Kulde – og varmepumpetekniker

Hvorfor valgte du å bli kulde- og varmepumpetekniker?

– Det ble egentlig veldig tilfeldig. Jeg har alltid likt å jobbe praktisk, og har vært glad i havet. Derfor fant jeg ut at jeg ville bli maskinist. Med den planen valgte jeg TIP på videregående. Der fikk jeg en lærer som overbeviste meg til å prøve kulde- og varmepumpeteknikk. Jeg gikk for det faget, og nå, fem og et halvt år etter, angrer jeg ikke på det.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber fra klokken 08–16 hver dag. Av og til er vi også på jobbreiser. Men vi har faktisk ingen vanlig dag. Vi har så variert arbeid at vi gjør veldig mye forskjellig fra dag til dag. For eksempel kan vi ha en dag med fem jobber på rappen, der vi springer fra jobb til jobb fordi det haster. Neste dag kan vi ha en jobb som tar fem dager, hvor vi jobber på et prosjekt med montering.

Av og til skjer det ting som gjør at vi må reagere veldig fort. Dette er et yrke hvor vi kan få inn akutte telefoner. Hvis et kjølerom har blitt varmt, må vi skynde oss å fikse det før matvarene tiner. Det samme gjelder for eksempel når vi snakker om noe medisinsk, eller et serverrom for en stor bedrift. I sånne situasjoner må vi komme fort eller rykke ut med en gang. Derfor har vi vakt-utrykning. Det betyr at hvis det skjer noe etter arbeidstid, så må vi rykke ut og fikse det. 

Vi jobber med alt innenfor service, vedlikehold, reparasjon og montering av kjøle-, varme- og fryseanlegg. Vi jobber med det som har med rørene å gjøre, altså vann, glykol, sprit og isvann. Vi jobber også med ventilasjonen. Det er et veldig vidt spekter på hva vi jobber med. Vi har mest store kunder, blant annet bensinstasjoner, kiosker, næringsbygg, kjøpesentre, apoteker og skoler. Vi har også noen få små kunder, og det er gjerne privatkunder som har kjølerom hjemme.

Før monterte kuldeteknikere små varmepumper til vanlige husstander. Nå er det elektrikernes jobb. Vi kan montere små varmepumper, helt klart, men det gjør vi veldig lite av. Vi jobber med veldig mye annet, som store butikker, montasjer og bygg.

Å jobbe som tekniker innebærer mye fysisk jobb. Når vi har noe som vi kaller deklarasjon av gass, så bærer vi gassflasker til et deklarasjonssenter som tar imot returgass. Vi jobber mye på tak, så vi klatrer mye i stige. Det blir også mange skritt i løpet av dagen.

Det er et tungt arbeid sånn sett, men vi har også veldig mange verktøy som hjelper oss, og som begrenser slitasjen på kroppen. Hvis man er flink å bruke verktøyene er det ikke noe problem.

Hva kreves for å kunne jobbe som kulde- og varmepumpetekniker?

– Du kan gå TIP eller elektro og datateknologi på første året på videregående, og etter det gå kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk. Når du er ferdig med skolen, har du to års lærlingtid med fagprøve til slutt. Da er du egentlig ferdig, og kan jobbe som tekniker.

Du er nødt til å få F-sertifikat hvis du skal jobbe med freongasser, dersom de lekker ut er det veldig skadelig for miljøet, og det vil ødelegge ozonlaget. Vi har kommet ganske langt i utfasing av veldig mange gasser, og det arbeidet fortsetter. For å jobbe med gassene skal vi være sertifisert slik at vi er innenfor regelverket. For å få F-sertifikat tar du en praksisprøve en gang, også må du ta teoretisk oppfrisking hvert femte år.

Hvis du ønsker å bli kulde- og varmepumpetekniker, er det også mulig å bli voksenlærling. Det er veldig mange bedrifter som tilbyr å gi deg de kursene og den kompetansen de trenger for at du skal kunne jobbe for dem. Man kan også ta fagskole. Hvis du er tekniker fra før, kan du gå på fagskole for å komme inn på ingeniørdelen av det.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Jeg synes at å jobbe som kulde- og varmepumpetekniker passer for de som er villig til å lære. Det handler ikke bare om den tiden når man lærer seg yrket, men senere også. Faget utvikler seg med stormskritt hvert år, og det har også med F-sertifisering å gjøre. Systemene utvikler seg hele tiden, så du må være litt nerd, lese og lære nye ting hele tiden. Selvfølgelig må du være teknisk interessert, hvis du ikke er det, så blir du å kjede deg.

