Komponist

Hvorfor valgte du å bli komponist?

– Moren min var pianolærer i bygda, og faren min var aktiv musiker da han var ung. Jeg husker godt at faren min viste meg hvordan en enkel C-dur-akkord ble bygget opp. Når jeg forsto det, satte det i gang noe i meg som gjorde at musikk ble yrkesvalget mitt. 

Jeg har utforsket musikkverdenen i årevis, og det tok lang tid å finne min egen stil. Jeg er nok fortsatt ikke helt i mål, men det er nettopp det som gjør yrket så spennende. Likevel har jeg oppnådd noen nominasjoner til Spellemann, deltatt i mange spennende prosjekter og turneer, så jeg tror ikke retningen jeg har valgt er så verst, tross alt. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg er en komponist med mange prosjekter gående samtidig, og det gjør dagene varierte. Oftest begynner jeg dagen i studio med noe så kjedelig som kontorarbeid. Sannheten er faktisk at jeg som komponist begynner arbeidsdagen med noe så umusikalsk som å gå gjennom e-post. De dreier seg om å holde liv i og sikre fremdrift i de prosjektene jeg har gående. 

Når det er gjort, setter jeg i gang med komponeringen. Det starter ofte med å spille på et av instrumentene jeg har i studioet mitt. Jeg har et deilig, gammelt hammondorgel, gitarer, trompet og piano og mange synther. Da kommer ofte de musikalske ideene som er grunnmaterialet i de forskjellige prosjektene jeg jobber med. Det kan være en liten melodi, en lyd, og til og med noe så enkelt som en stemning. 

Det er aldri noen garanti for at ideene kommer, så jeg må ha is i magen. Jeg kan sitte en hel dag og jobbe fokusert og hardt uten å komme opp med noe som helst. Så reiser jeg hjem, går tur med hunden og tenker på helt andre ting. Og da kan det komme! Det er ikke lett å beregne kreativitet, noe som er både skummelt og spennende, ettersom jeg jobber som selvstendig næringsdrivende.

Hvis ideene kommer og jeg ikke er i studio, synger jeg de inn på telefonen. Den er full av små snutter. Jeg kan lage skjelettet til en låt på en dag, men å bearbeide teksten og finslipe melodien og harmonien tar tid. Samtidig går jeg alltid rundt og lurer på om dette er bra nok. Sånn er det bare. 

Når jeg har laget en låt eller et verk, er tiden kommet for å spille det inn. Jeg finner musikere og vokaler, og musikken blir så mye bedre med flinke musikere med erfaring med hverandre og å spille i studio. Så følger etterarbeid med ekstra pålegg og redigering. For å finpusse låten, sender jeg den til eksterne spesialister som mikser og mastrer. 

Den virkelig store jobben er å utgi musikken. Det krever både dedikasjon og gjennomføringsevne. Det smarteste er å alliere seg med profesjonelle aktører i markedet som har innpass i de rette kanalene. Foruten min egen musikk, skriver jeg også musikk til reklame, podkast, lydbøker, film og TV. 

I år har jeg vært utøvende musiker på mange konserter. Det er en viktig inntektskilde og en flott avkobling fra studiolivet hvor jeg i mindre grad får kontakt med et publikum. I kveld skal jeg spille for 200 mennesker, og den kriblingen jeg kjenner i magen er herlig. 

Jeg vil vel kalle meg en populærkomponist – en mellomting mellom låtskriver og komponist. Mange ser nok på geniet Beethoven som den typiske komponisten, og for eksempel Paul McCartney som låtskriveren. Populærkomponisten befinner seg i rommet mellom de to, uten noen som helst sammenligning for øvrig. 

En god arbeidsdag for meg er når jeg klarer å være påskrudd, fokusert og helt til stede. Det er godt å glemme tid og sted, og merke at etter en endt arbeidsdag så har jeg laget noe som ikke fantes fra før. Det er en enkel glede, men de enkle er de beste.

Det finnes mange måter å lage musikk på, og mange måter å jobbe på som komponist. Jeg er en komponist med mange hatter, som både lager musikken, fremfører den og holder i alle trådene. 

Hva kreves for å kunne jobbe som komponist? 

– Jeg har en mastergrad i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo. Det er ikke et krav, og yrket som komponist er ikke en beskyttet tittel, men for meg har utdanningen vært veldig viktig. Kompetansen min vokste med kunnskapen og en super arena for å få kontakter som man kan dra nytte av resten av karrieren.

Det finnes mange andre gode utdanningsinstitusjoner, som Norges musikkhøgskole, NLA Høgskolen, Høyskolen Kristiania, Noroff School of Technology and Digital Media og Universitetet i Agder som har veldig gode studietilbud. Noen drar til USA og studerer filmmusikk, mens også Berlin og London har gode studietilbud.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Dette yrket passer for deg som liker å skape, i den grad at du ikke kan la være.

Man må kunne jobbe selvstendig over lang tid, tåle økonomisk usikkerhet og en lang rekke opp- og nedturer. Man må ha evnen til å levere innenfor tidsfrister. 

Hva liker du best med å være komponist? 

– Jeg er takknemlig for at musikken har fått en så stor plass i livet mitt. Ikke alle er så heldige. Når jeg ser tilbake på pandemien, eller i de grå hverdagene som det er noen av, så er jeg glad for at jeg kan fargelegge dagene med musikk. Det kan høres svulstig ut, men for meg gir det å spille og å lage musikk en stor indre glede.

Hva liker du minst? 

– Usikkerheten kan være slitsom. Av og til drømmer jeg om å kunne ha noen ineffektive dager hvor jeg og kollegaene møtes rundt en kaffemaskin på jobben. Faste arbeidstider, helger og forutsigbarhet er fjernt fra min tilværelse. Min jobb er helt avhengig av meg. Et fritt yrke er både en velsignelse og en forbannelse.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Komponist-yrket er vidt og rommer mange muligheter. Det er et stadig økende behov for musikk, og vi konsumerer mer enn noen gang før. Musikk kan skapes for spill, TV, film og reklame, og det er også mulig å undervise. Selv har jeg undervist på Noroff. 

Mange, som meg selv, kombinerer komponistyrket med å være utøvende musiker. De fleste arbeider som selvstendig næringsdrivende og har ofte flere roller enn bare å komponere.

Hva kan man forvente i lønn som komponist?

– Vi er dessverre ikke lønnsledende i samfunnet. Mange tjener veldig godt, mens andre får altfor lite. Personlig ligger jeg et sted mellom 500 000 og 600 000 kroner i året. 

Det er viktig å bygge opp en katalog med musikkinnhold. Man bør samarbeide med mange for å sikre inntektene fra det man skaper. TONO og GRAMO med flere er til god hjelp. De hjelper til med å finne måter å få inntjening på musikken, eller å innhente royalties.

Det er også viktig å være kjent med støtteapparatet. Jeg søker mye støtte og stipend, og prøver å ikke starte et prosjekt før jeg har kommet ganske langt med finansieringen.

Hvordan er sjansene for å få jobb som komponist?

– De er omtrent lik null. Jobben må du skape selv.