Komponist

Hvorfor valgte du å bli komponist?

– Jeg vokste opp i et hjem med piano i stua. Ingen av mine foreldre spilte, men jeg kjente en tiltrekning til instrumentet.

Etter hvert begynte jeg å ta pianotimer, og trodde lenge jeg ville bli pianist. Det ble jeg for så vidt også, og piano er mitt hovedinstrumentet jeg bruker som musiker. Men det er også mitt viktigste verktøy når jeg skriver musikk.

Midt på 90-tallet hørte jeg pianisten Einar Steen-Nøkleberg spille Bach sine Goldberg-variasjoner i Stavanger domkirke. For meg var dette en enormt viktig inngang til Bach sin musikk. Bach har siden da vært en evig kilde til musikalsk inspirasjon.

Videre gjennom barndom og tenårene oppdaget jeg flere komponister og musikalske sjangre, og lærte meg etter hvert å plukke fra hverandre bestanddelene i stykker/låter. For meg ble dette en inngang til arrangering av musikk, og videre til komponering.

Jeg hadde venner som drev med teater, og jeg begynte å tilpasse og tilrettelegge musikk for scene. Da oppdaget jeg gleden ved å jobbe på tvers av kunstretninger, og fant inspirasjon i å jobbe mot ett felles mål. Å skape musikk som skal være en del av et større kunstnerisk uttrykk, er veldig givende. Hvordan lysdesign eller scenografi eller tekst kan påvirke musikken, og omvendt, er utrolig spennende.

Image

Foto: Sondre Oldereide Michaelsen

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag for meg starter i rommet mitt på Tou Lyd, som er et musikkfellesskap med øvingsrom. Der er jeg omgitt av instrumenter og en datamaskin. 

Jeg jobber oftest på bestilling og har alltid en liste over hva jeg skal gjøre. Jeg jobber strukturert, og krysser av etter hvert som jeg utfører oppgavene mine. Noen dager sitter jeg foran dataen og notasjonsprogrammet Sibelius og noterer musikk. Andre dager spiller jeg for å forberede arrangementer jeg skal skrive eller stykker jeg skal komponere. 

Når jeg er på Tou, jobber jeg stort sett «vanlig» arbeidstid, som for meg er 08.30-15.30. I forkant av frister jobber jeg ofte mer, og sitter gjerne til langt på natt for å ferdigstille noe. 

I perioder jobber jeg mye for teater, og da møter jeg gjerne med kunstnerisk lag for å bli enige om fremdrift og elementer som må på plass for å komme i mål med hva enn vi jobber med. 

Noen ganger møter jeg ensembler som spiller musikk jeg har skrevet for å gi innspill eller instruksjoner. Andre ganger jobber jeg i studio. Der er jeg et mellomledd mellom tekniker/produsent og utøvende musikere dersom det er innspilling av arrangementer av stryk/blås jeg har skrevet for en artist.

Hva kreves for å kunne jobbe som komponist?

– Jeg startet først pianoutdannelse som klassisk utøvende pianist, ved Griegakademiet i Bergen. For meg ble dette studiet noe ensomt, ettersom jeg tilbrakte så fryktelig mange timer alene på øvingsrommet.

Etter noen år skiftet jeg over til komposisjon. Da handlet det i stor grad om å lære seg teknikker og håndverk, men også veldig mye om å lære seg å kommunisere gjennom musikk. For meg var dette mindre ensomt og veldig givende.

Videre studerte jeg arrangering og komponering ved UiS med den fantastiske læreren Svein Hundsnes i første omgang. Videre tok jeg fordypning i satslære, hørelære, musikkhistorie (anvendt musikkteori på NMH) og deretter musikkpedagogikk ved sistnevnte sted. 

Jeg er usikker på om disse studiene finnes fremdeles. En må heller ikke ha noen utdannelse for å være komponist, ettersom det ikke er en beskyttet tittel på samme måte som ingeniør eller pilot. Men jeg ser på det som en fordel å vite hva jeg gjør teoretisk når jeg komponerer. Andre fordeler er at jeg lettere kan kommunisere det til kollegaer, eller rett og slett gjenskape idéer jeg liker.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer for de som er nysgjerrige på å kommunisere med kollegaer og tilhørere gjennom det klingende. Det passer for mennesker som er fleksible og finner ro i kaos og uforutsigbarhet.

Det passer for de som trives med å jobbe periodebasert og som klarer å være strukturerte til tross for stor variasjon.

Det passer ikke for mennesker som er trygghetssøkende økonomisk. Det passer heller ikke for de som kun ønsker «en jobb».

Det å være komponist krever at en alltid jobber mentalt, og er bevisst på at inspirasjon kan komme når som helst og hvor som helst. Det er vanskelig å ta helt fri som komponist. Men sikkert sunt når en klarer det.

Hva liker du best med å være komponist?

– Jeg liker best opplevelsen når det jeg har hørt i hodet faktisk stemmer overens med slik det låter når det blir spilt. Jeg gleder meg over møtene med musikere, og jeg er heldig som jobber med fantastiske folk. 

Jeg liker å skrive musikk som krever at mennesker som ikke kjenner hverandre spiller sammen, slik at de møtes i musikk. Det er forsonende – selv om det ikke nødvendigvis er behov for forsoning, altså.

Hva liker du minst?

– Jeg liker dårlig å revidere noe jeg har jobbet mye med. Da kjennes det som at alle kreftene jeg brukte på å skrive musikken i utgangspunktet, er brukt opp i selve skapelsen, og det er tungt å skulle gjenåpne prosjektet mentalt og praktisk for å tilrettelegge det for noe annet. Det er litt kjedelig, men også nødvendig iblant.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes utallige måter å være komponist på. Det er musikk over alt i vår verden. I spill, i reklamer, i filmer, jingler på radio og TV og så videre.

Jeg trives godt med å skrive for store ensembler, og jeg vil nok heller gjøre mer av det jeg allerede gjør, enn å gjøre noe annet. Men det kunne vært gøy å skrive for film, det har jeg ikke gjort så mye av.

Hva tjener en komponist?

– Det er for vanskelig å svare på. Det varierer som sagt hvilke arbeidsoppgaver du har. Hvis du er i et langsiktig prosjekt med forutsigbare utbetalinger tjener du kanskje mer enn i et år med mindre forutsigbarhet.

Hvordan er sjansene for å få jobb som komponist?

– Som komponist er en stort sett selvstendig næringsdrivende. Det er lurt å ha kunnskap om mange musikalske sjangre. Og alltid lytte til mye forskjellig musikk. Alltid. Også musikk du ikke har en dragning mot rent estetisk. Lær deg å spille flere instrumenter, eller opparbeid deg i det minste kunnskap om mange instrumenter.

Dersom du skriver musikk som ikke er digital, er det vesentlig å kunne kommunisere med utøverne på et visst nivå. Sjansene for å få jobb som komponist avhenger av din evne til å kunne kommunisere med utøvere og tilhørere. Det er også viktig at du selv finner glede og mening i det du skaper. Dersom du kun arbeider med håndverket, forsvinner sjelen og meningen med musikken.