Kunst- og kulturformidler

Hvorfor valgte du å bli kunst- og kulturformidler?

– Jeg har alltid vært glad i teater, kunst og kultur. Jeg tror at det også kom fra foreldrene og besteforeldrene mine. Ingen av dem jobbet innenfor kunst- og kulturyrket. Mamma var badevakt og pappa var brannmann. Men foreldrene mine var alltid veldig glade i håndverk, og besteforeldrene mine likte veldig godt å tegne og male. Hjemme holdt vi på med sånne aktiviteter rundt bordet.

Jeg har alltid likt å drive med kreative aktiviteter. Teater har jeg drevet med gjennom hele oppveksten. Da jeg var 17 eller 18 år, fikk jeg for første gang henge mine bilder i et lokalt galleri. Det var spennende. Jeg fikk blod på tann, og hadde lyst til å gå videre med det. Jeg gikk faktisk idrettslinje, så det var en liten snuoperasjon.

Det er ofte litt tilfeldig hvor man begynner å jobbe. For meg var det viktig å ha flere bein å stå på, så jeg har ganske mange fag i kofferten min nå. Men det var alltid kunst og håndverk jeg hadde mest lyst å jobbe med. Da jeg fikk jobb i kommunen, var det veldig fint å jobbe med barn. Selv om det er fast arbeidstid på skolen, har jeg ganske mye frihet til å holde på med det jeg liker sammen med ungene. Ved siden av å formidle kunst på skolen, hopper jeg på andre spennende prosjekter.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg er så heldig at jeg også har ganske mye kunst og håndverk på skolen. Det synes jeg er veldig gøy. Jeg er også kontaktlærer, så i andre timer har jeg andre fag med klassen min. Nå driver jeg undervisning på kunst- og håndverksrommet på skolen. Før hadde vi flere spesialrom, men nå har jeg valgt å samle mye mer bare på ett rom. På den måten har vi det mye mer fleksibelt, fordi det er ikke så definert hva vi skal gjøre. Det er en litt annen måte å jobbe på, og det er egentlig litt nytt for meg. Men det som er spennende i dette yrket er at man kan fornye seg selv. Jeg opplever at man ikke går i de samme sporene, men forsker liksom hele tiden mens man jobber. Man utforsker hva som fungerer, og bestemmer seg for om man vil prøve noe på en helt ny måte. Jeg synes det er viktig å reflektere og å ta sjansene.

Det er viktig å tørre å slippe ungene litt løs, og bare se hva som blir resultatet av det de holder på med. Etter min erfaring får ungene for sjeldent utfolde seg med store materialer, og det setter de ofte veldig pris på. Særlig hvis man får ha litt mindre grupper, så kan man slippe de litt løs. Det gir også positivt samspill med ungene. Det handler ikke bare nødvendigvis om å lage kunst, men ungene skal like å holde på med det. For meg er det viktig at de gleder seg til å komme til timene, har det kjekt sammen og får lyst til å fortsette med det når de blir eldre. Av og til er det noen styrte ting som man vil de skal lære. Man kan ikke bare begynne rett på det kreative. Ungene må ha med seg en viss bagasje og lære seg noen teknikker. Man må sage over en planke, kunne sy et korssting eller strikke en maske, det er noen ting som må på plass.

Jeg har i økende grad blitt veldig glad i gjenbruk. Når koronaen kom ble jeg opptatt av å jobbe på flere plattformer, også digitalt, og å bruke sosiale nettverk. Det gjorde at jeg ble kontaktet av andre, og jeg jobbet via loppemarked for å ha forskjellige workshops for å vise folk dette med gjenbruk. Jeg jobber også med det på skolen. For eksempel kjøpte vi nettopp flekkete håndklær fra hotellnæringen. Vi farger dem og syr forskjellige ting av dem, som ryggsekker og handlenett. Vi skal lage et lite moteshow til slutt. Når man jobber på en arbeidsplass, blir man ambassadør for faget. Jeg tror i gjennomsnitt det er ganske mye penger å spare ved å ha en lærer som driver med kunst og håndverk, istedenfor en annen lærer, fordi man sparer veldig mye på materialer. Man jobber kreativt på en helt annen måte. Jeg brukte nesten null kroner fra budsjettet i år på å kjøpe noe som helst. Det er nesten bare gjenbruk og rester som jeg har funnet i gamle skap. Jeg synes at det er gøy å prøve nye ting, så jeg jobber også med plantefarging og klesdesign.

Hva kreves for å kunne jobbe som kunst- og kulturformidler?

– Hvis man har lyst å bare jobbe innen kunst og kultur, så er det viktig å ha en høyere utdannelse innenfor det. Det er mange veier å gjøre det. Hvis du vil jobbe med ren kunst- og kulturformidling, kan du studere kunst og design. Du kan også gå faglærerveien eller ta årsenheter og PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning). En annen mulighet er å ta allmennlærerutdanning, bygge på med kunst og håndverk, og ha det som fordypningsfag. Man kan også studere videre i etterkant. Det som er genialt med å være lærer er at kommunen kan sponse videreutdanningen din. Hvis du er heldig og kommunen sier ja til det, kan du jobbe redusert og ta utdanning på siden helt gratis. Ellers kan man søke prosentvis permisjon og få tilrettelagt arbeidstid for studier man ønsker å ta.

