Koreograf
Hvorfor valgte du å bli koreograf?
– Det skjedde helt naturlig, fordi jeg valgte å bli danser og pedagog. Jeg var ni år da jeg bestemte meg for at jeg ville jobbe med dans. Jo mer jeg jobber som koreograf, jo mer verdsetter jeg jobben. Jeg får utløp for så mye følelser. Jeg føler jeg får formidlet ting som jeg kanskje ikke har lyst til å si med ord. Koreografi og dans har blitt en stor del av livet mitt.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg driver mitt eget dansestudio og har rundt 600 elever. Jeg har undervist til elever som er alt fra fire år til 60 år, men de siste årene har jeg hatt ungdommer i alderen 12–20 år. Jeg underviser i og lager koreografi innen ballett, jazz og moderne dans.
En vanlig arbeidsdag starter alltid med egentrening. Enten øver jeg på trinnene mine, eller så trener jeg yoga eller løping. Det gjør jeg for å holde form og kreativitet oppe. Deretter har jeg noen timer hvor jeg svarer på mail, tar noen telefoner og gjør administrative oppgaver.
Klokken 15.00 starter undervisning. Jeg trenger rundt 30 minutter på å forberede timen før elevene kommer. Jeg går aldri inn i en time uten å ha planlagt hva vi skal gå gjennom. Noen dager har jeg to til tre undervisningsklasser og ting går litt slag i slag, mens andre dager har jeg ingen klasser. Da pleier jeg likevel å komme innom studioet for å snakke litt med elvene og se hvordan alt går. Etter pandemien har det vært flere elever som har trengt litt ekstra støtte og noen å prate med.
Inni mellom lager jeg danser. Nå i august, før dansestudioet åpnes etter sommerferien, så koreograferer jeg alle klassene mine. Jeg lager alle settøvelsene og bestemmer koreografien klassene skal starte med. Å lage en klasse tar rundt fire dager for meg, og siden jeg har totalt åtte klasser, så tar hele prosessen rundt en måned.
Til å begynne med lærer jeg elevene øvelser de ikke skal presentere noen plass, de skal lære de for å øve seg på å ta inn dansetrinn. Når semesteret er kommet i gang gjør jeg tilpasninger i koreografien underveis. Vi gjør kanskje det samme i to-tre uker på rad, og så gjør vi noe nytt igjen. Koreografien læres bort litt og litt, for så å bygges på. Etter fire-fem uker har elevene lært hele dansen.
Jeg tror alle koreografer har sin egen stil, man har sitt eget bevegelsesmønster. Noen semester står jeg hjemme og forbereder meg og tenker "nå har jeg vært nytenkende, nå har vært veldig kreativ og funnet på ting som ikke er veldig meg". Så kommer jeg i klassen og skal lære dette bort, og da går det opp for meg at "jo, dette er fremdeles veldig meg". Selv om man lager koreografi på fulltid, så føler man seg ikke like nytenkende hver dag.
Det jeg har funnet ut er at jeg må utnytte kreativiteten min når den er der. Da var jeg på båtferie i sommer og stod på et skjær på svenskekysten, så kjente at jeg ønsket å lage en dans, og da vet jeg at det er best å gjøre det der og da. Hvis jeg venter til jeg kommer hjem igjen, så kan jeg ha mistet den kreativiteten.
Hva kreves for å kunne jobbe som koreograf?
– For å bli koreograf kan man ta en bachelorgrad innen dans og en mastergrad innen koreografi på Kunsthøgskolen i Oslo. Man kan også være dansepedagog som koreograferer til elever, det er det jeg er. Da tar man en bachelorgrad innen dans, og så tar man et årsstudium innen PPU i dans.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Dette er en kreativ jobb. Du må ha lyst til å formidle noe kreativt. Du må være engasjert i det du holder på med. Det er et ganske tøft arbeidsmarked, så du må selv vise deg frem. Hvis man er veldig innadvendt så forsvinner man i mengden. Det er lett å bli gående arbeidsledig.
Du må være veldig strukturert og ha ekstremt mye selvdisiplin. Du styrer din egen dag. Det er mange tidsfrister og ting som må lages. Du må ha selvdisiplinen til å få deg inn i studio, alltid være forberedt og lage arbeid av høy kvalitet. Dessuten må du holde deg selv kreativ og inspirert, enten ved å være i naturen, se på maleri, høre på musikk eller noe annet. Du må sørge for å gi deg selv opplevelser som gir deg inspirasjon til å lage god koreografi.
Ikke bli koreograf hvis du ønsker å komme til en jobb hvor alt ligger klart for deg. Dette er ikke en 08–16 jobb med faste arbeidsoppgaver, hvor du ikke trenger å tenke på jobb etter arbeidsdagen er over.
Hva liker du best med å jobbe som koreograf?
– Det jeg liker best er å jobbe med mennesker. Man kommer nært inn på mennesker, og lærer å kjenne de på godt og vondt. Det er et ordentlig privilegium å bli kjent med andre på denne måten.
Dans og koreografi har noe terapeutisk over seg, man får utløp på egne følelser. Når man er sint, kan man lage noe sint, når man er lei seg, kan man kan lage noe trist.
Hva liker du minst med yrket ditt?
– Dette er ikke en jobb man legger fra seg når man kommer hjem. Kreativiteten kan dukke opp når som helst, og da må man skynde seg og lage det man skal, for hvis man skal vente til et senere tidspunkt så kan kreativiteten ha forsvunnet. Etter endt arbeidsdag så drar man også hjem med inntrykk, oftest bare fine inntrykk, men det kan også være såre og vanskelige ting som kan være vanskelig å slutte å tenke på.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det vanligste er å jobbe som koreograf som blir leid inn på oppdrag eller å være dansepedagog i studio. Mange driver sitt eget foretak og jobber prosjektbasert. Man kan også bli fast ansatt som koreograf, men det er få slike stillinger.
Som koreograf kan du bli leid inn for å lage danser for filmer, reklamer, musikkvideoer, dansefestivaler, TV-programmer (for eksempel Skal Vi Danse, Maskorama, Melodi Grand Prix) og teaterforestillinger. Hvis du skal leve av å bli leid inn på oppdrag så er arbeidsmarkedet tøft og det kan bli langt imellom hvert oppdrag.
Jeg er en dansepedagog i dansestudio, hvor jeg lager koreografi for elever. Det er nok den vanligste måten å leve av koreografi.
Hva kan man forvente i lønn som koreograf?
– Det vet jeg dessverre ikke, men for de aller fleste så er ikke dette et godt lønnet yrke. Dette er ikke en jobb du blir rik i, men den er veldig givende.
Hvordan er sjansene for å få jobb som koreograf?
– Ikke så veldig store. Det vil være mange om beinet.
Tilhørende utdanninger
Danse- og ballettutdanning
Utdanningene tar for seg ulike typer dans. Du kan for eksempel studere klassisk ballett, moderne dans, hiphop eller folkedans.
Finn studier