Kriminolog Mats Ravik Jupskås står inne på fengselsområdet med gittergjerde og fengselsmur i bakgrunnen.

YrkesintervjuKriminolog favoritt ikon

Mats Ravik Jupskås hjelper innsatte i Trondheim fengsel til å bygge opp et liv uten kriminalitet etter endt soning.

Mats Ravik Jupskås
31 år
Kriminolog
Trondheim Fengsel, avdeling Nermarka

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg begynte på sosialantropologi da jeg først begynte å studere. Underveis der kjente jeg at det var fagene med tema som vold, makt og ideologi som interesserte meg mest. Artikler om det som skjedde under borgerkrigene i Rwanda og Bosnia-Hercegovina fasinerte meg veldig, særlig det som omhandlet hvordan tilsynelatende vanlige mennesker kan utføre slike voldelige handlinger. Det gjorde at jeg etterhvert valgte bort sosialantropologien, og søkte meg inn på kriminologi.

kriminolog2_ehmurvold.jpg

Port til Trondheim fengsel hvor kriminolog Mats Ravik Jupskås jobber.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har jobbet i Trondheim fengsel i bare noen måneder, og holder på med å utforme innholdet i stillingen min. Stillingen er tilbakeføringskoordinator. Hovedmålet med min stilling er å bidra til at de innsatte kan komme tilbake til samfunnet uten kriminalitet, og da jobber vi spesifikt med å ordne økonomi, jobbmuligheter og bosted.

I arbeidet med dette ivaretar jeg kontakt med flere samarbeidspartnere, som kan være gode støttespillere for de innsatte både gjennom og etter endt soning. Den innsattes hjemstedskommune og Nav har et særskilt ansvar etter endt soning, med blant annet hjelp til bolig.
Jeg har også ansvar for noe vi kaller Servicetorget, som arrangeres en gang i måneden her i fengselet. Da inviterer jeg organisasjoner som tilbyr ulike former for oppfølging til de som har sonet en fengselsdom. Det kan være organisasjoner som hjelper folk ut i arbeid, tilbyr et sosialt nettverk eller bistår folk til å bli rusfri. En kollega av meg kaller disse de gode hjelperne, og vi er helt avhengig av disse for å sørge for best mulig tilbakeføring til samfunnet. En av mine hovedoppgaver er å holde tett kontakt med dem. Jeg har gjennomført møter ute hos alle samarbeidspartnere, og har samarbeidsavtale med hver enkelt organisasjon.

Her i Trondheim fengsel har vi 150 plasser. Her soner innsatte med alle slags dommer, alle slags lengder på soningen og alle slags nasjonaliteter. Fengselet er definert som et høyrisikofengsel, og det innebærer strenge sikkerhetstiltak også for oss som jobber her.
Det er få av de innsatte som er farlige for oss og jeg har aldri opplevd voldshendelser her. Av hensyn til egen sikkerhet er likevel alle ansatte pålagt å gå med alarm og gjennomføre selvforsvarskurs.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Kriminologi tilbys i Norge i dag kun ved Universitetet i Oslo, ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Studiet er en femårig masterutdanning. Noen av de jeg studerte med tok deler av faget som utveksling i utlandet.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Dette er ikke en jobb for den som er redd kriminelle.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Man jobber ikke her om man ikke har tro på at mennesker kan endre seg, og at man kan utgjøre en forskjell. Enn så lenge har jeg jobbet her så kort at jeg har til gode å oppleve det, men det vil jeg tro er det beste med denne jobben. Jeg liker veldig godt den store variasjonen i arbeidsdagene, og at jeg møter mange i jobben som også brenner for feltet.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Den største overgangen med å jobbe her er for min del alle sikkerhetstiltakene med stengte dører, overvåkning, kort og alarmer. Det tar litt tid å venne seg på det, og det oppleves også byråkratisk at alt må klareres.
Jeg er også fortsatt i den fasen at jeg venner meg til å snakke med innsatte og bevege meg rundt i fengselet. Det er svært sjelden det er hendelser her, og jeg har aldri vært utsatt for noe truende, ekkelt eller vanskelig. Møtet med de innsatte oppleves kanskje mer trist. Det gjør meg samtidig sterkere i troen på at det er mulig å hjelpe de som er innsatt her til et liv uten kriminalitet.

kriminolog3_ehmurvold.jpg

Kriminolog Mats Ravik Jupskås står utenfor døren til kontoret sitt med nøkler i hånden.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– I stillingen jeg har nå kreves det at jeg er selvgående og selvstendig. Yrket krever at man har gjennomføringsevne. Man er også tjent med å være oppfinnsom for å finne nye metoder.  Samtidig må man være sosial. Mye av tiden tilbringes på kontor, men jeg bruker også en del tid sammen med forskjellige samarbeidspartnere, andre ansatte og innsatte i fengselet.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det fins mange steder en kriminolog kan søke jobb. Etter at jeg var ferdig utdannet kriminolog jobbet jeg først ved 22. juli-senteret i Oslo, og senere som saksbehandler hos Politiets utlendingsenhet.
Innen politiet er det mange ulike muligheter, både på lokale politikamre og  i spesialenheter som Kripos og Økokrim. I tillegg fins det stillinger for kriminologer i Nav, institusjoner som jobber med rus, eller for eksempel knyttet til internasjonalt menneskerettighetsarbeid i Røde Kors eller Amnesty International.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Lønnsnivået for en kriminolog er på mellom 400.000 kroner og 600.000 kroner i årslønn.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– I noen stillinger kan vi nok konkurrere med faggrupper som sosiologer, jurister eller sosionomer om å få jobben. Kriminologi ligger delvis i skjæringsfeltet til disse fagene. Jeg har samtidig inntrykk av at de fleste nyutdannede kommer ganske raskt ut i relevante stillinger. Jeg tror det er få av de jeg studerte med som ikke er i jobb.

Tekst:
Eva Hilde Murvold
    • Man jobber ikke her om man ikke har tro på at mennesker kan endre seg.
    • Dette er ikke en jobb for den som er redd kriminelle.
    • Studiet er en femårig masterutdanning.

Yrkesbeskrivelser