Hvorfor valgte du dette yrket?

– Egentlig ble jeg vel kastet litt inn i det. Gjennom utdanningen min kjente jeg på en frustrasjon over at kunst var vanskelig å lære om og forholde seg til, både i og utenfor akademia. Et viktig spørsmål for meg var hvorfor kunsten alltid var pakket inn i et akademisk språk, også når den er utenfor akademia. Det ville jeg gjøre noe med. 

I masteroppgaven min skrev jeg om visuell kultur, og jeg er opptatt av at vi skal verdsette alt innholdet vi forbruker i dag. Derfor ville jeg prøve å skape en kanal med mål om å synlig- og tilgjengeliggjøre bildekulturen vi lever i. I tillegg ønsket jeg å skape en arbeidsplass både for meg selv og for andre produsenter. Slik oppstod Kunzt. 

Image
Kvinne iført solbriller holder kamera mot seg selv
Lenke
Ingeborg Løvlie for Kunzt
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Kalenderen min er et lappeteppe. Det er en del administrasjon med instagram-kontoen for Kunzt, og mye tid går med til å lage innhold til kanalen. Primæroppgavene der er research, intervju, møter, skrive manus, så skriver jeg noen kronikker innimellom, og ikke minst klipper jeg video. Det er masse klipping og pussing, jeg må klippe opp til episoder, til teasere, og til slutt så publiserer jeg det. I praksis driver jeg et lite mediehus, helt alene. 

Hvis jeg skal lage en ny sak, starter det enten med at jeg blir kontaktet av en kunstner eller et galleri, eller at jeg tar kontakt med noen jeg har lyst til å gjøre en reportasje på. Når jeg skal bestemme meg for hvem jeg kontakter, er det basert på tips fra abonnentene våre, og hva abonnentene har sagt at de ønsker å lære mer om. Neste steg er å finne tid for videointervju, og deretter skriver jeg manus til episoden, og booker reise dersom jeg skal ut av byen. På opptaksdagen er agendaen å filme, dra hjem igjen, bearbeide og sende til sitatsjekk. Etter at det er godkjent skal jeg finpusse filmen, sjekke kildene og finne tittel og ingress, før jeg publiserer. Deretter skal innholdet promoteres i alle kanaler. 

Frilansvirksomheten jeg driver utenfor Kunzt innebærer oppdrag som er basert på mer konkrete behov, da følger jeg opp det oppdragsgiveren trenger. Innimellom, hvis jeg har overskudd, skriver jeg en håndbok om et tema abonnentene er interessert i.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– Jeg synes en kunst- og kulturformidler bør ha en eller annen utdanning innen kunst og kultur. Det er mange utøvende kunstnere uten formell utdanning som gjør det bra, men akkurat med formidlingen så tror jeg det man lærer på universitetet er et godt fundament. Du lærer hvordan du bygger opp en sak, kildehåndtering, og du får bakgrunnskunnskapen, historien og fagforståelsen. Man kan jo forstå samtiden bedre når man kjenner historien. Det er selvfølgelig mulig å lykkes også uten utdanning, men jeg vil si at en bachelorgrad i kunsthistorie er et godt utgangspunkt.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Jeg vil gjerne presisere at alt kan læres, men har du ikke empati som en stor og naturlig del av personligheten din, tror jeg ikke du vil håndtere verken formidlingen eller menneskene du intervjuer særlig godt. 

Denne jobben passer ikke for dem som ikke ønsker eller er villige til å reise, å holde seg i ro er ikke noe alternativ her. Det samme gjelder hvis du er redd risiko og sliter med å holde nervene i sjakk når du tar en sjanse, da ville jeg ikke gått inn i frilansformidler-rollen. Bransjen er hele tiden i endring, og det krever at du tør å bevege deg ut av komfortsonen. Det kan være all slags risiko, økonomisk og følelsesmessig, for eksempel. Jeg er egentlig ganske reservert, så jeg har jobbet mye med å ta mer plass, noe jeg må når jeg skal ta kontakt med folk for å få jobb eller penger.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker at jeg får reise mye, at jeg er helt fri. Det er også spennende å få møte mange ulike mennesker, og gjøre masse forskjellige, spennende ting. Læringskurven er bratt, og det gjør at jeg lærer noe nytt hele tiden og vokser som person. Mestringsfølelsen ved de oppgavene jobben krever er også god og motiverende. Jobben er rett og slett utrolig givende, og jeg føler meg som verdens heldigste kunsthistoriker. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det må nok være at det tar så mange år før du får betalt for arbeidet du legger ned. Hvis vi ser rundt oss på det samfunnet vi lever i i dag, forbruker vi jo innhold som vi forbruker strøm, mat og vann. Det går i ett kjør døgnet rundt, med underholdning, tv, podkast og tekst. Mange som jobber med dette får enten dårlig betalt eller sliter med å få nok oppdrag per person, noe som gjør det til en vanskelig verden å være frilanser i. Du må finne din egen verdi i det, øke kvaliteten og bevisstheten, og det kan ta lang tid. Det er en ukultur når det gjelder honorar og lønninger, med mye underbetaling og sosial dumping. 

Image
To kvinner står foran stort vindu
Lenke
Kunzt.no
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Empati står høyt i kurs i en jobb som denne, du må kunne møte mennesker med respekt, ydmykhet, empati og omsorg. Er du i tillegg en type som liker variasjon og som trives med å reise mye, er denne jobben perfekt. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det kommer an på hva slags bakgrunn og nettverk du har når du står der som nyutdannet. Kjenner du de riktige folkene, kan du for eksempel få jobb som kunstrådgiver til rike menneskers kunstsamling. Du kan jobbe på museum, i galleri, i en kulturredaksjon, i ymse media, på universitetet, eller med tekst- og videoproduksjon. Det finnes også muligheter innen staten, som rådgiver innen kultur, eller du kan ta mer utdanning innen ledelse og jobbe i en lederstilling i kultursektoren.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Hvis du går inn i en frilanstilværelse som formidler eller innholdsprodusent, gjelder det å ikke ha for høye lønnsforventninger de første par årene. Kanskje kan du håpe på 200 000 før skatt det første året. I begynnelsen må man gjerne bruke en del tid på å selge seg inn og jobbe enten gratis eller med lave honorarer, men så går det også an å søke stipend og få litt mer penger inn på den måten.

Andreåret bør det være mulig å komme opp i 400 000 før skatt, og så vokser det etter hvert. I år tror jeg at jeg når 500 000, og da har jeg drevet med dette i litt over fire år. 

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg tror det er vanskelig, men ikke umulig. Man må stå på selv, gjøre research på hva mediene trenger, hvem som er i målgruppene deres, spørre seg selv hva man kan bidra med. Det er nok mange muligheter, men man kan ikke sitte og vente på at den jobben man vil ha dukker opp av seg selv. Ring de du vil jobbe for og si at du har en idé. Selv om du får nei ni av ti ganger, trenger du jo bare det ene ja-et for å komme i gang.

Tekst:
Lena Ramberg
Jeg synes en kunst- og kulturformidler bør ha en eller annen utdanning innen kunst og kultur.
Læringskurven er bratt, og det gjør at jeg lærer noe nytt hele tiden og vokser som person.
Empati står høyt i kurs i en jobb som denne, du må kunne møte mennesker med respekt, ydmykhet, empati og omsorg.