorfor valgte du å bli kunstformidler?

– Jeg ble kunstformidler fordi jeg er veldig glad i kunst – både å lage det selv, men også å snakke om kunst. Jeg har bakgrunn som kunstner, utdannet fra Kunstakademiet og Einar Granum Kunstfagskole, og begynte å formidle kunst som en sidejobb ved siden av mitt eget kunstnerskap. Det startet som frilansoppdrag på ulike museer og institusjoner, men etter hvert tok formidlingen mer og mer plass, og kunsten ble mindre. Med småbarnsliv og behov for økonomisk stabilitet ble det naturlig å gå over til en fast stilling. Nå jobber jeg som kunstformidler på heltid, og trives veldig godt med det.

Å formidle andres kunst føles ofte mer naturlig for meg enn å snakke om min egen. Det føltes etter hvert veldig naturlig å gå over til formidling. Det gir rom for refleksjon og engasjement på en annen måte. Når man formidler andres verk, kan man utforske idéer og betydninger mer fritt, uten å være personlig involvert. Det er en veldig givende rolle, og jeg trives godt med å bidra til at andre får sterke og meningsfulle møter med kunst.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber turnus, som oftest fra 9.00 til 16.00 på hverdager, og én helg i måneden. Arbeidsdagen starter gjerne med et morgenmøte, hvor vi formidlere samordner hvem som tar hvilke grupper og når, slik at vi ikke krasjer med hverandre. Deretter begynner dagen med én til tre omvisninger, alt fra barnehagebarn til eldre, skoleklasser og voksne. Vi tilpasser formidlingen til ulike grupper. Noen ønsker en teoretisk inngang, mens andre handler mer om å skape en god og trygg opplevelse.

Når vi ikke har omvisninger, bruker vi tiden på forberedelser: å lese oss opp på nye utstillinger og samlinger, ha møter med kuratorer eller delta i faglig utvikling. Mandager er museet stengt for publikum, men vi jobber da også – med alt fra planlegging og faglig fordypning til interne møter og samarbeid på tvers av faggrupper.

Formidling handler ikke bare om å gjengi fakta – vi jobber aktivt med hvordan vi bruker språk, stemme, kroppsspråk og dramaturgi for å skape engasjement. Det kan være alt fra stemmeoppvarming til å finne roen før en visning, og det handler om å bygge en god fortelling. Du kan ikke si alt, så vi må velge hva vi vil formidle, og hvordan.

Det pedagogiske er også en viktig del av jobben. Vi ønsker at særlig unge skal føle seg trygge og velkomne i det som kan oppleves som en litt autoritær institusjon. Museet har sine regler, men vi prøver å møte publikum på en åpen og inkluderende måte. For barn og unge lager vi ofte spesialtilpassede tilbud, som for eksempel omvisninger kombinert med verksted, for å gi dem en praktisk, sanselig og personlig inngang til kunsten.

Det som slår meg mer og mer, er at det som engasjerer et barn på tre år, ofte også engasjerer en eldre på 93. Det handler om å vekke nysgjerrighet og å finne gode måter å snakke om kunst på – og det gjør jobben både meningsfull og morsom.

Hva kreves for å kunne jobbe som kunstformidler?

– For å bli formidler må man ha utdanning innen et relevant fag. Formidlerne på Nasjonalmuseet er kunsthistorikere, kunstnere, arkitekter og mye mer. I tillegg må man være engasjert i faget og like å snakke med mennesker.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrket passer for folk som brenner for faget, med et smittende engasjement. Å holde omvisning er som å gå på en scene, så man bør trives med den oppmerksomheten.

Hva liker du best med å være kunstformidler?

– Det beste med jobben er menneskemøtene, når jeg føler at det jeg sier vekker undring, begeistring og engasjement hos publikum. Arbeidet er veldig variert: på en dag kan jeg møte alt fra barnehagegrupper til businessfolk og eldre med demens.

Hva liker du minst?

– Det kan til tider være høyt arbeidspress. Når det er mange nye utstillinger, må jeg sette meg inn i mye på kort tid. I tillegg er jeg ikke så glad i å jobbe på kveldstid og i helger, for det kan være vanskelig å kombinere med familieliv. 

Det blir litt mer høyt arbeidspress også hvis det blir mye utstillinger og mye nytt stoff å sette seg inn i, eller nye tilbud der vi har nye ting vi skal prøve, for eksempel et nytt verksted.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Et museum har mange fagområder som ligger tett opp til formidling, for eksempel kan man jobbe som kurator. Eller så kan man jobbe mer med visuell formidling og kommunikasjon, eller også mer med publikum, som museumsvert, som legger mer vekt på service.

For å jobbe som formidler trenger man utdanning innen et relevant fagområde. Vanlige bakgrunner er kunsthistorie, kunst, arkitektur og lignende. Noen har en bachelorgrad, mens andre velger å fordype seg videre med en mastergrad eller annen spesialisering.

Hva tjener en kunstformidler?

– Om lag 600 000 i året i full stilling.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kunstformidler?

– Jeg opplever at det er tøff konkurranse. Nettopp fordi det er så mange bakgrunner som kvalifiserer til jobben blir det mange om beinet. Det er få institusjoner som tilbyr faste formidlingsstillinger, hovedregelen er heller frilans/honorarbasert lønn per omvisning.

På store steder, som der jeg jobber nå, er det som regel jevn pågang av grupper og et kontinuerlig behov for formidling. Men mange andre steder har kun utstillinger i perioder, og når de avsluttes, forsvinner også behovet for formidlere midlertidig. Da blir det lite eller ingenting å gjøre mellom prosjektene, og det kan være utfordrende.

Som nyutdannet eller kunstner kan frilansoppdrag være fristende nettopp fordi det gir fleksibilitet – man kan kombinere det med eget kunstnerskap eller studier. Men det er krevende å basere hele livsgrunnlaget sitt på den typen inntekt. Det finnes folk som får det til, men det krever ofte mange oppdragsgivere og høy grad av selvorganisering. Det er viktig å være klar over at dette preger arbeidshverdagen i feltet – og at tryggere, faste stillinger er ganske sjeldne.