For å jobbe som tekniker må du være villig til å ha en veldig variert hverdag. Jeg tror ikke at denne jobben passer for personer som ikke kan tilpasse seg en ny situasjon raskt. For eksempel, hvis du utfører service på et anlegg, og får en telefon om en akutt situasjon, så må du bare pakke sammen og kjøre. Det å kunne omstille seg raskt er viktig.

Faget er så stort at yrket kan passe for mange, det handler mye om hva du vil jobbe med. Hvis du for eksempel synes at det er kjempegøy med kulde, men vil jobbe med ting som programmering og automatikk, så kan du det. Hvis du heller liker å jobbe med store, massive ting, som kompressorer, kan du jobbe innenfor industri. Dersom du liker å holde på med rør og vannsystemer så er det et alternativ.

Hva liker du best med å være kulde- og varmepumpetekniker?

– Jeg liker at jobben er så variert og at jeg kan gjøre så mye forskjellig. Hvis jeg hadde gjort det samme hver dag, ville jeg kjedet meg i hjel. Her gjør du noe nytt hver dag, og det er fantastisk. Det føles liksom som at du har en ny jobb hele tiden. For eksempel kan jeg dra til en kunde for å gjøre noe og etter det drar jeg til neste kunde og gjør noe helt annet.

Arbeidsoppgavene kan handle om lekkasje en plass og programmering en annen plass. Det at det er så variert er nok min favoritt ting med yrket.

Hva liker du minst?

– Det er bare 12 kvinnelige kulde- og varmepumpeteknikere i Norge, så det sies ofte at vi bør få flere damer i faget. Jeg er enig i det. Men vi får ikke flere damer, når vi ikke får flere teknikere generelt. Faget vårt er et så skjult fag, og veldig få vet hva en kuldetekniker egentlig er og hva vi jobber med. Så det jeg ikke liker med yrket, er at det er så skjult. Vi må være mer synlige, da tror jeg vi får flere gutter og jenter i faget.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er veldig mange muligheter i yrket. Hvis du først tar fagbrev som kulde og varmepumpetekniker, kan du jobbe innen forskjellige felt, du må bare finne ut hvor du vil fordype deg. Du kan jobbe med kontorbygg, næringsbygg, sykehus eller butikker. Du kan bli kjølemaskinist, for eksempel på en cruisebåt eller en større tråler. Du kan også jobbe på fly.

Markedet er så stort, og det finnes så mye forskjellig. Derfor velger noen firmaer å fokusere på båter, fiskebruk og sånne ting, mens andre velger å jobbe med næringsbygg. Det finnes også firmaer som er skikkelig god på store butikker med store CO₂-anlegg og lignende. Det er veldig forskjell på markedet, og man må bare velge hva man ønsker.

Fordi det er mangel på arbeidskraft i yrket så får du jobb uansett hva du velger å fordype deg i. Som tekniker kan du også ta videreutdanning. Du kan ta fagskole og bli ingeniør eller prosjektleder.

Hva tjener en kulde- og varmepumpetekniker?

Jeg tror at startlønn kan ligge på kr 450.000 og oppover. Men de aller fleste som jeg vet om, ligger ganske mye høyere, cirka 500.000 eller 550.000. Lønna er avhengig av hvor lenge du har vært i yrket og hva du kan, fordi firmaer betaler for kompetansen din. Hvis du for eksempel har kompetanse innenfor CO₂, så får du selvfølgelig betalt for det også.

Du kan også jobbe overtid, men det er avhengig av hvor du jobber. Noen firmaer har bare kontorbygg som kunder, så man trenger ikke jobbe overtid. Mens andre har bare butikker, som må være i drift hele tiden. I så tilfellet er det både overtid og vaktutrykning.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kulde- og varmepumpetekniker?

– Hvis du er en god kulde- og varmepumpetekniker, gjør jobben din, møter på jobb, og får til det du skal gjøre, så det ingen problem å få seg jobb. Det er mangel på teknikere generelt i hele markedet.

Vi ser stadig vekk at det er veldig mange firmaer som søker nye kulde- og varmepumpeteknikere. Det er også veldig mange som ansetter uten fagbrev, og gir tilbud om kurs til de som de trenger det for å kunne gjøre jobben, fordi det er mangel på arbeidskraft. Vi får ikke nok lærlinger heller.