Kommunikasjonsrådgiver

Hvorfor valgte du å bli kommunikasjonsrådgiver?

– Jeg ble kommunikasjonsrådgiver kanskje litt tilfeldig. Jeg er utdannet journalist og jobbet flere år i media som journalist, og etter hvert vaktsjef, nettsjef og konstituert nyhetsredaktør. Da jeg skulle flytte til en annen by, bestemte jeg meg for å utvide blikket litt og være åpen for flere nye muligheter. Samtidig var jeg nysgjerrig på kommunikasjonsrådgiver-yrket. For journalister er det å bli kommunikasjonsrådgiver litt som å gå over til «den andre siden». Men jeg tenkte ikke slik om det. Begge yrker handler mye om det samme, det å formidle, gjøre innhold forståelig og tilgjengelig for folk. Så jeg søkte på en kommunikasjonsrådgiverstilling, og jeg fikk den. Og siden har jeg jobbet «på den andre siden» – stort sett som kommunikasjonsrådgiver i det offentlige, men også som innholdsprodusent og prosjektleder i privat næringsliv.

Image

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig dag som kommunikasjonsrådgiver kan på en måte sammenlignes med den som en journalist har, og kanskje veldig mange andre yrker hvor de fleste sier at ingen dag er lik. Den klisjéen passer faktisk her også. Det er ikke alltid du vet hva dagen bringer når du kommer på jobb.

Jeg jobber i Nord-Norges største IT-bedrift, vi er over 400 ansatte. Helse Nord IKT leverer datasystemer til alle sykehus i Nord-Norge. Mye av min jobb går på intern kommunikasjon mot våre ansatte, og mer utadrettet kommunikasjon mot de som bruker våre systemer. Ofte er det folk som ikke jobber med data, men med helt andre ting. Det er sykepleiere, leger, helsesekretærer, og folk i alle mulige stillinger som finnes på sykehusene. Derfor må man oversette «IKT-språket» til norsk slik at alt blir forstått. Vi vil jo lage systemer som folk får nytte av å bruke, og som forenkler arbeidsdagen for dem.

Jeg bruker å komme ekstra tidlig på jobb for å starte dagen med en kopp kaffe med andre kolleger som også kommer tidlig. De jobber med helt andre ting enn kommunikasjon, og jeg synes at det er fint å starte dagen med å prate med dem. Som kommunikasjonsrådgiver i en større bedrift jobber man ofte i staben, side om side med andre støttefunksjoner. Det betyr at man ofte omgir seg med kolleger som ikke jobber med kommunikasjon direkte. Etter morgenkaffen bruker jeg å starte med å gå gjennom Retriever sin rapport for medieovervåkning, for å se hva som skjedde i mediebildet det siste døgnet, om det er noe som angår oss der. Jeg sjekker også e-poster, om det er ting som jeg må ta tak i umiddelbart. Videre utover dagen er det en blanding mellom langløpsoppgaver som jeg følger over tid, men også litt mer operativt arbeid. Der må jeg svare ut fort, oppdatere, skrive og ta bilder. Så det er veldig variert.

Min jobb er todelt. Den ene store delen er å bistå våre to største prosjekter. Det kan være alt fra å ta bilder, skrive artikler til nettsiden eller intranett, til å oppdatere informasjon på intranett. Jeg deltar også på mange møter der jeg ofte er alene om å representere det kommunikasjonsfaglige. I tillegg har vi flere nettverk i Helse Nord der vi kommunikasjonsfolk møtes for å samarbeide og utveksle erfaringer. I tillegg er jeg av og til med ut på sykehusene for å se hvordan ting foregår, og prate med folk. Den andre delen av jobben min er litt mer løpende, operativt arbeid. Det er dag-til-dag arbeid, og ting skjer litt fortere. Jeg synes at det er veldig fint å ha både lange løp, hvor du får fordypet deg litt, men også jobbe kjapt. Det siste synes jeg er ekstra gøy, og kjent fra en journalists jobb.

Kommunikasjonsavdelingen har også som oppgave å jobbe med employer branding (arbeidsgiverprofilering), å vise oss som en attraktiv arbeidsgiver. Det er kanskje spesielt viktig i Nord-Norge, hvor det er mangel på kompetanse innen mange felt, og flere kjemper om de samme kloke hodene. Derfor må vi vise at vi er en god plass å jobbe. Og her er det ikke nødvendigvis det som vi sier om god lønn, fine lokaler eller god beliggenhet som er viktigst. Det er mer verdifullt hvis våre egne ansatte snakker fritt om hvordan det er å jobbe her. Men vi kan vise at vi har det bra på jobb gjennom gode resultater på medarbeiderundersøkelser. I tillegg kan vi vise frem ting som man kanskje ikke tenker på med en gang, men som har innvirkning på arbeidshverdagen, som bedriftsidrettslaget, sosiale tiltak, kompetanseutvikling og mange andre muligheter som finnes hos oss.

