Koreograf

Hvorfor valgte du å bli koreograf?

– Jeg har hele livet ville leve av dans. Da jeg var liten så jeg på musikkvideoer, og når jeg hørte musikk, måtte jeg danse. Det pleide å være få danseklasser da jeg var ung, så jeg koreograferte og skapte mitt eget univers. 

En ting er å koreografere og danse selv, en annen ting er å dele det med andre. Man sår et frø som utvikles sammen med andre – det er veldig, veldig gøy! Koreografi er mer enn dans, det uttrykker følelser, samfunnsspørsmål og politikk. Det samler mennesker. 

Når man fortsetter med noe lenge, så åpner dører seg. Da jeg underviste dans i Bergen, fikk jeg gode tilbakemeldinger etter semesteret. Dette gjorde at det etter hvert kom flere jobbtilbud. En jobb gir ofte flere jobber, og slik fortsetter det.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Hvis jeg har noe å koreografere, så startet det gjerne med at jeg går ut i naturen etter å ha spist frokost og drukket kaffe. Da trenger jeg skog og sjø. Jeg lytter til naturen og inspirerende musikk. Når inspirasjonen strømmer inn, noterer jeg underveis. Når jeg kommer hjem, setter jeg trinn og konsepter. Da står jeg i min lille gang med speil her i Oslo og lager trinn. Sånn starter prosessen. 

Som koreograf er man ofte et bindeledd mellom utøver, regissør og produsent. Man fungerer som en slags koordinator. Det kan ofte bli mye mailer. Hvis det er en stor TV-produksjon som Melodi Grand Prix, så går jeg rett til moodboardet som er sendt til meg. Jeg hører masse på låten og har dialog med artisten. 

Under slike produksjoner er det ofte stramme tidsrammer, så man har ikke like mye tid til å være i studio og forske sammen med utøvere. Man forbereder seg alene, og når man kommer på prøve med utøverne så jobber vi kjapt. Da jobber man med erfarne dansere.

Hvis jeg har et prosjekt for Oslo Jazzdansfestival, får jeg ofte velge utøvere selv og har mer tid. Da kan vi forske i studio, og snakke om hva jeg vil med koreografien, samt gi oppgaver til danserne. 

Hva kreves for å jobbe som koreograf?

– Det er lite koreografiutdanning i Norge. Jeg har fagskoleutdanning innen dans fra Bårdar Danseakademi. Man kan studere dans på bachelornivå og ta mastergrad i koreografi ved Kunsthøgskolen i Oslo. Etter min personlige erfaring føler jeg at å bli koreograf er noe som skjer gradvis gjennom nysgjerrighet, erfaring, talent og hardt arbeid.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Tålmodighet, kreativitet og skaperglede er viktige egenskaper. Du må like å jobbe selvstendig og trives i eget selskap. Du kommer til å jobbe mye alene, frem til du ikke gjør det. Da jobber du med mange mennesker. Menneskene du jobber med er av stor variasjon når det kommer til type, generasjon og yrkesgruppe. 

En dag kan du jobbe med en 22-årig-artist i begynnelsen av karrieren sin, og deretter noen som er 40 år og som ikke har stått på en scene på 10 år. Evnen til å skape trygghet i rommene du er i og bygge gode menneskelige relasjoner er kjempeviktig. Det er mye medmenneskelighet i denne jobben. Jobben din er å løse oppgaver, og i tillegg til dans, er du innom psykologi og regi. 

Hvis man vil ha en jobb med mye penger, så burde man velge et annet yrke. 

Hva liker du best med å være koreograf? 

– Friheten! Dessuten er det rett og slett utrolig fett å få lov til å skape noe man selv synes er kult, og det på jobb. Det er så mye musikk og verktøy man kan leke med.

Hva liker du minst?

– Det kan være utfordrende å være kreativ på kommando. Ofte må du forholde deg til tydelige rammer og forhåndsvalgt musikk. Hvis du har en periode med nedtur og lite inspirasjon, kan det bli vanskelig. 

Som frilans koreograf kommer jobbene jevnt og trutt, men noen ganger er det en stund imellom. Da kommer dette med viktigheten av tålmodighet inn. Det kan være frustrerende å forhandle og forsvare et helt normalt honorar. Det er ikke alle som forstår kunnskapen og arbeidet som ligger bak. En koreograf må skape et helt nytt verk, en artist og musikkprodusent bruker ofte verk de har fra før av. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som koreograf kan man jobbe kommersielt innen TV og underholdning, kunstnerisk, i teater, for musikaler og eventer, i kompanier, sammen med artister og med avgangsforestillinger for studenter. 

De fleste jobber som frilansere. Hvis man er fast ansatt er det mest vanlig å ha en tverrfaglig stilling som utøver/pedagog/koreograf. Man kan også søke om å arrangere egne forestillinger. Det kan være lurt å jobbe med egne kreative prosjekter for å dyrke arbeidet sitt mellom frilansjobber. Enten det å søke om midler eller av ren skaperglede. 

I USA er mange også «movement coach» i tillegg til koreograf. Det er et stort marked for movement coacher innen film, reklame, TV og musikk! Da jobber du med kroppsspråk, bevegelse og timing for skuespillere og artister. Det er en kombinasjon av regi og koreografi.

Hva tjener man som koreograf? 

– Jeg lever ikke bare av å være koreograf. Det hadde det ikke vært nok penger til. Jeg er også utøver og pedagog. De færreste kan leve av utelukkende koreografi, både her i Norge og i de fleste andre land, så vidt jeg vet. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som koreograf?

– Det kommer an på hvordan oppdrag man vil ha. Hvis du har et mål om å koreografere for noe veldig spesifikk, så er sannsynlighetene små. Det er ikke mange jobber, og det er mange som er glad i å danse og koreografere. Man lander nok ikke en jobb med det første. 

Å være tålmodig, faglig dyktig og en person som man vil jobbe med er viktig. Man må også vise seg frem – det er vanskelig å hyre deg hvis ingen har sett arbeidet ditt. Da kan man bruke sosiale medier som portfolio og søke om støtteordninger for å sette opp egne prosjekter. 

Å være koreograf og utøver er en livsstil. Karrieren bygges gjennom livet. Det er viktig å være synlig i miljøet og støtte oppunder hverandres arbeid. Jeg tror det som har gitt meg mest muligheter er å ta hver eneste jobbmulighet meget seriøst, uansett om det er et lite ikke-profesjonelt prosjekt for veldig få publikummere, til store arenaer med profesjonelle rammer og aktører.