Da jeg studerte var det ganske vanskelig å få lærerjobb, så da var det litt viktig å ha flere bein å stå på. Nå er det mer åpent for å ha mer dybde i en kompetanse. Skolene begynner å bli mer faglærerrettet. Jeg brenner veldig for å ha kunst og håndverkslærere på skolen. Alle lærere kan sikkert ha den type opplegg, men man har den ekstra kompetansen når man har utdannelsen. Takket være den, formidler man faget på en annen måte.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Man må ikke være utadvendt, men det er en stor fordel å være det. Man må også være interessert i faget. Jeg synes det er viktig å reflektere over egen hverdag og se hvordan ting fungerer, hva man bør prøve eller finne av nye retninger og interessefelt. For eksempel kan man snuble borti en spennende kunstner og ønske å jobbe med dens kunst. Jeg synes at det at man ikke trenger å jobbe på samme måten hele tiden gjør jobben spennende. Jeg synes også at det er viktig å jobbe litt med seg selv hele tiden, og endre seg etter skolens eller elevenes behov.

Å velge dette yrket er kanskje ikke så lurt for de som er innadvendt, i hvert fall ikke hvis man skal jobbe med mennesker. Grunnen til det er at man må «ta rommet», eller få god kontakt med folk for å kunne formidle det engasjementet som man har for faget. Jeg tror at man må forme seg litt etter elevene. Man jobber på én måte med én gruppe, men på en annen måte med gruppen som kommer etter. Derfor må man kunne være litt fleksibel. Det skjer forskjellige ting hele tida, og alt går ikke nødvendigvis som man hadde tenkt seg. Da må man bare hive seg litt rundt. 

Hva liker du best med å være kunst- og kulturformidler?

– Jeg blir veldig glad når ungene synes det er gøy i timene. Det skjedde at jeg traff bestemoren til en elev og hørte at barnebarnet hadde fortalt at det er så gøy med det vi holder på med. Da ble jeg glad. I tillegg får man mye utfoldelse via barna. Barna har ofte en veldig gøy innfallsvinkel på kunst, og ofte kan de ha en helt annen innfallsvinkel enn oss voksne.

Jeg er veldig glad når barn som gjerne har det litt vanskelig på skolen er motiverte til kunst- og håndverkstimene mine. Det at de har lyst til å være med, gir meg en indre glede, fordi jeg føler at jeg kan tilby noe i dette faget, som annen undervisning kanskje ikke kan tilby på samme måte.

Hva liker du minst?

– Jeg føler at det er litt for mange baller i lufta, litt for travelt og ofte for lite penger til at jeg får gjort det som jeg ønsker. I tillegg har jeg ikke fleksibel arbeidstid. Her er man veldig bundet på jobben på dagtid. Man kan ikke ha hjemmekontor, og må være på jobb på arbeidsdager. Men sånn er det, og man kan ikke snu på det.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man har mange muligheter. Det finnes jo mange forskjellige typer skolefasiliteter hvor man kan jobbe. Man kan jobbe blant annet i barneskole eller på folkehøyskole. Man kan jobbe med formidling på museer. Det finnes også jobbmuligheter på forskjellige verksteder og kommunalt. Det er mange prosjekter som melder seg, fordi det trengs folk som formidler kunst og kultur. Jeg opplever selv at når man jobber for en kommune i en liten by, blir man ofte spurt om å være med på spennende greier. Som lærer kjenner man ganske mange folk etter hvert, selv om jeg ikke er herfra. I tillegg så smitter det veldig over når man er engasjert. Man blir ofte kontaktet for å være med på alt mulig egentlig, og mye spennende dukker opp.

Hva tjener man som kunst- og kulturformidler?

– Hvis du holder på med formidling innenfor læreryrket, så kan man selvfølgelig forhandle lønn, men det går etter hovedtariff. Når du jobber i kommunen får du lønn etter utdanning og ansiennitet. Som lærer tjener du rundt 500 000 kroner i året. Man kan også ta videreutdanning og gå opp i lønn. Ellers øker lønna med ansiennitet.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kunst- og kulturformidler?

– Hvis du vil jobbe innenfor læreryrket, så er det muligheter rett rundt svingen. Det er ganske skrikende behov for å si det sånn. Da jeg søkte jobb her i kommunen, var det veldig mange søkere på få stillinger. Nå er det litt annerledes. Nå trengs det folk, og særlig kunst- og håndverkslærere. Jeg vil si at det er ikke bare behov i barneskoler, men rundt omkring. Tidligere var det realfag, norsk og engelsk som var prioritert. Men ikke alle ungene greide presset i den formen, så det ble en del unger som ramlet av lasset og ikke fikset skolehverdagen. For å treffe slike barns behov trengs ofte kreative fag for at de skal synes at det er gøy å være på skolen. Det blir viktig.