Konservator
Hvorfor valgte du å bli konservator?
– Jeg var fascinert av historie, samtidig som jeg likte å gjøre praktisk og håndfast arbeid. Jeg hadde planlagt et studieløp med historie og arkeologi. Før jeg begynte med det hadde jeg lyst til å studere noe bare for gøy, og startet på et studie i kunsthistorie. Det var da jeg oppdaget konservatorfaget. Det er den perfekte kombinasjonen av kunst, historie, naturvitenskap og det håndfaste ved å drive med konservering av kunsten.
Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
– Jeg er fast ansatt som konservator her på Nasjonalmuseet i Oslo. Jeg starter på jobb cirka klokken 08.00 med å sjekke e-post og kalender. Det som står på planen avhenger av hva som skjer i museet. Arbeidsoppgavene mine er mange og varierte, men bevaring av kunstverk er den overordnede oppgaven jeg har som konservator. Jeg jobber med samtidskunst, eller nye kunstformer som vi har valgt å kalle det.
Mye av min arbeidsdag er knyttet til oppgavene rundt skiftende utstillinger og utlån av kunst til andre museer og gallerier. På museet har vi kunstverk som er permanent utstilt, kunst vi har lånt og utstillinger som er på turné. Når et kunstverk skal flyttes fra et museum til et annet, medfølger det en del arbeid. En av mine vanlige oppgaver er å planlegge en smart måte å pakke inn kunsten på, før den sendes av gårde.
For tiden jobber jeg med et kunstverk som er laget av forskjellige materialer, blant annet brente opptenningsposer på malt ullfilt. De er forkullet, og kull har det med å drysse. Nå jobber jeg med å finne en løsning for å binde kullet, uten å endre utseendet til gjenstanden. Jeg har virkelig måtte vri hjernen for å finne en løsning, og jeg er enda ikke helt i mål. Slike oppgaver dukker ofte opp her på museet. Konservatorene må ofte være kreative og finne opp helt nye metoder. Vi håndterer mange kjemikalier. Disse bruker vi både til rens og reparasjoner, og håndtering av disse krever en del sikkerhetstiltak.
Jeg har blitt spesielt interessert i bevaring av plastmateriale, og er akkurat ferdig med et forskningsprosjekt der jeg sammen med en gruppe konservatorer og kjemikere har lett etter måter å bevare plast på. Ganske mange kunstverk inneholder nemlig plast, og jobben min er jo å bevare kunst. Plast er ikke et eldgammelt materiale, som stein eller tre, som man har lært seg å bevare gjennom hundrevis av år. Vi må rett og slett finne ut hvordan plastmaterialet oppfører seg over tid.
For å kunne lage en god behandlingsplan er det viktig at vi vet hvilke materialer vi har med å gjøre, og da er det av og til nødvendig å gjøre materialanalyser. Vi benytter også analyser til å kartlegge svakheter eller underliggende problemer i verkene. For eksempel med røntgenbilder av malerier, eller bruk av UV-lys for å avdekke gamle reparasjoner eller behandlinger. I plastprosjektet mitt brukte jeg en infrarød analyseteknikk for å identifisere ulike typer plast i samlingen.
Hva kreves for å kunne jobbe som konservator?
– For å kunne kalle seg konservator må man ha en master. Det kan man ta i Norge eller utlandet. Selv tok jeg min utdanning i London og Oslo. I Norge kan man ta utdanningen ved Universitetet i Oslo, og med en master er man godkjent konservator i henhold til europeisk standard. I Oslo er utdanningen rettet mot maleri- og gjenstandskonservering. Hvis man ønsker seg en annen retning finnes det flere muligheter i utlandet, slik som naturhistorisk materiale, møbel, tekstil, papir, skulptur, samtidskunst og digital konservering. Det siste høres kanskje litt rart ut, men digital kunst finnes, og den skal også konserveres.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Mange forbinder konservering med tålmodighetsarbeid, og det er til en viss grad et tidkrevende yrke. Noen dager kan det være nødvendig å sitte og gjøre en enkelt prosedyre over flere timer eller dager, for eksempel når en stor overflate skal renses. I andre tilfeller kan selve behandlingsprosedyren være raskt utført, men planlegging og forberedelser opp mot behandlingen krever mye arbeid, slik som ved liming.
Det er også viktig å være nysgjerrig som konservator. Denne egenskapen kan brukes til å lære om teknikker som er brukt i kunstverkene og gjenstandene for å forstå dem bedre, og til teste ut ulike typer behandlinger. Man må ikke være redd for å tenke «utenfor boksen», men også være ydmyk og vite når man må holde seg innenfor boksen. Det er også en fordel om man har en viss sans for systemer og systematikk, men det er absolutt ikke noe krav.
Hva liker du best med yrket ditt?
– Det er å finne ut hvordan ting skal behandles, lage en behandlingsplan, også gjennomføre selve behandlingen. Det å måtte tenke gjennom hva en museumsgjenstand skal tåle, og så finne de beste løsningene for både transport, behandling, utstilling og oppbevaring er utfordrende og spennende. Her på museet har jeg mange flinke og hyggelige kollegaer jeg diskuterer utfordringer med.
Det er også mye samarbeid med andre faggrupper som fotografer, utstillingsteknikere, magasinteknikere og kunsthistorikere. I arbeid med samtidskunst og nye kunstformer er vi i den unike situasjonen at vi kan snakke med kunstneren direkte. På denne måten lærer vi mer om både metoder og teknikker. Dermed kan vi diskutere hvordan vi skal gå fram for å velge en konserveringsstrategi.
Hva liker du minst med yrket ditt?
– Alt som har med skadedyr og klima å gjøre fordi det er en jobb man aldri blir ferdig med.
Hvordan er kjønnsfordelingen blant konservatorer?
– Av en eller annen merkelig grunn er det nå en overvekt av kvinner i konservatoryrket. Det hadde vært fint å få en balanse mellom alle kjønn.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Faget vårt er bredt, og man kan jobbe med veldig forskjellige typer gjenstander, og på ulike typer museer eller samlinger. En konservator kan spesialisere seg på for eksempel å behandle gamle malerier, på konservering av samtidskunst slik som jeg har gjort, eller på gamle møbler. Det er mulig å fordype seg i et spesifikt emne eller fagområde, for eksempel forebyggende konservering. Men faget er også svært nyttig innen kulturminneforvaltning og saksbehandling. Det finnes massevis av muligheter.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
– Som fast ansatt kan man forvente seg cirka 570 000.
Hvordan er sjansene til å få jobb innenfor dette yrket?
Det å få en fast stilling når man er helt nyutdannet er nok ikke så vanlig. Mange konservatorer har en periode der de jobber midlertidig flere steder de første årene etter utdannelsen. Mulighetene for fast jobb er der, både i byene og distriktene, men det kan hende man må flytte på seg. De fleste fylkeskommuner har fylkesmuseer eller fellessamlinger, og der trenger man jo konservatorer. Man kan også jobbe frilans som konservator. Det er ikke uvanlig.
