Kuldetekniker

Hvorfor valgte du å bli kuldetekniker? 

– Det var egentlig ganske tilfeldig. Jeg gikk elektro første året på videregående, og valgte å starte på kulde- og varmepumpeteknikk i vg2, fordi en kompis gjorde det. Jeg fant etter hvert ut at det faktisk var mer interessant enn det jeg trodde, og at det var et veldig fremtidsretta yrke. Etter det var jeg to år lærling i Porsgrunn før jeg fikk fast jobb her på GK.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Dagene varierer veldig. På høsten og våren har vi en god blanding av service, feilsøking og reparasjon av ulike anlegg. Om sommeren driver vi mest med service og vedlikehold. Det kan ofte bli opp mot fem-seks anlegg om dagen, og man må kanskje regne med litt overtid.

Arbeidsdagen min er fra 07.30 til 15.30 de fleste dagene, men med en del overtid. Den lengste dagen jeg har hatt, kom jeg ikke hjem før klokken 21.00, så det varierer litt når jeg kommer hjem. 

Ofte pleier jeg å planlegge hva jeg skal gjøre dagen før. Noen dager drar jeg rett hjemmefra og til stedet jeg skal være, andre dager drar jeg innom kontoret først. Jobbene er både lokalt her på Notodden, men også i nærområdet på steder som Bø, Åmot, Rauland, Rjukan eller Haukeli. Jeg er litt over alt, og bruker mye bil i jobben.

Jeg jobber stort sett alene, men hvis det er større prosjekter, er vi noen ganger flere. Jeg har ofte en kollega på øret som jeg snakker med i løpet av dagen, slik at vi kan hjelpe hverandre hvis det er noe vi lurer på eller ikke skjønner.

Hva kreves for å kunne jobbe som kuldetekniker? 

– Man bør like å jobbe en del. Man kan ikke alltid forvente å være ferdig når arbeidsdagen er over, så litt stå-på-vilje må man ha. Man må også kunne jobbe alene og tenke litt utenfor boksen. Det har hendt flere ganger at jeg har feilsøkt i opptil fem timer uten å finne ut av problemet, så man bør ha tålmodighet og ikke miste motet.

Det hjelper veldig å ha fagbrev, men det er ikke et krav. Det er en fordel å ha elektrobakgrunn, siden mye av feilsøkingen er elektrisk arbeid, ikke bare rør og gass.

Det eneste som kreves, er at man har F-gass-sertifikat. Det er et sertifikat som gir tillatelse til å jobbe med gassene som brukes i varmepumper. Disse gassene er skadelige for miljøet, så kurset handler om å lære hvordan man jobber trygt og unngår utslipp.

Hvem passer yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Yrket passer for deg som liker litt avanserte og tekniske ting. Det kan være krevende, for man må bruke hodet og tenke gjennom hvordan et anlegg fungerer. Hvis du liker å regne, feilsøke og fikse ting, og kanskje har litt sans for matte, så passer det veldig godt.

Hvis du liker å ha en helt fast hverdag uten forandring, er det kanskje ikke det rette yrket. Man må tåle noen overraskelser innimellom.

Hva liker du best med å være kuldetekniker? 

– Det jeg liker best, er variasjonen i hverdagen. Jeg kommer til noe nytt nesten hver dag og jobben min er litt over alt. Mestringsfølelsen man får når man endelig finner løsningen etter å ha feilsøkt i flere timer, er utrolig god. Jeg liker også at jeg får jobbe med så mye forskjellig – alt fra varmepumper hjemme til kjøleanlegg i butikker, oppvarming i store bygg og likrom. Det er et avansert fag, og jeg får prøve meg på mye forskjellig.

 Hva liker du minst? 

– Selv om jeg synes feilsøking er spennende, kan det noen ganger tære litt på tålmodigheten. Når man har stått i tre–fire timer og prøvd å finne samme feil, kan man bli litt lei. Og så er det dette med likrom; man møter ting man ikke er så vant til i hverdagen. Noen venner seg til det, andre gjør det ikke.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Man kan for eksempel bli prosjektleder, eller starte sitt eget firma innenfor faget. Det er det mange som gjør.

Hva tjener en kuldetekniker? 

– Som nyutdanna ligger lønna som regel mellom 550 000 og 650 000 i året. Den øker etter hvert som man får mer erfaring. Jobber man overtid, kan man tjene en god del mer, noe som merkes på lønnsslippen. Jeg har også en avtale der jeg jobber noen kvelder i helgene, og da får jeg både kvelds- og helgetillegg. Så det er absolutt mulig å tjene litt ekstra hvis man finner riktig jobb og er åpen for å jobbe ekstra.

Hvordan er sjansene for å få jobb? 

– Dette året har jeg faktisk fått to jobbtilbud uten å ha søkt, så det sier litt om hvor stor etterspørsel det er etter folk i faget. Det er som regel gode muligheter for å få jobb – det handler bare litt om hvordan man viser seg fram. Hvis man viser at man vil, har stå-på-vilje og er motivert, så er sjansene veldig gode.