Hva kreves for å kunne jobbe som kommunikasjonsrådgiver?

– Det finnes ingen offisiell kommunikasjonsrådgiver-utdannelse. Men det er veldig vanlig at folk tar turen fra journalistikkyrket over til kommunikasjonsbransjen. Man kan selvsagt gjøre en god jobb uten journalistikk-, medie- eller kommunikasjonsutdannelse, men jeg tror at det kommer veldig godt med å ha en sånn bakgrunn. Det kan jeg bekrefte fra egen erfaring. Fordi hvis du er utdannet journalist har du samfunnsinteresse, du får samfunnsforståelse, og gjerne har du også engasjement. Kanskje har du også en tanke om at du vil bidra til opplysning, at demokrati er viktig, og at alle bør være i stand til å delta. Vi har ikke de samme forutsetninger til å forstå alle ord, begreper og sammenhenger. Så vår viktigste jobb er å gjøre informasjon tilgjengelig og forståelig. Det er en stor del av min motivasjon. Men selvfølgelig kan man få de forutsetningene fra andre utdanninger enn bare journalistikk. I kommunikasjonsrådgiver-yrket kan det også være nyttig å ha utdanning innen marked eller PR (public relations).

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Jeg tror jobben som kommunikasjonsrådgiver passer veldig godt for folk som liker å snakke med andre folk, og lytte til dem. Man bør være omgjengelig, og kunne omgås mange ulike typer folk. Man bør ikke nødvendigvis være opptatt med å ta størst plass selv eller alltid få igjennom sin mening, men man må samtidig tørre å bruke stemmen sin. Det er viktig å se folk og være lydhør, men samtidig finne gode måter å komme til ordet eller komme med råd og tips. Å være litt diplomatisk kommer godt med.

Du bør også være glad i å skrive, ta bilder og helst kunne jobbe med video eller grafisk design. For noen år siden var det veldig vanlig at bedrifter ansatte egne grafikere. Nå ser vi at det er større etterspørsel etter folk som kan video. Så jo flere sånne egenskaper du har, jo mer attraktiv blir du som arbeidstaker.

Jeg jobber i Nord-Norge største IT-bedrift, som leverer datasystemer til sykehus. Jeg har ingen bakgrunn verken fra IT eller helsevesen. Likevel tenker jeg at jeg kan gjøre en god jobb her jeg er. Fordi det er verdifullt å ha det blikket utenfra og ikke være for dypt nedi det interne. Det gir muligheter til bedre å forklare komplekse sammenhenger til de som ikke forstår dem i utgangspunktet. Men du bør tørre å gjøre deg litt annerledes eller uvitende, selv om du ikke er det. Ofte er det det som skal til for å få de du jobber med til å forklare ting på en litt annen måte. Det har en kjempeverdi når du forklarer komplekse sammenhenger til andre. Og det er viktig å kunne stå i at du ikke nødvendigvis er ekspert i det fagfeltet som din bedrift jobber med, det viktigste er at du klarer å kommunisere videre til de andre. Det er dét som er jobben din.

Hvis du er introvert kan det være vanskelig for deg å jobbe som kommunikasjonsrådgiver. Det samme er tilfelle hvis du ikke er veldig interessert i folk, ikke er glad i å lære noe nytt eller ikke er interessert i å prøve noe nytt. Det blir også vanskelig hvis du er vant til, eller forventer, at oppgaver bare havner på bordet ditt og du bare fullfører dem. Du bør like å snuse opp ting, finne arbeidsoppgaver selv, være kreativ og komme med forslag. Og du bør også tørre å komme med forslag, fordi det trengs for å skape et miljø hvor folk både skaper og deler idéer.

Hva liker du best med å være kommunikasjonsrådgiver?

– Det jeg liker aller best er å møte mennesker, både mine nærmeste kolleger, men også folk i våre målgrupper, som jeg møter når jeg for eksempel besøker sykehus. Jeg ser hvordan ting foregår der, hvordan de jobber med systemene våre, hvordan de forholder seg til det og hva de tenker om det. Det er veldig viktig fordi her på huset tenker vi på og jobber med datasystemer og løsninger hele tiden, men det gjør man ikke når man jobber på et sykehus. Der tenker man på pasienten og jobben man gjør for de, og da skal datasystemene bare fungere. Det skal være et verktøy. For meg er det er veldig nyttig å være ute jevnlig, og å møte dem som vi jobber for – ansatte på sykehus og pasienter.

Jeg synes også at det er artig å se resultater av jobben, spesielt når man har jobbet med noe, for eksempel en artikkel, over tid. Når den artikkelen blir publisert er det gøy at den får oppmerksomhet du har jobbet for, og å få tilbakemeldinger. For meg er det også viktig at vi har et veldig bra arbeidsmiljø her. Og det har kjempeverdi at man trives der hvor man møtes hver eneste dag.

Hva liker du minst?

– Det som kan være litt utfordrende er at det kan være forskjellig oppfatning av hva kommunikasjon er. Noen tenker at det handler om å komme seg unna journalister, ikke bli stilt til veggs og unngå negativ omtale. Andre tror at kommunikasjonsrådgivere skal utarbeide store kommunikasjonsstrategier og kommunikasjonsplaner. Noen tror at du bare skal skrive innhold på intranett, og noen andre tror at du skal delta i alle møter og komme med kommunikasjonsråd på løpende bånd. Det er utfordrende at man ikke helt har en definisjon på hva kommunikasjon er. Og den definisjonen finnes kanskje ikke, fordi alt varierer fra bedrift til bedrift.

Hvis du er en utålmodig sjel, som jeg kan være, så det er også litt utfordrende når ting tar veldig lang tid. Hvis du jobber i ukevis og månedsvis med noe som du oppfatter at kunne bli løst på en dag, så kan man kjenne at det klør litt i fingrene.

Image

Lisens

1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan endre stilling internt og bli kommunikasjonssjef eller kommunikasjonsleder. Man kan også velge å jobbe i det offentlige, private kommunikasjonsbyrå eller som frilanser. Da jeg studerte journalistikk, hørte jeg at hvis en journalist tar steget fra media over til kommunikasjonsbransjen, så er det løpet kjørt, fordi du har ødelagt all din integritet. Men jeg tror ikke det stemmer lengre, selvfølgelig avhengig av hvor du har jobbet. For eksempel hvis du har jobbet som kommunikasjonsrådgiver for et politisk parti, så blir det litt vanskelig å gå tilbake til å være politisk journalist. Men i andre tilfeller er det ofte mulig, og vi har sett eksempler på at folk har gjort det. Men samtidig ser man at folk går fra journalistbransjen til kommunikasjonsbransjen fordi det er mer bekvemme arbeidstider og det er lettere å kombinere med privatlivet. Lønna er i alle fall ikke dårligere, og det er mange som jobber i det offentlige som kommunikasjonsrådgiver.

Hva tjener man som kommunikasjonsrådgiver?

– Jeg vil tro at man kan ligge på samme lønn som en journalist. Lønna varierer ut fra din erfaring, utdanning, hvordan markedet er på det stedet du bor, og din attraktivitet som arbeidstaker. Jeg ser at lønningene kan variere veldig, men jeg vil tro at 500 000 kroner i året og oppover vil være vanlig. Det kommer veldig an på hvilken bakgrunn man har; hvilken utdanning man har tatt og hvilken erfaring man har opparbeidet seg. Og så må vi alle starte et sted. Du kan ikke forvente å være lønnsledende idet du takker ja til din aller første jobb etter endt utdannelse.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kommunikasjonsrådgiver?

– Jeg tror at sjansene for å få seg jobb som kommunikasjonsrådgiver er ganske gode, hvis du er flink i jobben din. Jeg ser ofte utlysninger for denne type jobb. Det er sjelden at det er strenge krav angående utdanning eller utdanningsnivå. Du må ikke ha mastergrad for å jobbe som kommunikasjonsrådgiver. Hvis du er så heldig at du blir innkalt til intervju, så er ofte hva du kan vise til og hva du har gjort, eller dine tanker om tilnærming til problemstillingen til den jobben du søker om, vel så viktig som utdanning.

Vi ser at det blir flere og flere stillinger som kommunikasjonsrådgiver. Fordi som samfunnet er i dag har man behov for å kommunisere hva man holder på med, av mange ulike grunner, for eksempel når det gjelder stillingsutlysninger og samfunnsoppdrag.